I helgen ble det arrangert fire konfirmasjonsgudtjenester i Eidanger kirke i Porsgrunn. For alle er konfirmasjonen en spesiell dag. For funksjonshemmede Robert (15), mamma Hanne Gro Dalene og de 350 som var tilstede i kirken ble det en dag de aldri kommer til å glemme.

Sammen med rundt 14-15 andre konfirmanten skulle Robert konfirmeres søndag i forrige uke. Robert skulle være sist slik at han skulle se hvordan det hele foregikk.

- Var du nervøs da det ble Roberts tur?

- Jeg var veldig spent. Nyttet det å få det til? Vi hadde avtalt at hvis Robert ikke ville komme opp, skulle prestene komme ned til plassen hans. Men han reiste seg fint.

Men da Robert skulle settes ned ved alterringen, var han ikke klar for det.

- Da han begynte å ake seg end på gulvet ble jeg temmelig stresset og svett. Da var det utrolig beroligende da prestene kom og satte seg ned på gulvet sammen med Robert. Som mor ble jeg fantastisk rørt av dette, sier hun til Nettavisen.

- Viktige med kjente ansikter

Hanne Gro Dalene ønsket at sønnen Robert skulle konfirmeres, men det måtte forberedes grundig.

Hun valgte Eidanger kirke fordi kirken ligger nærmest skolen han går på.

- Det er viktig at han ser noen har ser ansiktene på daglig, noen kjente barn.

Kirken ville forsøke å skreddersy et opplegg som passet for Robert. En gang i måneden siden nyttår har kateket Anders Morholmen kommet til skolen og tatt med seg Robert og to lærere på besøk i Eidanger kirke slik at han skulle være godt kjent der før den store dagen.

- Det er ikke en krok av kirken han ikke har blitt kjent med. Han har til og med spilt på orgelet. Robert er veldig skeptisk til nye plasser og nye mennesker. Han må ha forutsigbarhet og vite hva han skal, forklarer Hanne Gro Dalene.

Kan ikke snakke

Robert har angelmans syndrom. Rundt en av 15-30.000 barn har denne diagnosen og det er rundt 70 personer i Norge som har syndromet.

De vesentlige trekkene ved angelmans syndrom er karakteristiske ansiktstrekk, en meget forsinket psykomotorisk utvikling med manglende språkutvikling, epilepsi , alvorlig grad av psykisk utviklingshemming, høyt aktivitetsnivå og særegent adferdsmønster.

Robert har ikke et verbalt språk.

- Det nytter

Da presten nesten er ferdig med å be, reiser Robert seg opp og gir tanten sin en god og lang klem og gliser som en sol.

Videren ser du øverst i artikkelen.

- Jeg tror dette ble en kjempeopplevelse for ham. Jeg viste videoen frem i selskapet etterpå, siden ikke alle hadde vært i kirken, og alle sa jeg måtte dele den. Jeg valgte å gjøre det for å vise andre foreldre med funksjonshemmede barn at det nytter.

Responsen på Facebook har vært overveldende. Snart 6000 har sett videoen på Hanne Gros Facebook-side.

- Jeg er bare så takknemlig for presten og de i Eidanger kirke for tilretteleggingen. De er helt fantastisk det de klarte å få til, skryter Hanne Gro Dalene.

Artikkelen fortsetter under bildet.

- Det var det eneste naturlige å gjøre

Kateket i Eidanger kirke, Anders Morholmen ledet helgens gudstjeneste sammen med seniorprest Rune Doksrød. Morholmen kommer heller aldri til å glemme søndag 3. mai.

-Jeg hadde på forhånd sagt til kollegaer at dette er en konfirmant som kanskje ikke vil ha på seg hvit kappe, ikke gå i prosesjon og ikke gå opp til alterringen. Vi må komme til ham, dette er for konfirmantens skyld ikke kirken. Da var det eneste naturlige å sette seg ned da han gjorde det. Tenk så grusomt hvis vi ikke hadde gjort det, sier Morholmen til Nettavisen.

Minne for livet

Han forteller at han har opplevd noe lignende tidligere også.

- De som ikke har språk, men som lager godlyder og er blide, de løfter gudstjenesten til noe større, varmere og mer. Det var fire gudstjenester i helgen, den med Robert var den fineste, det ble noe helt spesielt. Han gjorde den spesiell ved å ikke kunne noe. Likevel sprer han varme og smil. Det var mange gode tårer som rant i kirken denne dagen.

For de 350 som var tilstede på gudstjenesten ble det en helt spesiell avslutning på gudstjenesten.

- Jeg er veldig glad for at jeg fikk være med på det. Jeg sender en stor takk til Robert som ga oss et minne for livet.