Alenemoren Judith Johansen (39) fikk for ti år siden fikk store gjeldsproblemer, som følge av at den daværende kjæresten ikke gjorde opp sin del av det felles boliglånet. Johansen gikk til slutt personlig konkurs, og har på det meste hatt fem jobber for å kjempe seg tilbake til økonomisk trygg grunn og ny bolig.

Du kan nemlig risikere å stå ansvarlig for hele gjelden hvis samboeren din ikke klarer sin andel av lånet. 

Forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea er utdannet jurist. Hun har som advokat sett hva slike saker kan føre til når partene ikke har sikret seg gjennom en skriftlig avtale. 

Samboeravtale eller gjeldsfordelingsavtale

På spørsmål om hva som er den største tabben samboere kan gjøre når de tar opp lån sammen, svarer Incedursun:

- Det er selvsagt enklere å få boliglån når man er to, men den største tabben er ikke å skrive en samboeravtale eller avtale en gjeldsfordeling. Poenget er å skape en klarhet når det gjelder nedbetaling av fellesgjeld.

Eksempel på en avtale om gjeldsfordeling kan eksempelvis se slik ut: 

«Undertegnede avtaler med dette at Erik Hansen internt skal være ansvarlig for 70 prosent av gjelden i Bank1, og Kari Olsen skal internt være ansvarlig for 30 prosent av gjelden. Rentene skal også fordeles etter samme brøk.»

- Ta gjerne med hvor mye lånet er på per dags dato, og for all del ikke glem å signér avtalen, råder Incedursun.

Hun sier at partene fint kan skrive en gjeldsavtale i tillegg til en samboeravtale. Gjeldsfordelingen som samboerparet har avtalt, er fullt ut bindende mellom partene.

SETT OPP EN AVTALE: Forbrukerøkonom Derya Incedursun i Nordea har et klart råd til samboere som vil unngå gjeldsfella.

Les også: Anne Birgit og Marius (24) tegnet samboeravtale da de kjøpte hus: - Ville sikre oss begge

Du får ansvaret

- Risikoen med å ta opp felles lån oppstår når samboeren din får økonomiske problemer og ikke klarer å betjene sin andel av lånet. Da faller ansvaret over på deg. Å være medlåntaker innebærer at du har like mye ansvar som partneren for hele lånet, advarer forbrukerøkonomen.

Med andre ord er samboerparet solidarisk ansvarlige for lånet. Det innebærer at banken kan velge hvem av låntakerne som skal innfri gjelden.

Incedursun sier at hvis samboere skal kjøpe bolig sammen og ta opp felles lån, bør de bli enige om hvordan lånekostnadene skal deles internt. Er partene utad solidarisk ansvarlige for hele lånet, men internt seg imellom ansvarlig for én halvpart hver, er det viktig å få dette skriftlig ned i en samboeravtale.

- Hvis man avtaler skriftlig hvordan boliggjelden skal fordeles og en av partene ikke betaler, kan man ved samlivsbrudd kreve den andre parten for dens andel av gjelden.

Les også: Fem norske kvinner deler sine beste økonomitips 

Rettslige skritt

Incedursun sier at hvis den ene parten unnlater å betale, kan man alltid ta rettslig skritt. 

Men, og dette der et stort men: Har du ikke en skriftlig avtale, kan det bli vanskelig å bevise hva som faktisk er avtalt.

Det er også viktig å få dokumentert eierandelen i både kjøpekontrakt og samboeravtale. Da er det på et senere tidspunkt enklere å bevise eierforholdet og gjeldsansvaret.

- Skriv gjerne samboeravtale før boligen overtas. Da slipper dere uenigheter om hva dere faktisk ble enige om senere under forholdet. Avtal også hvordan oppløsningen skal skje ved et eventuelt samlivsbrudd. Dette bør være et tydelig punkt i avtalen, anbefaler juristen.

Vi har en liknende problemstilling ved kausjon: Å garantere for en annens gjeld hvis denne ikke klarer å betale.

Simpel og solidarisk

Simpel kausjon vil si at du som kausjonist stiller noe konkret av betydelig verdi som sikkerhet for lånet. Ofte er dette gjennom pant i fast eiendom, som for eksempel bolig eller hytte. Banken kan ikke stille krav til deg før det er tatt rettslige skritt mot låntakeren.

Men, en solidarisk kausjon/solidarisk ansvar betyr at flere har inngått en kausjonsavtale med banken. For banken er dette en stor fordel.

- I slike tilfeller kan banken rette sitt krav mot hvem den måtte ønske hvis låntaker ikke klarer å betjene lånet, forklarer forbrukerøkonomen.

- Felles for alle typer kausjon er at du blir ansvarlig for låntakers forpliktelser ovenfor banken. Derfor bør tenke deg godt om før du sier ja til å stille som kausjonist. Forskjellen beror på hvilken rett bankene har til å kreve tilbakebetaling av deg.

Klart utgangspunkt

- Hvis et ektepar tar opp lån, hva er den store forskjellen fra samboere?
- Utgangspunktet i loven er klart: Den ene ektefellen kan ikke stifte gjeld som får virkning for den andre. Ektefellene er ansvarlig for den gjelden de selv har stiftet, svarer Incedursun, og fortsetter:

- Erik kan for eksempel ikke stifte gjeld som får virkning for sin ektefelle Kari, selv om hun har nytt godt av midlene som Erik har lånt. Kreditorene til Erik kan da kun ta utlegg i eiendelen hans.

Men loven har også et unntak. Dette gjelder dersom gjelden er tatt opp av den ene for å dekke felles behov. Er midlene brukt på nødvendige utgifter, vil begge ektefellene være solidarisk ansvarlig for gjelden.

Den ene ektefellen kan ikke stifte gjeld som får virkning for den andre. Men loven har også et unntak.

Felleseie

- Videre er hovedregelen i loven at ektepar har felleseie dersom ikke noe annet er avtalt. Det betyr ikke at kreditorene til den ene ektefellen kan ta beslag i ting som den andre ektefellen eier. Det er først ved skilsmisse eller dødsfall at felleseie og gjeld får betydning, sier Incedursun.

- Hvordan går bankene frem ved mislighold av lån?
- Hvis du misligholder et lån, vil du først motta et purregebyr fra banken. Du vil da bli oppfordret til å betale, og som oftest kommer det også forsinkelsesrenter i tillegg.

- Har du fortsatt ikke betalt, vil du få tilsendt et varsel om inkasso. Deretter vil det bli opprettet et inkassokrav. Har du et ubetalt inkassokrav, kan du få betalingsanmerkning, trekk i lønn eller trygd, og i verste fall få tvangssolgt eiendommen. Da får du namsmannen på døra, svarer Incedursun.

Blir registrert i Brønnøysund

Kredittopplysningsbyråene registrerer dine betalingsanmerkninger. Det er blant annet inkassobyråer, namsmenn og Statens innkrevingssentral som melder fra om dette til kredittopplysningsbyråene.

Betalingsanmerkninger som gjeldsordning og utleggspant registreres også hos Brønnøysundregistrene. Judith Johansen fikk klar beskjed av sin bankforbindelse om at hun måtte innfri lånet hvis hun skulle ha noe håp om å få nye lån i banken.

- Hvis du ikke gjør opp gjelden, skal betalingsanmerkningen slettes etter fire år. Skal det registreres en ny betalingsanmerkning for samme krav, må inkassobyråene sette i gang nye rettslige skritt, forklarer Incedursun.

Beholder historikken

Betalingsanmerkninger og heftelser slettes fra offentlige registre når de er gjort opp, men som oftest vil hver enkelt bank fortsatt ha historikken på deg. Bankene ser på historikken til låntakeren når de skal vurdere nye lån. For helt nye kunder har bankene naturlig nok ingen historikk.

- Har du betalingsanmerkninger, vil du med svært lite sannsynlighet få lån. En betalingsanmerkning forteller bankene at du ikke bør få lån fordi du har misligholdt dine regninger, sier Incedursun.