Arbeidsgiver kan trekke deg i lønn dersom du sitter askefast og ikke kommer deg på jobb. Det sier advokat Erik Aagaard i NHO til NA24.
- Det er arbeidstakers ansvar å nå frem til arbeidsstedet, selv ved ekstraordinære forhold som vi opplever nå, sier Aagaard og minner også om plikten den enkelte har til å hurtig melde fra hvis man blir forhindret fra å møte på jobb.
- Så ansatte som sitter fast på grunn av flyforbudet kan bli trukket i lønn?
- Ja, arbeidsgiver har ikke plikt til betale lønn dersom den ansatte ikke er på jobb, sier han.
Jus én ting - praksis en annen
Aagaard understreker at betraktninger er rent juridiske.
- Jeg sier ikke at arbeidsgivere rundt om i landet faktisk vil trekke folk i lønn. Ansatte som sitter askefast er jo uforskyldte i det som skjer. Arbeidsgiver kan derfor ikke bebreide, eller straffe, den ansatte i noen form, understreker Aagard.
Ifølge NHO-advokaten er temaet med ansatte som ikke møter på jobb noe NHO har diskutert med LO i forbindelse med vinterens NSB-kaos.
- Konklusjonene vi kom til da, er de samme som gjelder nå, altså at det er arbeidstaker som bærer risikoen ved å komme seg til arbeidsstedet, sier han.
Kan permittere med to dagers varsel
NHO har også vurdert permitteringsreglene i forbindelse med askekaoset:
«Arbeidsgivere som blir rammet av flystoppen som følge av vulkanutbruddet på Island har mulighet til å permittere ansatte som ikke kan beskjeftiges på en økonomisk forsvarlig måte.
Permitteringsvarsel kan ved naturkatastrofer komme med to dagers varsel.
Reglene om forutgående drøftelse må overholdes. Dersom det ikke oppnås enighet med tillitsvalgte om en annen praktisk måte å varsle den enkelte på, for eksempel ved oppslag, via e-post eller sms, må den enkelte gis et skriftlig varsel» skriver NHO på sine nettsider.
Finner løsninger
Informasjonssjef i LO, Jenny Ann Hammerø, tror ikke askeskyen vil skape konflikter mellom ansatte og arbeidsgivere.
- I slike situasjoner samarbeider både ansatte og sjefer om å finne løsninger begge parter er fornøyd med, sier Hammerø til NA24.
Hun beklager at hun ikke får gitt utfyllende svar på alle NA24s spørsmål.
- Jeg har prøvd å formidle spørsmålene til vår nestleder i juridisk avdeling, Haåkon Angell, men han sitter, hold deg fast, askefast i Europa et eller annet sted, opplyser Hammerø.
Snille arbeidsgivere
YS-leder Tore Eugen Kvalheim oppfordrer arbeidsgiverne til å være snille.
- I den ekstraordinære situasjonen vi er i nå, vil YS oppfordre arbeidsgiverne til å være rause overfor arbeidstagerne, melder YS-lederen.
Han melder at det i utgangspunktet er arbeidstagernes ansvar dersom han eller hun ikke kommer seg tilbake på jobb etter endt ferie på grunn av det stengte luftrommet. Arbeidsgiver er kun pliktig til å gi lønn dersom arbeidstager jobber. Noen vil ha yrker som gjør at de kan jobbe der de er. Da vil situasjonen være enklere. Dersom man har en jobb som krever at man er fysisk tilstede, er utfordringen større.
- Vi håper at arbeidsgiver skjønner at det tar mye lenger tid å bevege seg hjem fra ferie på landjorda enn i lufta nå når flyene stort sett ikke går. Vis raushet og ikke gi trekk i lønn mens arbeidstager finner alternative hjemreiseløsninger. Retur fra jobboppdrag ute som nå tar lenger tid, tar jeg som selvsagt at arbeidsgiver ikke trekker i lønn for, sier YS-lederen i meldingen.
Jens beholder lønna
Ifølge Statsministerens kontor (SMK) skulle Stoltenberg ha returnert til Oslo fra New York torsdag morgen. Først lørdag kveld kom han hjem etter å ha vært innom Madrid, Basel og Hamburg. Fra Basel til Norge gikk turen med bil.
- Stoltenberg blir vel neppe trukket i lønn antar jeg?
- Hehe, nei. Statsministeren bruker tiden effektivt og jobber når han er ute og reiser, også de dagene han har sittet askefast, sier kommunikasjonssjef Trude Måseide ved SMK.
Selv om Stoltenberg formelt er ansatt ved SMK, gjelder ikke vanlig regler for politisk valgte ansatte.
- Det er flere deler av arbeidstakerreglementet som Stoltenberg og andre politisk ansatte er unntatt fra, sier Måseide og viser til Politisk Håndbok på SMKs nettsider.
To dager frist
I Hovedavtalen mellom YS og NHO kapittel 8 fastsettes det en kortere frist for permittering som følge av «force majeure». Vanligvis er det 14 dagers frist for permittering, men i slike tilfeller bare to dager. Samme regler anses å gjelde over alt hvor det ikke er avtalt noe annet.
Etter lov om lønnsplikt under permittering, har arbeidsgiver plikt til å betale lønn de fem første dagene. Deretter kan man melde seg ledig og søke dagpenger under arbeidsløshet, som vil bli utbetalt etter en venteperiode på tre dager. Det betyr at den enkelte må forholde seg til følgende:
* To dager varslingsfrist full lønn
* Fem dager arbeidsgiverperiode full lønn
* Tre dagers ventetid ingen lønn
* Arbeidsledighetstrygd cirka 60 prosent av lønn