Denne uken samles store deler av eliten fra norsk politikk, samfunn og næringsliv på Sørlandet for å utveksle ideer, debattere og ikke minst for å se og bli sett.

Arendalsuka blir gjerne omtalt som «demokratiets dansegulv», men den politiske festivalen er også en arena for uønskede elementer.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) anser etterretningstrusselen under Arendalsuka for å være høy, og forventer at arrangementet vil kunne bli brukt som en mulig rekrutteringsarena for fremmede makters etterretningstjenester.

– PST vurderer etterretningstrusselen for å være høy, og vi forventer at personer som jobber for utenlandske etterretningstjenester vil være til stede under Arendalsuka og forsøke å tilnærme seg personer, sier avdelingsdirektør i PST, Inger Haugland, til Nettavisen.

Les også: Utredning advarer mot å stramme inn ytringsfriheten

– Et egnet sted for å knytte første kontakt

PST legger ikke skjul på at Arendalsuka er et av årets mest attraktive arrangementer for fremmede makters etterretningstjenester.

– Arendalsuka samler en rekke personer med tilgang til skjermingsverdig informasjon og personer som har eller kan få posisjoner som er interessante for utenlandske etterretningstjenester. Personer som jobber for utenlandske etterretningstjenester opererer i et langsiktig perspektiv, og Arendalsuka kan være et egnet sted for å knytte første kontakt med en potensiell kilde, sier Haugland.

– En spion vil da forsøke å etablere en faglig og vennskapelig relasjon. Det kan være en hyggelig tilnærming hvor spionen forsøker å kartlegge hva slags tilgang en potensiell kilde har og hva slags nettverk vedkommende har, og så over tid bygge en relasjon som kan utvikle seg til et avhengighetsforhold, sier hun.

Russland og Kina

PST skriver i Nasjonal trusselvurdering 2022 at flere lands etterretningstjenester opererer på norsk jord, og at det er russisk og kinesisk virksomhet som utgjør den største etterretningstrusselen.

– Vi har tidligere pekt på både Russland og Kina, som det også er aktuelt å trekke fram i denne sammenheng. Men det er også andre land som vi mener er aktive i Norge, sier Haugland.

Det spente geopolitiske utviklingen i verden har ført til økt etterretningstrussel mot Norge. PST kom med en ny vurdering om økt etterretningstrussel fra Russland drøyt tre uker etter at president Vladimir Putin beordret invasjonen av Ukraina i slutten av februar.

«To viktige premisser for vurderingen er hva Russland har å vinne og hva de har å tape på ulike etterretningsaktiviteter i Norge. Krigen i Ukraina endrer begge disse premissene. Trusselen er dermed en annen nå på flere områder enn den var da PST la frem Nasjonal trusselvurdering tidligere i år,» skrev PST i sin nye vurdering.

– Hvilke forholdsregler bør en ta for å unngå å havne i en situasjon der en kan blir forsøkt rekruttert?

– Vi tenker at det å ha en viss bevissthet om at dette er en aktivitet som utøves i Norge, i seg selv er et godt tiltak. Men vi vil ikke at folk skal bli paranoide. Og det er for så vidt ikke farlig at noen blir kontaktet av en representant fra en fremmed etterretningstjeneste, men relasjonen kan utvikle seg over tid til å bli et avhengighetsforhold som det er vanskelig å komme seg ut av, sier Haugland.

Les også: Har fått gode og dårlige nyheter: Legene stoppet Shabanas hjemreise

– Følger opp så godt vi kan

Næringslivets sikkerhetsråd (NSR) er en medlemsorganisasjon som arbeider for å forebygge og bekjempe hele bredden av sikkerhetstrusler mot det norske næringslivet. Organisasjonen (som er stiftet av blant annet NHO, Virke og Finans Norge) bidrar til å gjøre næringslivet bedre rustet til å vurdere risiko og motstå aktuelle sikkerhetstrusler.

Direktør Odin Johannessen, som selv er til stede under Arendalsuka, er godt kjent med etterretningstrusselen.

– Vi leser PSTs trusselvurderinger og følger opp så godt vi kan med konkrete tiltak. Det er ikke forbudt å være nysgjerrig, innhente informasjon eller å snakke med noen. Men det er viktig å vite at denne aktiviteten pågår, og vit at noen kan være ute etter den informasjonen du besitter. Tenk nøye gjennom hvilken informasjon som er riktig å formidle videre og hvilken informasjon en ikke bør formidle, sier Johannessen til Nettavisen.

– Arendalsuka er en kontaktarena hvor det kan oppstå en første kontakt som det kan bygges videre på. Det bør man være bevisst på. Jeg vil ikke advare noen mot å delta på noe som helst, men tenk over at du møter fryktelig mange folk her, og kanskje ikke alle du møter er den de gir seg ut for å være. Det kan hende de har en annen hensikt med kontakten eller møtet, sier han.

Les også: Røde Kors-sjefen om en ny flyktningstrøm fra Ukraina: – Kan bli verre

Johannessen sier at ansvaret for forebyggende tiltak mot etterretningstrusler, ligger hos den enkelte virksomhet.

– Det foreligger ingen sentrale krav eller mal om dette. Hver enkelt virksomhet bør ha egne rutiner på hvordan en håndterer og eventuelt varsler om en mistenkelig tilnærming, og om man eventuelt skal varsle politiet eller PST, slik at de får informasjon om hva som har skjedd, sier han.

