Gå til sidens hovedinnhold

Atomkraft? OK da!

I dag er det 20 år siden Tsjernobyl-katastrofen parkerte kjernekraftbransjen på et blindspor. Nå må atomkraft vurderes på nytt, skriver NA24s kommentator.

(NA24 KOMMENTAR): 26. april 1986 startet det som ble tidenes desidert verste atomkraftulykke, da Tsjernobyl-reaktoren i Ukraina kom ut av kontroll. Hvor mange som døde er foreløpig umulig å si, siden vi vil leve med ettervirkningene i lang tid. Statistikken er også svært omstridt, men de fleste er enige om at mange, mange tusen dødsfall skyldes katastrofen i Tsjernobyl.

Tsjernobyl kom syv år etter en nesten-katastrofe ved atomkraftverket Three Mile Island i USA, og så lenge ut til å ha gitt dødsstøtet til en allerede upopulær og lite lønnsom bransje. I årene etter Tsjernobyl ble det praktisk talt ikke bygd nye atomkraftverk. Sverige bestemte seg for å avvikle sine atomkraftverk. Det så ut som et ganske enkelt valg så lenge oljeprisen var moderat og vannkraften rikelig.

Miljøvernere var nok ganske sikre på at denne seieren var vunnet for godt og la jakkemerkene med «Atomkraft? Nei takk» i en skuff.

Klart for omkamp
Nå bør de grave frem merkene igjen, for atomkraft er på vei tilbake for fullt.

Grunnene er flere: Den kraftige globale veksten, spesielt i Kina, øker verdens energibehov raskere enn de fleste hadde trodd. Dette har så medvirket til at oljeprisen, som var nede i 10 dollar i 1999, nå er over 70 dollar. Prisene på gass, kraft og kull og har også steget markant.

Nye kilder som sol- og vindenergi monner ikke i en slik grad at de forhindrer oppgangen i energiprisene.

Dessuten har miljøspørsmålet blitt mer komplisert enn før, for nå har global oppvarming på grunn av utslipp av klimagasser fra forbrenning av olje, kull og gass kommet i fokus som det kanskje viktigste miljøspørsmålet. Og her har atomkraft en fordel i og med at kraftverkene ikke slipper ut klimagasser. Dette har ført til splittelse i miljøbevegelsen, der et mindretall nå mener atomkraft er bedre enn alternativene.

Når det nå er innført utslippskvoter for klimagasser, får verdens 443 kjernekraftverk dessuten bedre konkurransekraft.

Teknologien har gjort store fremskritt siden Tsjernobyl, og mange mener den vil ta nye, lange skritt, og til og med at Norge kan spille en rolle her.

Politisk ser man en gradvis endring. I Storbritannia vurderer man nå å legge om energipolitikken og bygge nye atomkraftverk. I Sverige mente tidligere et flertall av befolkningen at man skulle avvikle atomkraften. Nå mener flertallet man bør beholde denne energikilden. Finland bygger nå landets femte kjernekraftverk, og flertallet av befolkningen vil bygge ett til.

Til og med i Tyskland, hvor partiet De Grønne har sittet i regjeringen, og man har vedtatt å fase ut atomkraften innen 2020, har kratig oppgang i energiprisene satt i gang debatten på nytt.

Energitørst i Asia
Men det viktigste er ikke rike, europeiske land. Poenget er Asia, og etter hvert trolig Afrika.

Kina planlegger en rekke atomkraftverk, samtidig som det bygges ut store vannkraftverk og statlige oljeselskaper er på internasjonale oppkjøpsraid. De politiske lederne ser at dersom de skal levere den forventede velstandsøkningen til 1,3 milliarder innbyggere, vil det kreves enorme mengder energi.

I dag er det bare deler av Kina som for alvor har opplevd økonomisk velstand, og dette skaper åpenbart fare for sosial uro. Hvis det kinesiske regimet blir stilt overfor valget mellom kjernekraft på den ene siden og en tilgtagende energimangel på den andre, er det liten tvil om hva valget blir.

Atomkraft har utvilsomt problematiske sider, ikke minst i ustabile land hvor opprør og regimeskifter kan sette sikkerheten i fare. Og en ny katastrofe vil uten tvil kunne endre dagens positive trend for kjernekraftbransjen.

Spørsmålet er imidlertid om det realistisk sett finnes fornuftige alternativer i overskuelig fremtid. Mye tyder på at vi motstrebende må si OK da til atomkraft, i stedet for nei takk.

Are Slettaner tidligere redaktør i TV 2 Nettavisens økonomiseksjon og iMarkedet.no. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet kommentarartikler. Her kan du lese de siste dagenes kommentarer:
Vive la différence!
Svenskevits i kraftmarkedet
Er de rødgrønne bra for børsen?
Kan ikke bli verre enn Berlusconi
Hurra for oljefondet!
Selg SAS!

Kommentarer til denne saken