DUBLIN (Nettavisen): 22 år gamle Séan er student på det ærverdige Trinity-universitetet i Dublin og tjener penger som guide for turister ved siden av studiene. Han er en av de unge irene som vokser opp i et land preget av økonomisk krise.

Irland, som nå har formannskapet i EU, var et av de første landene som ble rammet da den internasjonale krisen inntraff.

Tiger på trynet
For sju, åtte år siden var bildet av den irske økonomien helt annerledes. Irene hadde da bak seg en eventyrlig vekstperiode på 1990-tallet og en ny opptur på 2000-tallet. Så snudde pila brått fra 2007. Den mye omtalte keltiske tigeren, som ble navnet på vekstperioden, gikk på trynet.

- Da jeg begynte på studiene fikk jeg høre at vår generasjon hadde det så enkelt sammenlignet med tidligere. Så kom krisen, og plutselig var det vår generasjon som sto midt oppe i det, sier han.

Nettavisen treffer Séan foran Sentralbanken i Dublin der han samler en ny gruppe for en rundtur i byen. Den unge mannen studerer økonomi og statsvitenskap og sørger for at turistene får med seg mer enn bare typiske severdigheter. De får også høre om den økonomiske krisen, blant annet hvordan Bank of Ireland gikk bankerott og måtte be staten om en gedigen redningspakke.

Skylder 1466 mrd. kroner
Ifølge den irske regjeringen er landet i ferd med å komme på beina igjen, men i mellomtiden har statsgjelden vokst og var ved utgangen av 2012 på 192 milliarder euro eller 1466 milliarder norske kroner. Det utgjør 118 prosent av bruttonasjonalproduktet.

Mellom 2007 og 2010 hadde Irland en økning av statsgjeld i forhold til BNP på 63 prosentpoeng, den høyeste for noe EU-land. Mellom 2011 og 2012 sto Portugal, Spania, Kypros og Irland for den høyeste økningen.

Arbeidsledigheten i Irland ligger nå på 13,5 prosent.

Turistene fortsetter å strømme til den irske hovedstaden, som er kjent for sin gjestfrihet, sine mange puber, skummende øl, musikk og et sydende liv rundt det populære Temple Bar-området. Ved første øyekast er det ikke lett å spore noen krisestemning i byen, men snakker du med irene, er de fleste berørt på en eller annen måte.

Ifølge en undersøkelse fra The Economic and Social Research Institute (ESRI) er det folk i 20-, 30- og 40-årene som er hardest rammet av arbeidsledighet, misligholdte lån og negativ egenkapital, skriver avisa Irish Independent.

«Den tapte generasjonen»
Denne gruppen omtales nå ofte som «Den tapte generasjonen». Mange av dem kjøpte bolig mens markedet var på topp, og nå betaler de prisen.

Bare i løpet av de siste 90 dagene er det 95.000 irer som ikke har klart å overholde sine låneforpliktelser, og folks tillit til regjeringen begynner å bli tynnslitt

Usikre velgere
En meningsmåling gjennomført for Sunday Independent av Millward Brown forteller om desillusjonerte velgere som i økende grad vender regjeringspartiene ryggen. Mange sier de er usikre på hvilke parti de vil stemme på. Labour er partiet som får mest svi. Mindre enn én av fem av de spurte sier de er tilfreds med måten den irske regjeringen styrer landet. 74 prosent sier de er misfornøyd.

Tilliten til bankene er også lav. De har mottatt milliarder i kriselån. Tre av fire irer mener bankene ikke opptrer rettferdig i forhold til boligeiere som er rammet av krisen. I spørsmålet om bankene bør avskrive mer gjeld, er folket delt. 49 prosent mener at de bør det.

Mange emigrerer
Student og turistguide Séan forteller at mange av hans venner har reist eller har planer om å reise utenlands for å finne arbeid. De unge irene drar i stort antall til Australia, New Zealand, USA og Storbritannia, og hjemme snakkes det om en tapt generasjon og en ny utvandringsbølge.

- Jeg kommer selv til å dra utenlands for å studere videre, sier Séan, som er i gang med studier i økonomi og statsvitenskap ved Trinity University.

- Men jeg skal tilbake til Irland, sier han og håper det ikke vil ta for lang tid før pilene snur.

Tror det vil vare lenge
Noen som er forberedt på at det kan ta lang tid er ekteparet Stephen (39) og Asha (34).

- Jeg tror dette vil vare lenge, kanskje i ti år til, sier Asha, som opprinnelig er fra Polen.

