Som NA24 skrev i artikkelen ”Slik rundlurte Behring Breivik norske banker” befant massemorder Anders Behring Breivik seg i en knipe for knappe to år siden. Han trengte påfyll av penger for å kunne fullføre sin grusomme plan.

Løsningen ble kredittkort. Han sendte totalt 16 kredittkortsøknader og fikk innvilget ni. Det fremgår av Behring Breiviks manifest at han produserte fiktiv dokumentasjon av inntekt for å få innvilget søknadene.

Viser til taushetsplikt
NA24 har spurt landets største banker og kredittkortutstedere om de ga kreditt til massemorderen og om de i tilfelle har oppfylt lover og regler i kredittlovgivningen.

Kun en av de ni finansinstitusjonene som fikk spørsmål svarer på om de utstedte kredittkort til siktede.

- Normalt sett gir vi aldri opplysninger om kundeforhold. Der er vi styrt av loven. Likevel kan vi avkrefte at Breivik hadde et kundeforhold hos oss, sier konserndirektør kommunikasjon i Sparebank 1 SR Bank Thor-Christian Haugland til NA24.

De resterende fire svarene NA24 har mottatt lyder omtrent som følger:

- Vi har forståelse for at spørsmålene stilles, men til tross for den ekstraordinære situasjonen velger vi også i denne saken å følge gjeldene regelverk. Våre kundeforhold er underlagt taushetsplikt og derfor kan vi hverken bekrefte eller avkrefte om Anders Behring Breivik var kredittkortkunde hos oss, sier fire banker til NA24.

Under politietterforskning
Konstituert direktør i Finanstilsynet Emil R. Steffensen forstår at majoriteten av bankene ikke ønsker å svare.

- Denne saken er meget spesiell og finansinstitusjonene har taushetsplikt. For var del kan jeg si at tilsynet ikke kommenterer saken så lenge den er under politiettforskning. Når det gelder spørsmålet om bankene som har innvilget kreditt til Behring Breivik har fulgt kredittlovgivningen må det vente, sier Steffensen til NA24.

Han understreker at vilkåret for å gi kreditt er at banken eller kredittkortselskapet har foretatt en forsvarlig kredittvurdering av søker.

Kan be om innsyn
- Jeg vil anta at loven er fulgt, men selvfølgelig, dersom det blir aktuelt har tilsynet anledning til å kreve fullt innsyn i enkeltsaker fra finansinstitusjoner som er underlag tilsyn, sier Steffensen og tillegger:

- Dersom ett innsyn blir aktuelt, gjør taushetsplikten at opplysningene om kundeforhold ikke vil bli tilgjengelig for media eller offentligheten. En eventuell kritikk for svak kredittbehandling vil imidlertid bli tilgjengelig for offentligheten, sier Steffensen.