Gå til sidens hovedinnhold

Belgia enda nærmere en deling

Statsminister Leterme har levert regjeringens avskjedssøknad etter at den ikke har klart å få til en grunnlovsreform.

Belgias statsminister Yves Leterme har levert regjeringens avskjedssøknad til kong Albert II, melder BBC.

Dermed kan landet kastes inn i en ny regjeringskrise, bare få måneder etter den forrige krisen.

Uten regjering
Leterme vil trolig informere nasjonalforsamlingen om at hans regjering ikke har klart å bli enige om en grunnlovsreform med sikte på å gi mer selvstyre til flamsk og fransk side.

Belgia var uten regjering i over seks måneder etter valget i fjor sommer på grunn av splittelsen mellom det flamsktalende nord og det fransktalende sør.

Selvstyre
Flamske partier ønsker et mer selvstyrt nord, men så langt har de fleste flamske politikerne gått for en linje som innebærer mer selvstyre, men ikke en deling av landet.

Flere meningsmålinger den senere tiden tyder likevel på at partier som ønsker en deling av Belgia, stadig får større oppslutning.

Skjør koalisjonsregjering
Leterme og partiet han leder, De flamske kristendemokratene, dannet regjering 20. mars i år, flere måneder etter at han vant valget.

Da Leterme ble utropt til valgvinner, var det ventet at Belgias økonomiske og utenrikspolitiske kurs ikke ville endres, men at det kunne føre til omkamp om maktdelingen mellom Belgias regioner. I flere måneder fortsatte da også Guy Verhofstadt som statsminister mens Leterme slet med å få satt sammen en koalisjonsregjering.

Fire måneder senere viser det seg at prosjektet ikke har lyktes.

Det er ventet at kong Albert vil be regjeringen fortsette som et rent forretningsministerium, melder AP.

- Jeg beklager at avgjørelsen vil sette den økonomiske politikken i fare, Visepresident Didier Reynders til Reuters.

Et delt land
Belgia er allerede delt på mange måter. Regionene har allerede ansvaret for offentlige arbeider, transport, jordbruk og miljø. Men der de flamske partiene og befolkningen ønsker en større deling, er de fransktalende mer tilbakeholdne.

Personlig har Leterme klart å irritere på seg flere, både flamsk- og fransktalende. Da han ble bedt om å synge den belgiske nasjonalsangen, startet han på den franske. Og i fjor antydet han at de fransktalende partiene ikke var smarte nok til å lære seg nederlandsk.

Fransk vs. flamsk
Allerede på 1960-tallet begynte språket å gjøre seg gjeldende i politikken i Belgia. Gradvis førte det til at de flamske og franske regionene fikk større selvstyre.

Belgia har den nederlandske dialekten flamsk samt fransk og tysk som offisielle språk. I regionen Flandern snakkes det flamsk, mens fransk og tysk snakkes i regionen Vallonia.

Hovedstaden Brussel ligger i Flandern, og er den eneste regionen som offisielt er tospråklig. Til gjengjeld snakkes det hovedsakelig fransk der.

Kommentarer til denne saken