BRAKKA (Nettavisen): Du leser nå den fjerde utgaven av Nettavisen-serien «Taktikkpraten». Vi har reist til Trondheim for å snakke fotball med Rosenborg-trener Per Joar Hansen.

For dere som ikke er kjent med denne artikkelserien: Vårt mål og ønske er å komme skikkelig inn under huden på hovedtrenerne i Tippeligaen. Hvordan tenker de? Hva ønsker de? Hva ligger bak de valgene som blir gjort?

I løpet av den neste halvtimen skal vi spørre «Perry» om alt mellom himmel og jord - med fotballstrategi som utgangspunkt.

Du får bli med på hele samtalen, ord for ord.

- Finnes det et lag i dag som i dine øyne spiller perfekt fotball?

- Jeg synes vi skal ha respekt for at folk ser fotball på ulike måter. Det kan være artig å se lag som spiller direkte med få pasninger og det kan være artig å se på Barcelona. Men man skal ha respekt for at folk har ulike meninger. Det er det som engasjerer folk i sporten fotball, man har ulikt syn på hvordan fotball skal spilles. Det har med kultur og historikk å gjøre. Jeg tror ikke det finnes et fasitsvar på hva som er god fotball.

- Apropos Barcelona. Hva tenkte du da de tapte 0-7 over to kamper mot Bayern i Champions League-semifinalen?

- Da tenkte jeg at de tyske lagene har funnet et godt mottrekk. De spiller aggressivt forsvarsspill, tør å stå høyere i banen mot ballsikre spanjoler og er fysisk sterke. Plutselig er Real Madrid og Barcelona vippet av tronen av tyske og kollektiv og fysisk sterke spillere med stor løpskraft. Jeg så Barcelona-spillerne kalte Bayern-spillere for monstre. Det der går i bølger, og nå er det plutselig Tyskland alle ser til. Én periode dro alle til Ajax for å lære, så dro man til Barcelona, men nå drar man til Tyskland. Det der går på rundgang. Nils Liedholm sa det fint: «Fotball gjenoppstår i ny drakt hvert tiende år».

- Som tidligere U21-sjef regner jeg med du så U21-seieren mot England på TV. Brian Deane sier han har mer tro på Norge enn England, til tross for at England hadde ballen 70 prosent av tiden. Hva tror du?

- Det er det som er fotball, i enkeltkamper kan alt skje. Det er ikke om å gjøre å ha ballen mest, men best. Det er sånn kamper fungerer. Sjansestatistikken viste 5-5 i den kampen, men Norge vant 3-1. Det finnes ikke en eksakt vitenskap om dette. England var gode på ballbehandling, men var blodfattige på den siste tredelen. Da hjelper det ikke hvor mye ball du har. De viktigste og beste pasningene skjer på den siste tredelen, og der klarte aldri England å true Norge.

- Jeg tror det er første gang jeg har sett folk beskrive en seier som fortjent når ballbesittelsen viser 70-30 til det tapende laget.

- Ja, og det ser du noen ganger når Real Madrid spiller. De har ofte 450 pasninger mot Barcelonas 700 pasninger, men Madrid vant i en enkeltkamp, og det var fortjent. Sånn er fotball.

- Hvordan vil du enkelt forklare din egen fotballfilosofi?

- Enkelt og enkelt. Det overordnede er at jeg ønsker å stå for en positiv og attraktiv angrepsfotball. Skal man lykkes med det, må man ha et mønster å spille etter. Bevegelser skal utløse pasninger. Gjør du dette, og mestrer det godt, oppstår det enda mer kreativitet. Du må ha et klart bilde om hvordan angrepsspillet skal se ut mot etablert forsvar, på kontringer, dødballer, det er helt avgjørende. Man må også dra opp dette mønsteret ofte på trening, i 11 mot 11, der du får jobbet med bevegelsesmønster over tid, med kvalitet. Kort fortalt: Jeg ønsker å spille gjennom midten, bygge opp spillet bakfra og ønsker at bakre firer er gode i frispillingsfasen. Å spille gjennom ledd er viktig for meg. Det er sjelden jeg ønsker å slå lange baller mot etablert forsvar, jeg ønsker heller å spille hurtig gjennom midtbanen.

- Man er prisgitt den hånden man får utdelt i form av spillertyper, men hvis du kunne velge fritt av spillere og spillertyper, hva slags formasjon og system tror du er best?

- Jeg er veldig glad i 4-3-3, og for meg kan 4-3-3 spilles på ulike måter utfra hvilke spillertyper man har. Du kan spille en klassisk 4-3-3 med en dyp midtbanespiller, du kan spille med en offensiv midtbanespiller med en spiller bak spissen. Du kan også spille skjevt med to spisser, én ving og legge en side åpen, og jeg har spilt med alle variantene. Alt utfra hvilke spillertyper man har til rådighet. Å bygge lag handler om å sette spillere i situasjoner de har størst forutsetninger for å lykkes.

- Hva slags fotball får vi aldri se et lag Per Joar Hansen trener spille?

- Det er et lag som bare murer igjen og venter på kontringer. Mitt lag skal skape sjanser gjennom eget spill og ha tro på egen spillfilosofi. Du får heller ikke se meg bruke trebacks-linje med libro. Det har jeg funnet ut at ikke er spesielt smart.

- Stefan Strandberg fortalte meg at han heller vil vinne gull i Tippeligaen uten å underholde enn å ta sølv med et underholdende spill. Er du enig med din egen elev?

- Ja, det er jeg. Til syvende og sist handler det om å vinne. Selvsagt gjør det det. Men det handler også om måten man vinner på. Nå har vi laget et konsept vi tror på og som vi ønsker å spille etter, og da er vi tro mot det. I enkeltkamper vinner vi heller 1-0 enn å tape 3-4.