Ektemannen Stephen er dubliner. De to betrakter seg selv som heldige. De har fortsatt jobb.

- Vi er heldige tross alt, siden vi har beholdt jobbene våre. Men vi merker det på økonomien vår at skattene har økt. De har lagt en toppskatt over den vanlige inntektsskatten, og den rammer oss. Vi leier leiligheten vi bor i, og selv om vi ønsker oss et eget sted, har vi ikke mulighet til å få lån nå. Vi må belage oss på å leie i enda noen år, sier Sasha.

En leilighet slik paret ønsker seg koster rundt 500.000 euro, cirka 3,8 millioner norske kroner.

- Gjør regjeringen nok for å komme ut av krisen?

- Nei, det er fortsatt for stort underskudd på statsbudsjettet. Antallet offentlige ansatte er fortsatt for høyt. Det må kuttes mer, mener Stephen.

- Har hatt skylapper på
- Jeg vil gjerne være positiv når jeg snakker om dette, men det er ikke lett. Vi har hatt skylappene på her i Irland, og nå betaler vi prisen, sier han.

Eiendomsprisene i Irland har sunket så mye de siste seks årene at boliger nå er verdsatt for lavt, ifølge OECD. Det har vært et fall på 50 prosent siden markedet nådde toppen i begynnelsen av 2007, og ifølge økonomer har prisene falt så mye at eiendom nå er en god investering.

Snittpris på 1,2 mill. kroner
Basert på en gjennomsnittsinntekt på 36.000 euro (274.000 kroner) må den nå ganges med 4,5 for å kjøpe et typisk hus. Det gir deg en bolig til rundt 16.0.000 euro, like under landsgjennomsnittet for øyeblikket. Det betyr at eiendomsprisene er tilbake på det nivået de var på begynnelsen av 1990-tallet.

På toppen av den økonomiske boomen måtte du ta ni-gangen på en gjennomsnittsinntekt for å kjøpe en bolig.

- Etter at boblen sprakk har verdien av eiendom nå vendt tilbake til mer normale nivåer, og vi ser kanskje begynnelsen på en ny syklus, sier Dermot O-Leary, økonom hos Goodbody Stockbrokers til Irish Independent.

- Folk sparer penger der de kan
På en benk i parken St. Stephens Green sitter Guan (33) og ser på datteren som leker. Han kom til Irland fra Kina for elleve år siden og har etablert seg med egen kafé i sentrum av Dublin.

- Jeg merker krisen på at folk er mindre villige til å bruke penger. De lager i større grad sin egen lunsj og går sjeldnere på kafé. De sparer penger der de kan, sier han.

- Nye arbeidsplasser
Løsningen, mener Guan, er at regjeringen må legge til rette for at det kan skapes flere arbeidsplasser.

- Nedskjæringer er nødvendig nå i første omgang, men på sikt er det bare flere jobber som kan skape den nødvendige veksten og få Irland ut av krisen.

Guan tror regjeringen gjør sitt beste, men mener gjeldstyngede Irland må kutte mer i offentlige budsjetter.

- I Kina er det sånn at hvis du ikke har en jobb, så har du heller ingen penger å leve for. Her er det annen holdning. Har du ikke jobb, får du likevel penger så du kan klare deg. Folk har ikke det samme presset på seg, sier han.

På bedringens vei
Finansdepartementet i Irland sier i sine rapporter at den økonomiske helingen er på god vei. Etter en periode med innenlands vekst var Irland et av de første landene som fikk merke krisen. Bobla i eiendomsmarkedet sprakk, og samtidig kom den internasjonale krisen.

Mellom 2007 og 2009 falt skatteinntektene med 30 prosent.

I 2008 satte Irland i verk tiltak for å få orden i statskassen. Landet har hentet inn milliarder av euro fra EU og det internasjonale pengefondet (IMF) for å komme seg opp av grøfta. I tillegg har de fått bilaterale lån fra Storbritannia, Danmark og Sverige. Av en redningspakke på 85 milliarder euro, er 67,5 milliarder hentet utenfra.

Nå går eksporten opp, privat forbruk og investeringer øker og arbeidsledigheten synes å ha stabilisert seg.

- Hvordan endret irene seg fra vekstperioden til krisen? spør vi studenten og turistguiden Séan.

- Under vekstperioden handlet alt om penger. Vi har kanskje fått tilbake noe av ydmykheten, svarer han.

Tabellen under viser utviklingen for den irske statsgjelden i forhold til landets bruttonasjonalprodukt:

Mer fra Nettavisen: