Nylig publiserte Nettavisen artikkelserien Sex og skamliv. I serien har vi snakket med utbrytere fra kristne trossamfunn, blant annet Jehovas vitner og Smiths venner.

Utbryterne vi har snakket med forteller om hvordan de opplevde at seksualitet ble knyttet opp mot skam, og at det å ha sex og utforske normale lyster ble knyttet opp mot synd og lære om helvete.

Du kan lese hele artikkelserien her:

– Absolutt krav

For to år siden var Trettebergstuen stortingsrepresentant og nestleder i Familie– og kulturkomitéen på Stortinget. Hun gjorde det klart at hun var svært kritisk til læren i blant annet Jehovas vitner.

– I dette trossamfunnet, og i mange andre, vokser barn og unge opp og blir lært at de ikke kan være den de er. At de må undertrykke sin legning og at de ikke kan få sine menneskerettigheter ivaretatt fordi de er kvinner, sa Trettebergstuen til NRK.

Hun la til:

– Dette mener jeg staten skal si et kraftig «nei» til, og at vi må stille strengere krav dersom de skal få statsstøtte.

Hun understreket også at de som har levd undertrykt, og så turt å bryte ut av et trossamfunn «fortjener at vi står på deres side».

Videre utdypet hun:

– Alle skal få tro på det de vil, men når staten finansierer trossamfunn må også staten si at likestilling er et absolutt krav for å motta støtte.

Jehovas vitner har blitt forelagt uttalelsene til Trettebergstuen, men har foreløpig ikke kommentert dem.

– Opprørende

I dag er Trettebergstuen kultur- og likestillingsminister. Nettavisen har kontaktet Kulturdepartementet for å få et intervju med Trettebergstuen om temaet. Vi har også sendt over artikkelserien Sex og skamliv. Vi ville blant annet spørre om Arbeiderpartiet nå vil fjerne støtten til Jehovas Vitner.

Departementet har svart med å sende over noen korte sitater fra Trettebergstuen. Her sier hun:

– Det er opprørende å lese om unge mennesker som har blitt syke og fått selvmordstanker som følge av normer og regler i konservative trossamfunn. Trosfrihet er en grunnleggende menneskerett og skal være et personlig og fritt valg.

Videre uttaler hun:

– Den nye tros- og livssynsloven som ble vedtatt i 2019, gir rom for å nekte eller avkorte tilskudd dersom disse samfunnene, eller enkeltpersoner som opptrer på vegne av dem, utøver vold eller tvang, fremsetter trusler, krenker barns rettigheter, bryter lovbestemte diskrimineringsforbud eller på andre måter alvorlig krenker andres rettigheter og friheter. Dette må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle, men regjeringen kommer selvfølgelig til å sikre at lovverket følges opp.

Hun legger til:

– Det er også viktig at det finnes et tilbud for mennesker som går gjennom vanskelige religiøse bruddprosesser.

Videre vises det til barne- og familieminister Kjersti Toppe, som har ansvar for tros- og livssynsfeltet.

Nettavisen har på nytt bedt om en ordentlig intervju med Trettebergstuen, og stilt følgende oppfølgingsspørsmål:

– I opposisjon sa du klart fra om at Jehovas Vitner bør miste statsstøtten. Nå er dere i regjering. Vil du ta initiativ til å få fjernet støtten nå? Eller har Arbeiderpartiet snudd?

Forespørselen om et intervju er ikke besvart, men gjennom kommunikasjonsenheten svarer Trettebergstuen følgende på spørsmålet i en epost:

– Den nye tros- og livssynsloven åpner for å nekte eller avkorte tilskudd til trossamfunn som krenker folks rettigheter og frihet. Jeg synes det er bra at disse bestemmelsene er kommet inn i loven. Det gir tilsynsmyndigheten mulighet for å ilegge sanksjoner og styrker arbeidet med å føre kontroll med trossamfunnene. Mitt syn er ikke endret. Ansvaret for tros- og livssynsloven i regjering ligger i Barne- og familiedepartementet, og oppfølging av loven er deres ansvar.

