Det kommer frem i journalist Arne O. Holms nye bok «Ja, vi elsker Se og Hør». Boka lanseres mandag.

I boka skriver Holm at mannen første gang i 2002 sto fram i Se og Hør som en av Norges farligste menn, en betegnelse mannen ifølge Holm ikke er i nærheten av å fortjene.

Sommeren 2006 kom mannen for alvor i medienes søkelys, da svensk politi brukte seks timer på å befri ham fra et angivelig bombebelte. Mannen trodde at bombebeltet kunne utløses ved hjelp av fjernstyring.

Teksten fortsetter under videovinduet:

194294

- Ble langer
- Etter at han hadde fått honoraret fra Se og Hør, hadde han for første gang så mye penger at han kunne kjøpe stoff ikke bare til seg, men også for salg. Han ble langer en kort periode. Men først sørget han for sitt eget behov. To ganger satte han en overdose ved hjelp av pengene fra Se og Hør.

Begge gangene ble han heldigvis funnet tidsnok til at legene klarte å berge livet hans. Gjengen han tilhører, pleier å oppholde seg i et område like i nærheten av sykehuset. Det er den eneste grunnen til at han fortsatt lever, sier moren i boka.

- Hater Se og Hør

I boken fyrer hun av en følelsesladet bredside mot Se og Hør:

- Jeg hater Se og Hør, jeg virkelig hater dem. Det er vi som sitter på sykehuset og våker over gutten vår når han har tatt en overdose. Ikke Se og Hør. Jeg hater Se og Hør så intenst at jeg ønsker dem alt mulig vondt. Jeg skulle ønske at redaktør Odd J. Nelvik fikk en narkoman sønn.

I boka skriver Holm at familien for en periode måtte flytte hjemmefra - begge gangene sønnen sto frem i ukebladet. Mannen er i dag på rehabilitering, og familien krysser fingrene for at det skal gå bra med ham.

- På rett kjøl
Assisterende sjefredaktør Harald Haave i Se og Hør sier at ukebladet baserte seg på en dom der det fremgikk at mannen hadde sluttet med kriminalitet og hadde lagt rusproblemene bak seg.

- Vi vurderte det dit hen at mannen var kommet på rett kjøl. Se og Hør kunne uansett ikke styre hva han brukte pengene til, sier Haave til Nettavisen.

Han sier at de oppfattet mannen som tilregnelig og i en slik forfatning at det var forsvarlig å intervjue ham etter at han kom hjem fra Stockholm.

- Alle mediene jaktet på ham da, sier Haave.

På spørsmål om Se og Hør hadde betalt 20.000 kroner til mannen om de hadde visst at pengene gikk til narkotika til både eget forbruk og salg til andre narkomane, svarer Se og Hør-sjefen klart nei.

- Vi kan ikke lastes for hvordan han har brukt pengene han fikk av oss, men jeg beklager situasjonen moren er kommet i på grunn av sønnens narkotikamisbruk, sier Haave.

- Grafsing
Arne O. Holm har lest 11 årganger av Se og Hør i forbindelse med boka. Han sier at det er kjendisene som stikker av med de store summene når ukebladet betaler, men at ukebladet oftest betaler for skjebnesakene.

- De betaler nok sikkert i 50 prosent av de sakene. Jeg vet at Se og Hør-reporterne kan betale 10.000 kroner uten å måtte spørre redaksjonsledelsen. 10.000 er utgangspunktet. De betaler mer etter hvor tragisk saken er og hvor avgjørende det er for Se og Hør å få historien. Men de driver jo butikk, så de er mest fornøyd når de slipper å betale, sier Arne O. Holm til Nettavisen.

Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening har foreslått endringer av Vær Varsom-plakaten som skal motvirke sjekkheftejournalistikken som Se og Hør praktiserer. Arne O. Holm tviler på at Se og Hør vil endre sin praksis dersom Vær Varsom-plakaten endres i tråd med forslaget.

- Norsk journalistikk holder generelt en høy etisk standard. Men Se og Hør driver med grafsing, ikke med journalistikk. Grafsing har ingen etikk. Summen av brudd på Vær Varsom-plakaten er enorm i de årgangene av Se og Hør jeg har lest, sier Holm.