Gå til sidens hovedinnhold

- Stolt av mamma

Sønnen Jo Vestly snakker ut om morens siste minutter.

(SIDE2): Natt til mandag døde hele Norges mormor, Anne-Cath. Vestly, 88 år gammel. Ifølge sønnen, jo Vestly, gikk hun stille bort, uten smerter.

- De siste dagene og denne uken har vært i krisens tegn. Vi mente å forstå at dette var siste kapittel, men det vanskeligste var ikke å vite og aldri få beskjed om hvor langt kapittelet skulle bli. Det er en stor tristhet over oss i dag. Selv om hun ble relativt voksen hadde hun fortjent å få noen år til, sier Vestly til Side2.

Vestly har vært syk i noen år med Alzheimer. For tre uker siden fikk hun brudd på et bekkenben. Dermed endret tilstanden hennes seg betraktelig. Til det verre.

- I koma og pustet tungt
Slik beskriver Jo Vestly morens siste timer.

- Da vi satt ved sengens hennes, jeg og min bror og min kone - så hadde vi ingen kontakt med henne. Hun var i koma og pustet tungt. Hun hadde det nok ikke vondt. Hun var befridd av det gjennom dyktige medarbeidere. Min kone og jeg gikk oss en tur 20 minutter før hun trakk siste pusten, mens min bror satt igjen og holdt henne i hånden. Så fikk vi en telefon om at «nå var det slutt», forteller Vestly.

- De sier litt om hvor tett dette var, ellers hadde vi sittet der med henne. Alle som opplever en slik situasjon vet at dette er kjempesterkt, sier Vestly til Side2.

Side2 fikk intervju med sønnen ved 10-tiden mandag morgen. Da hadde han Jo Vestly ligget nede og hvilt en stund etter en særdeles tøff natt og morgen.

Tre timer tidligere hadde han ringt NTB og fortalt at barneforfatteren som alle vet hvem er, er død.

- Det er nesten ubeskrivelig å forklare hvordan det var. Men vi syntes at vi skyldte offentligheten å si ifra om at dette hadde skjedd. Derfor ringte vi NTB litt før klokken 07. Og et kvarter senere var dette toppoppslaget på alle nettavisene. Så var det tid for både TV2 og NRK. Det er helt klart at min mor hadde en posisjon som var betydelig, sier Vestly.

- Hun lærte oss om mennesker

- Hvordan er det å ha en mor som er elsket av så mange? Hva tror du hun har betydd for det norske folk?

- Det er litt vanskelig å svare for hva hun betød for andre. Men jeg kan bare gjette. Hun har skrevet om forskjellige tidsepoker, og det er jo greit nok. Men det viktigste, tror jeg, er den mellommenneskelige beskrivelsen hun har formidlet. Det at hun har tatt for seg forskjellige typer mennesker, enten det var barn eller voksne. Hun hadde en innlevelse for mange menneskegrupper, og snakket til oss. Hun lærte oss noe om folk, om mennesker, fordi vi kjenner oss så godt igjen i det hun skriver om. Det synes jeg er typisk for henne, sier Vestly.

- Hun hadde alltid en trofast skare i folk som hadde problemer med seg selv. Og hun hadde en egen evne til å skape trygghet i opplevelsen. Vi må ikke få oss til å tro at alt hun skrev var snilt og ufarlig, fordi mye av det hun skriver om er knyttet til angst og bekymring. Men det hun gjør er å peke på måter for oss å komme ut av det på. Og alt dette konfliktstoffet har hun tatt med fra sin egen barndom, forteller sønnen.

Han viser til at Anne-Cath. Vestly selv flyttet syv ganger mens hun gikk på skolen.

- Hun opplevde stadig nye miljøer og følte seg utrygg i det. Og det at hun formidlet videre forskjellige typer situasjoner synes jeg er essensen i forfatterskapets popularitet. Hun skrev om det barn var opptatt av, men som voksne også var opptatt av, fordi de husket hvordan det var å være barn.

- Fikk det ikke til

- Hva var hun mest opptatt av selv den siste tiden?

- De siste årene var preget av at hun ville skrive nye ting, men ikke fikk det til. Både det å forme setninger og bruke tastaturet når hun hadde diagnosen Alzheimer, var nærmest umulig. Men før det, da hun fremdeles skrev, var hun opptatt av hvordan er det var å være barn og ha en far eller mor i fengsel. Hun gikk ganske grundig inn i de problemstillingene. Hun gikk blant annet i fengsel og besøkte fanger, og fikk også venner i fengselet som hun korresponderte med senere. Det gjorde hun alltid da hun ikke hadde førstehåndskunnskaper, hun gjorde grundig research, sier sønnen.

- Finnes det noen nye verk hun har skrevet og som nå vil komme ut i ettertid?

- Ja, det er det nok. Hun hadde mange barnetimeruker i løpet av året i radioen, og skrev mye mer enn det som kom ut på radioen. Derfor finnes det en stor mengde ikke utgitte manuskripter. Når det er sagt så er hennes forfatterskap voluminøst nok, og det skal mye til å passe på dem. Alle forfatterskap har variabel karakter, og det blir nå ettertidens ansvar å dra frem igjen de tingene man mener bør frem, sier jo Vestly.

- Er det noen enkeltfigurer eller enkeltbøker hun dro frem spesielt?

- Hun har alltid vært tydelig på at hun var like glad i alle barna sine, det vil si alle bøkene hun skrev. Hun kunne godt si at hun var glad i mormorskikkelsen, men det betyr ikke forkleinelse for noen av de andre, sier Vestly.

1302

Reklame

Nå: Gjør et kupp på alt du trenger til løpeturen

Kommentarer til denne saken