Gå til sidens hovedinnhold

- Ap vil gjøre det bedre etter terrorangrepet

Men også andre partier kan spise av kaka dersom velgerne nå virkelig strømmer til urnene.

Etter at 77 personer ble drept på Utøya og i regjeringskvartalet i Oslo, ble partilederne enige om å utsette valgkampen til midten av august.

Mandag ble de enige om en felles startdato, lørdag 13. august klokka 12.

- Jeg tror alle nå er opptatt av at det skal bli en verdig ramme rundt en viktig valgkamp, sa Frp-leder Siv Jensen til Nettavisen mandag.

SIV JENSEN: - Det føles godt å bare gå rundt og klemme

- Markedsføringskampanje
Valgforsker Frank Aarebrot sier han tror på politikerne når de sier at det vil bli mindre personangrep og mer verdighet i valgkampen.

- Jeg tror politikerne er veldig opptatt av at de skal få fram de politiske forskjellene mellom partiene, men at de vil gjøre det med en nedtonet retorikk, sier Aarebrot til Nettavisen.

Aarebrot tror partiene vil bli mer opptatt av å snakke om egen politikk enn det vi har sett tidligere.

- Jeg tror du vil få en valgkamp som ligner mer på en markedsføringskampanje enn en valgkamp, at de vil snakke mer om egen politikk enn å angripe motstanderen, sier han.

Men noen angrep vil nok likevel komme, tror professoren i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen.

- Det blir nok veldig lite angrep på motstandere fra partilederne, men lokalt vil det nok skje ved at for eksempel Frp kritiserer Høyre for å bygge kulturhus i stedet for lokalsykehus. Det blir nok angrep på motstandere via sak, sier Aarebrot.

- En valgkamp slik de ønsker
Han sier statsminister Jens Stoltenberg vil konsentrere seg om Aps kjernesaker, og Erna Solberg om Høyres kjernesaker.

- Nå får du kanskje en valgkamp som ligner den politikerne i årevis har hevdet at de ønsker, med mindre personangrep, sier Aarebrot.

Av temaer tror han innvandrings- og integreringsdebatten vil endre mest karakter etter det som har skjedd.

- Innvandrings- og integreringsdebatten vil bli veldig neddempet. De vil ikke bidra til å støtte terroristens verdenssyn. Vi vil nok se en annen type argumenter, sier valgforskeren.

LES OGSÅ: Ingen valgkamp før i midten av august

- Ap vil få sympatistemmer
Som flere meningsmålinger har vist etter terrorangrepet, får Arbeiderpartiet en svært høy oppslutning, over 40 prosent på enkelte av målingene.

- Vi har jo sett en umiddelbar effekt på de meningsmålingene som har vært. Det er en sympatieffekt for Arbeiderpartiet. Spørsmålet er om dette vil vare fram til valgdagen, sier Aarebrot.

Han tror Arbeiderpartiet vil gjøre et bra valg, men sier det er vanskelig å spå eksakt hvor stor oppslutning de vil få.

- Min tro er at man vil finne en slik effekt på valgdagen. Jeg tror at Arbeiderpartiet vil gjøre det noe bedre enn de ellers ville ha gjort, sier han til Nettavisen.

Aarebrot påpeker at det nå er Arbeiderpartiet og Høyre som har den største lojaliteten i befolkningen, men at dette kan endre seg fram mot valget.

- Høyre var jo mobilisert allerede før dette skjedde, mens Arbeiderpartiet er jo blitt fullmobilisert nå. Men hvis det blir en ekstremt høy valgdeltakelse, og alle de andre partiene mobiliserer som Høyre og Ap, vil jo det modifisere Høyre og Aps stilling. Vi ser jo nå at Høyre går tilbake, ikke fordi de har gjort det dårligere, men fordi Ap har mobilisert, sier han.

Han tror Høyre kan komme til å gjøre det noe dårligere enn de ellers ville ha gjort det, men ikke fordi færre vil stemme på dem, men fordi andre partier nå også vil mobilisere flere velgere.

Aarebrot påpeker samtidig at Arbeiderpartiet også før massedrapene på AUF-medlemmene hadde en svak framgang på meningsmålingene.

- Patriotisme ved å stemme
Ved forrige kommune- og fylkestingsvalg var oppslutningen om valget på bare 61,7 prosent. Men i en meningsmåling Synovate har gjort for Dagbladet svarer 81 prosent at de vil stemme nå etter terrorangrepet.

- Det kommer nok til å bli en slags patriotisme ved å stemme, sier Aarebrot.

I en måling TNS Gallup har utført for TV 2, kommer det fram at åtte prosent av Høyre-velgerne fra 2009 fortsatt er usikre på hva de skal stemme. Tilsvarende tall for Arbeiderpartiet er 10 prosent. Men alle de andre partiene har flere usikre velgere: Frp (15), KrF (17), Sp (15), SV (14).

- De andre partiene har flere usikre velgere, og de usikre velgerne er de som tradisjonelt er lettest å remobilisere i en valgkamp. Så skulle valgdeltakelsen komme opp i 80 prosent, er det de partiene som allerede har fullmobilisert som har minst å trekke ut. Da har Arbeiderpartiet og Høyre en mindre fiskedam, sier han.

Det som likevel er det sikreste å spå, er at hjemmesitterpartiet blir de store taperne, mener Aarebrot.

- Jeg er overbevist om at hjemmesitterpartiet blir en taper ved dette valget. Jeg tror det sikreste å spå er at valgdeltakelsen blir høyere, sier han.

- Glad for kort valgkamp
- Hva tenker du om at valgkampen vil vare i bare fire uker?

- Jeg tror det er riktig av politikerne å forkorte valgkampen i år. Det måtte de nesten gjøre. De kunne jo utsatt valget tilsvarende, men det tillater ikke loven i Norge, og det å endre valgloven før et valg er en uting, sier Aarebrot.

Han er likevel ikke glad for korte valgkamper, slik de alltid er i Norge, selv når valgkampen starter i slutten av juli.

- Mange sier de er lei av valgkampen til tross for at vi har en kort valgkamp i Norge. Jeg tror valgkampen blir for intens når den er så kort. Du blir teppebombet av politiske debatter. Hadde du hatt en dobbelt så lang valgkamp ville du fått mindre intensitet og folk ville fått mer tid til å tenke seg om, sier han, og legger til:

- Men i år tror jeg folk vil være glad for at valgkampen ikke varer så lenge.

Men en kort valgkamp, betyr større utfordringer for de små partiene.

- Når du får korte og intense valgkamper så kommer alle med utspill og utspillene vil slå hverandre i hjel. Det blir da en veldig stor utfordring for et lite parti å skulle markere seg i det store spillet, sier Aarebrot.

Kommentarer til denne saken