Gå til sidens hovedinnhold

- Bryr de seg ikke om å spare unge liv?

Pensjonert sjef i Vegvesenet slakter kampen mot dødsfall i trafikken.

GÅ TIL NETTAVISEN MOTOR

Kåre Ljones er nå pensjonist, men har arbeidet i 25 år med ungdom og trafikk i Statens vegvesen på Vestlandet.

- For snart 20 år siden startet jeg arbeidet med en utradisjonell kampanje som fokuserer på å forandre atferd, ikke holdning. Resultatet ble «Sei ifrå»-kampanjen i Sogn og Fjordane. Jeg kalles for denne kampanjens far, sier Ljones til Nettavisen med et smil.

Men han smiler ikke fullt så mye når han ser hvordan veivesenet i Akershus, Hedmark og Agderfylkene har benyttet denne kampanjen.

- De har laget sitt eget «Si ifra!»-opplegg og endret kampanjen til å bli en tradisjonell holdningskampanje, med hovedvekt på opplegg i skolene, og mindre på kontroll. Denne kampanjen virker ikke, i motsetning til den opprinnelige. Kampanjen blir misbrukt av Vegvesenet! Bryr de seg ikke om å spare unge liv i trafikken?, spør han.

Han oppgir at også Nord-Norge og andre fylker har tatt i bruk den endrede «Si-fra!»-kampanjen med hovedvekt på skoleoppleggene.

- Vegvesenet kunne ha spart liv, dersom man ser på forskningsresultatet. Det er synd at den opprinnelige kampanjen ikke blir brukt.

- Misbruker en kampanje som virker
- En rapport fra Transportøkonomisk institutt (TØI) fra 2007 viser at den opprinnelige «Sei ifrå!»-kampanjen hadde redusert tallet på drepte eller hardt skadde unge i bil, i alderen 16-24 år, med 25 prosent i Hordaland og Sogn og Fjordane i perioden 2000-2005, forteller Ljones.

Den samfunnsøkonomiske nytteverdien er 400 millioner kroner.

- Men man finner ingen nedgang i antall drepte eller hardt skadde av unge i fylkene på Sør- og Østlandet. Likevel fortsetter disse fylkene med sitt opplegg – som ikke har noen effekt, raser Ljones.

Slik fungerer kampanjen: budskap og kontroll
I kampanjen har Ljones lagt vekt på at mesteparten av de unge er positiv ungdom, og at det kun er et mindretall som står for den spesielt risikofulle kjøringen.

- Budskapet i «sei ifrå!» må kombineres med økt kontrolltiltak dersom en ønsker å oppnå en reduksjon i tallet på hardt skadde og drepte ungdommer i bil. Å benytte hovedsakelig informasjonsvirksomhet ser ikke ut til å være effektivt. Dette skriver også TØI, påpeker Ljones.

Han mener at politiet skal luke ut verstingene med sine skjulte kontroller.

- Straff og inndragning av førerkortet er det eneste som virker overfor denne gruppen, ifølge kampanjes filosofi.

- Liten effekt av kun informasjon
- Kun informasjon har en begrenset effekt. Man trenger noe i tillegg, det kan være kontroller eller en annen form for tilbakemelding, påpeker TØI-forsker Pål Ulleberg overfor Nettavisen.

Han forteller at TØI hadde litt tynt datamaterialegrunnlag for Agderfylkene, og vil ikke si at kampanjen ikke hadde noen virkning her.

- Men vi fant ingenting som tydet på at kampanjen virket, sier Ulleberg.

- Det vi er mer sikre på, er resultatene for Hedmark og Akershus, som vi brukte mer tid på. Her fant vi ingen særlige tegn på at kampanjen hadde effekt.

Når det gjelder Hordaland og Sogn og Fjordane, som brukte den opprinnelige «Sei-ifrå»-kampanjen, sier Ulleberg at de fant meget gode resultater.

- Dette tyder på at kampanjen her virket, og at man må ha andre tiltak i tillegg til kun informasjon for å få effekt.

- Støtte til ungdommen
- Kampanjen skal være en støtte til ungdommen, hvor man ikke skal belære de – men hjelpe de, sier Ljones.

Han forteller at han selv deltok på en kontroll i Sogn og Fjordane.

- Jeg spurte noen jenter der om de sa ifra når guttene kjørte for fort. Og de svarte at det gjorde de. De sa at de gjerne ikke blir hørt, og at de trengte en slik kampanje for å gi de støtte til å si ifra.

I forbindelse med kampanjen ble det også laget «Sei-ifrå!»-T-skjorter.

- Vegvesenet opplevde at ungdommer kom bort ved kontroll, for å spørre om de ikke hadde T-skjorter å dele ut. Budskapet solgte av seg selv og ungdommene setter sine egne rammer, og det er det vi er opptatt av, påpeker Ljones.

- Ingen rydder opp
Det har snart gått tre år siden TØI-rapporten kom.

- Det forunderlige er at Vegdirektoratet, som har kvalitetssikringsansvaret for kampanjen, ikke har klart å ordne opp. I stedet har de i nye retningslinjer tatt bort bærebjelken i informasjonsdelen i den opprinnelige «Sei ifrå!»-filosofien, med blant annet om at budskapet skal selge seg selv. Dermed tillater de misbruk av filosofien ved å la disse endrede «Si ifra!»-skoleoppleggene, som ikke har effekt, å fortsette, sier Ljones.

Han undrer om dette er trafikksikkert.

- Bør ikke Statens vegvesen forholde seg til forskningsresultat og det opprinnelige «Sei ifrå»-opplegget fra Sogn og Fjordane for å spare unge liv i trafikken?

- Vil prøve andre innfallsvinkler
- Ljones hadde et godt samarbeid med politiet, og det ga en god effekt med kontrollbiten. Men i andre regioner har politiet sagt at de prioriterer andre måter. Vi ser at det er behov for informasjon i skolesektoren, og effekten av dette er vanskelig å måle for oss, sier leder for trafikkseksjonen i Statens veivesen Finn Harald Amundsen.

Han understreker at Vegvesenet har fått mange gode tilbakemeldinger fra skolene.

- Det er veldig vanskelig å måle effekten av en kampanje, og effekten kan være spredt ut over store områder. Men jeg vet at forskning har vist god effekt av Ljones sin kampanje, og han har gjort en fantastisk innsats. Det skal han ha.

- Burde ikke Vegvesenet da ha lagt ytterligere press på å bruke Ljones sin kampanje også i andre deler av landet?

- Det er helt klart at denne kampanjen fungerer bra. Men det er også viktig og interessant å prøve andre innfallsvinkler også, sier Amundsen.

Dette reagerer Ljones på.

- Dette er jo snakk om et utprøvd kampanje som har vist seg å virke. Hvorfor skal man da ikke bruke den for å bidra til å spare unge liv i trafikken?

Les hele rapporten fra TØI her:Virker «Sei ifrå!»-filosofien?

Mer om bil, MC og trafikk finner du i Nettavisen Motor

Kommentarer til denne saken