Gå til sidens hovedinnhold

- Barneombudet er språkversting

Direktør Ottar Grepstad i Nynorsk kultursentrum utnevner barneombudet til en av ti språkverstinger.

Etter oppfordring fra Nynorsk kultursentrum gikk Språkrådet 173 statlige nettsteder etter sømmene og undersøkte om nettstedene holdt seg til reglene. Blant dem var barneombudets.

Kun 12 av 173 nettesteder hadde om lag 25 prosent av dokumentene på nynorsk, slik de er forpliktet til etter retningslinjer i Kulturmeldingen og språkloven, går det fram av Nynorsk faktabok 2005. Det vil si at nær 80 prosent av de undersøkte nettstedene bryter med reglene om det norske språket.

- Forstemmende
- Det er forstemmende å se at norsk statsforvaltning er på kollisjonskurs med Stortinget i sin språkpolitiske praksis, sier direktør Ottar Grepstad i Nynorsk kultursentrum i en pressemelding.

Han viser til at de som får statlige tilskudd på 100.000 kroner eller mer skal melde tilbake at pengene har blitt brukt slik myndighetene har forutsett.

- Norsk statsforvaltning svir av titalls millioner kroner på nettstedene sine uten at det får konsekvenser når det gjelder hvilke språklige forutsetninger storting og regjering har satt for pengebruken, sier han.

Ti verstinger
Grepstad har utnevnt sjefene for ti av statsforvaltningene som språkverstinger, deriblant forsvarssjefen, arbeidsdirektøren, barneombudet og direktøren ved det nye Nasjonalmuseet for kunst.

Knut Haanes, nestleder Barneombudet, avviser konsekvent at Barneombudet er noen språkversting.

- Barneombudet har virkelig gjort og gjør en innsats for å få opp nynorskprosenten vår på nettsidene, noe vi også har fått skryt for fra Språkrådet. Vi oversetter blant annet nyhetsbrevet vårt til nynorsk, men vi prioriterer ikke å oversette gamle, store rapporter, sier Haanes til TV 2 Nettavisen.

Haanes stiller spørsmålstegn ved Språkrådets metode for den nevnte undersøkelsen.

- Når Språkrådet søker på ordet «ikke» og «ikkje» på Google, får de 5000 treff på «ikke» og 89 på «ikkje på våre sider. Men de sammenligner oss med Bunad og folkedraktforbudet som har 5 treff på «ikkje», og 3 på «ikke», og mener at de har bedre nynorsk på sine sider enn oss. Det er for meg en kaotisk metode som ikke har mye med måling av kvalitet å gjøre, sier Haanes.

Engelsk foran nynorsk
Undersøkelsen viste blant annet at 64 prosent (110 nettsteder) av nettstedene ga brukerne muligheten til å velge engelsk språk, men kun 16 nettsteder kunne man velge nynorsk eller bokmål. På 49 av nettstedene var mindre enn 1 prosent av dokumentene på nynorsk. 16 av de statlige nettstedene hadde ikke dokumenter på nynorsk da undersøkelsen ble gjennomført.

Reglene for bruk av nynorsk og bokmål er fastsatt i stortingsmelding nr 9 (01/02) og stortingsmelding 48 (02/03). For statsorgan innebærer det at enten tekster som organet lager finnes i begge målformer slik at en skal kunne velge målform, eller at en fjerdedel av tekstene er på nynorsk dersom flertallet er på bokmål..

Reklame

Best i test: Maskinene som gir deg sunnere frityrmat

Kommentarer til denne saken