Spionenes målgruppe

Målgruppen til utenlandske etterretningstjenester kan blant annet være personer med tilknytning til forskings- og næringsmiljøer innen forsvar, helse og maritim teknologi.

Personer tilknyttet virksomheter innen norsk forsvars-, utenriks- og sikkerhetspolitikk eller petroleumssektoren anses også som en potensiell målgruppe.

– Det trenger ikke nødvendigvis å være en person som har tilgang til sikkerhetsgradert eller sensitiv informasjon i dag, men personer som en kan se for seg vil komme i en slik posisjon senere. Det kan også være personer som har et nettverk bestående av personer med tilgang på sensitiv informasjon, sier Haugland.

– Vi tenker at utenlandske spioner er interessert i hemmelig informasjon som er gradert etter sikkerhetsloven. Men de kan også være interessert i tilgang til offentlige registre som ikke er gradert. Det kan for eksempel være interessant for en utenlandsk etterretningstjeneste å ha en kontakt som kan slå opp i norske offentlige registre, sier hun.

Les også: Rødt-profilene bekrefter forhold

– Bruker store ressurser

PST skriver i Trusselvurderingen 2022 at enkelte utenlandske etterretningstjenester bruker store ressurser på å rekruttere menneskelige kilder i Norge.

«Særlig russiske tjenester prioriterer rekruttering av personer i Norge. Dette gjør de blant annet ved hjelp av etterretningsoffiserer som har en dekkstilling ved den russiske ambassaden i Oslo. De utfører etterretningsaktivitet i Norge med diplomatiske privilegier og immunitet,» lyder Trusselvurderingen.

– Hva kjennetegner en typisk spion?

– Det er et bredt spekter. Noen vil kunne være åpne om at de jobber ved en ambassade, mens noen vil oppgi at de har en tilknytning til for eksempel en utdanningsinstitusjon eller næringsinstitusjon. Det mest vanlige er en person som tilkjennegir å ha tilknytning til et annet land, sier Haugland.

– Dette er profesjonelle aktører som er godt trent i det de gjør, påpeker hun.

Utsatte bransjer

NSR-direktøren sier det er en rekke sektorer som er utsatt for fremmede makters etterretningsaktivitet.

– Det kan være petroleumssektoren, forsvarsindustrien, høyskoler og universiteter hvor kunnskap bygges, matvarebransjen, finans og ekom (elektroniske kommunikasjonstjenester). Alle bransjene som er nevnt i trusselvurderingene til Etterretningstjenesten, PST og Nasjonal Sikkerhetsmyndighet bør være ekstra årvåken, sier Johannessen.

Equinor er det største selskapet i den norske petroleumssektoren. Selskapet ønsker imidlertid ikke å avsløre hvilke sikkerhetstiltak de eventuelt iverksetter i forbindelse med etterretningstrusselen under Arendalsuka.

– Vi følger kontinuerlig med, vurderer trusselbildet og gjør forebyggende tiltak. Av sikkerhetshensyn går vi ikke inn i detaljene på disse tiltakene, sier informasjonsdirektør Sissel Rinde i Equinor i en uttalelse til Nettavisen.

Penger, politisk ideologi og ego

Det engelske begrepet MICE er et begrep som går igjen i fiksjonen, og er en forkortelse for en gruppe virkemidler som benyttes av etterretningsoffiserer til å rekruttere menneskelige kilder - Money (penger), ideology (ideologi), coercion/compromise (tvang, utpressing) og ego. Virkemidlene appellerer til personens motiver - enten det er penger, politisk ideologi eller egoet.

– Den modusen gjelder nok fortsatt. Det kan også være personer som for så vidt ikke treffer noen av de faktorene, men som kanskje litt naivt kan gå inn i en relasjon hvor en kanskje litt uforvarende har endt opp med å gi litt mer informasjon enn man burde. Det kan da bli vanskelig å komme seg ut av en sånn relasjon, sier Haugland.

Økning i antall spioner i Europa

En svensk studie har gjort et forsøk på å kartlegge spionvirksomheten i Europa. Studien «Espionage by Europeans 2010–2021» konkluderer med at trusselen fra spioner har økt i Europa de siste årene. Forskerne Michael Jonsson og Jakob Gustafsson har analysert kjente tilfeller av spionasje – både arrestasjoner og dommer - i Europa i tidsperioden 2010 til 2021.

Forskerne har påvist at det dreier seg om 62 individer, hvorav 42 tilfeller endte med domfellelser for spionasje. Jonsson sier til svenske Forskning.se at dette er «toppen av isfjellet».

– Vi har valgt å bruke åpne kilder, hovedsakelig avisartikler, for å slippe diskusjonen om det handler om virkelige spioner eller ikke, sier han til Forskning.se.

Studien viser også at det er Russland som står bak en stor majoritet av de kartlagte spiontilfellene i Europa det siste tiåret.

I april måned ble tre russiske diplomater ved den russiske ambassaden i Oslo utvist fra Norge.

– Diplomater er her for å utøve diplomatisk arbeid. Vi har besluttet å utvise disse tre russiske diplomatene som ikke har utøvet aktivitet i tråd med diplomatisk arbeid. Det betyr at de har gjort ting vi ikke ønsker å se i Norge, sa statsminister Jonas Gahr Støre til NTB den gang.

Russland svarte med å utvise tre norske diplomater tre uker senere.