Du kan lese hele artikkelserien om Sex og skamliv her:

Brøt ut av strenge sex-regimer: –⁠ Brukte over 20 år på å komme i vater

Ansvarlig statsråd vil ikke kommentere

Nettavisen har kontaktet Barne- og familiedepartementet for et intervju med statsråd Kjersti Toppe (Sp). Vi har sendt over artikkelserien Sex og skamliv, og vi la fram Arbeiderpartiets tidligere uttalelser om at støtten til trossamfunn som Jehovas vitner må fjernes.

I eposten til departementet ba vi om et intervju, og spurte:

Er dette en del av den nye regjeringsplattformen? Hva tenker statsråden rundt dette? Vil regjeringen fjerne eller endre støtten til disse trossamfunnene?

Vi fikk svar fra kommunikasjonsrådgiver Sunniva Christophersen Haugen, som skriver:

«Statsråden takker nei til å kommentere saken».


I dokumentet Hurdalsplattformen som regjerningen har publisert på sine nettsider står det ingenting direkte om verken Jehovas vitner eller Smiths venner. Under tittelen «Eit livssynsopent samfunn med respekt for alle» står støtte til trossamfunn omtalt i følgende ordelag:

«Både finansiering av, kontroll med og innsyn i religiøse samfunn er viktige offentlege oppgåver, og det skal stillast krav til trus- og livssynssamfunna om demokrati, openheit og representasjon utan at ein grip inn i trusfridommen».

Videre nevnes det blant annet at regjeringen vil:

«Sikre trus- og livssynssamfunn føreseieleg finansiering, men gjennomgå kriteria for støtte. Samarbeide med trus- og livssynssamfunn om å styrkje integreringa, betre likestillinga og auke kunnskapen om norsk lov i livssynsfeltet».

Nettavisen har spurt departementet hvor mye statsstøtte Johovas vitner og Smiths venner får. For 2021 viser de til regjeringens oversikt over antall tilskuddstellende medlemmer i tros- og livssynssamfunn. Det opplyses at satsen per medlem er 1.310 kroner.

Med 12.686 medlemmer i Jehovas vitner blir statsstøtten 16.618.660 kroner i 2021. Smiths venner har 8.868 medlemmer og får med den samme beregningen 11.617.080 kroner i statsstøtte i 2021.

– Overhodet ikke greit

Hjelpekilden er en frivillig organisasjon som bistår mennesker med bakgrunn fra lukkede eller strenge religiøse miljøer.

Daglig leder Hilde Langvann sier de får rundt 500 henvendelser i året.

I enkelte kristne samfunn, som Jehovas vitner, kan man bli utstøtt når man bryter ut. Ellers kan det være andre grunner til at man trenger et nytt nettverk.

– Her får de mulighet til å snakke med andre som har gått gjennom det samme. Det er ofte veldig nyttig å få snakket med andre med lik bakgrunn, sier Langvann.

Hun forteller at mange medlemmer i Hjelpekilden med bakgrunn fra Jehovas Vitner er svært kritisk til at trossamfunnet får statsstøtte.

– De reagerer på at den norske stat skal finansiere et trossamfunn som de selv følte seg krenket og kontrollert i. Det føles sårt at de skal få statsstøtte samtidig som de selv opplevde ikke å få noe hjelp fra det offentlige. Det forsterker følelsen av ikke å bli sett og hørt, sier hun.

Langvann mener det også er et paradoks at Hjelpekilden ikke får statsstøtte, mens trossamfunn som Jehovas vitner får det.

– Dette er overhodet ikke greit, men jeg mener likevel ikke at Jehovas vitner bør miste statsstøtten, sier hun.

Langvann mener støtten er hensiktsmessig fordi den gir mulighet for dialog og innsyn i miljøene.

– Hvis de mister statsstøtten er jeg redd trossamfunnene kan bli enda mer lukket og barns rettigheter enda mer utfordret, sier hun.

Langvann understreker samtidig at hun mener det bør stilles flere krav fra statens side. Blant annet at de i sin årlige rapport til myndighetene bør fortelle hva de har gjort for å sikre barns rettigheter og skape mer likestilling.

– Disse kravene er i dag alt for vage, framholder Langvann.

Jehovas vitner er blitt forelagt uttalelsene til Trettebergstuen og Langvann, men har foreløpig ikke kommentert dem.