- I veggene her på Brakka sitter det en forventing om en viss spillestil. Blir du påvirket av det?

- Mye av min spillestil er Rosenborg-filosofi. Det er det ikke noe tvil om. Men verden har forandret seg siden 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, og det er en helt annen hverdag i Tippeligaen enn det var i den perioden. Den gangen var det Rosenborg, og bak dem var det nesten ingenting. I dag er alle lagene profesjonelle, godt organiserte og har en klar idé om hvordan de skal spille. Det er mye jevnere nå. Jeg har sagt spøkefullt at « den tiden man slo en 40-metersball og sendte to mann med hockeysveis i bakrom som satte den i mål, den tiden er forbi». Det gjelder å bruke det beste av den filosofien som ligger i veggene her.

- Du sier det er jevnere nå. Er det utopi å tro at RBK kan komme tilbake til dominansen de hadde på 90-tallet?

- Ja, det tror jeg. Jeg er sikker på at tiden med ett lag som vinner 13 år på rad, er over. Det viser at Tippeligaen er normalisert. Jeg er overbevist om at det kommer til å byttes på hvem som drar med seriegullet hjem.

- Du er tidligere U-landslagssjef, og har god oversikt over hva som rører seg av talenter nedover i systemet. Er de positive spådommene om norsk fotballs fremtid begrunnet, eller er du ikke like positiv som mange andre?

- Det er ingen tvil om at vi har utviklet ferdighetsnivået i norsk fotball de siste årene. Vi har flere spillere med gode ferdigheter, det så man også i U21-mesterskapet. Det er en del ting som tyder på at vi er blitt bedre. En ting er at spillerutviklere ble ansatt i toppklubbene for 8-10 år siden, og det begynner man å se resultater av nå. Det gjorde at trenere fulgte opp enkeltspillere enda tettere. Finanskrisen har vært viktig. Siden 2007 har de unge spillerne debutert i Tippeligaen som 17-18-åringer, i stedet for at dyre utlendinger får spille. Det har hjulpet. Forbundet har også jobbet frem en økning i antall landskamper i løpet av et år, nå har vi hatt en 30 prosent økning de siste 3-4 årene. Det gjør at unge spillere kommer seg ut og får internasjonale referanser. Kunstgressgenerasjonen er også på vei opp, og jeg tror det handler mye om psykologi. Nå har man spillere med god selvtillit og tro på egne ferdigheter, og det er en medvirkende årsak til at man ser stor fremgang. Nå er det viktig at vi ikke lar U21-mesterskapet bli en hvilepute, for vi kan bli mye bedre.

- Hvis du ikke jobbet i Tippeligaen; Ville du trent et lag i 2. divisjon eller et lag med 12-åringer?

- Jeg har trent klubber i 3. og 4.-divisjon, men det blir nok aldri aktuelt igjen hvis ikke det skjer noe helt spesielt. Det må være som pensjonist, men man skal aldri si aldri. Det er nok større sjanse for at jeg kommer til å jobbe og bruke min egen kompetanse på unge spillere som vil opp og frem. Det hadde ligget meg mer for hjertet.

- Du har både vært landslagssjef og klubbtrener. Er det i dine øyne noen forskjell på rollene, og hva er i så fall forskjellen?

- Det er veldig stor forskjell, og jeg er glad jeg har skaffet meg erfaringen ved å ha vært begge deler. Som klubbtrener har du spillerne hele tiden, hver dag, og har mulighet til å påvirke dem både individuelt og i et lag. Man kan bygge en stil og jobbe over en periode. Som landslagstrener har man spillerne på to treninger og spiller én kamp. Der handler det mer om å være tøff på prioriteringene, hva du skal trene på, hvilke spillere du skal plukke ut. Forenklet sagt: Prioriteringer opp mot spillertyper, spillere og taktiske disposjoner inn mot en enkelt kamp eller to i en liten periode. Da sier det seg selv at det blir lettere å være klubbtrener. Men som landslagssjef har man tid til å trekke seg litt tilbake, reflektere mer og besøke andre miljøer. Det får man ikke tid til når man er i en toppklubb som Rosenborg.

- Har du fått noen a-ha-opplevelser under noen av besøkene dine til andre fotballmiljøer?

- Det handler om kvalitet, hvor kvalitetsbevisste dem er. Gjennomføringskraften de har når det gjelder å ha kvalitet i treninger og krav som ligger til enkeltspillere. Jeg ikke ikke en a-ha-opplevelse, men jeg fikk gjort meg noen tanker om hvorfor dem er gode. Ingenting overlates til tilfeldighetene.

- Hva gjorde at du ønsket du å bli fotballtrener?

- Litt tilfeldig er det alltid. Jeg gikk idrettshøgskolen og utdannet meg som lærer. Det å ha pedagogisk bakgrunn er alltid en fordel, men ikke noe krav. Litt tilfeldig gjennomførte jeg det gamle C-kurset. I 1995 var jeg Strindheim-spiller, og da var det mye rot i klubben med to-tre trenere som fikk sparken. Da tok jeg over som spillende trener midt i sesongen. Da fikk jeg smaken på det og syntes det var inspirerende. Men jeg skjønte fort at Tippeligaen ikke er plassen å begynne, så jeg har tatt den litt lange veien. Begynte med et 4. divisjonslag, trente dem opp til 3. divisjon. Så var jeg i 3. divisjon, og senere Adeccoligaen. Det gikk litt gradvis, men det var året i Strindheim som gjorde at jeg fikk en tanke om at dette kunne være noe for meg. Jeg trivdes i rollen.

- Nå går vi over på noen situasjonsbestemte spørsmål: Du har fått ny trenerjobb i en tippeligaklubb. Hva er det første du gjør?

- Jeg har en felles prat med alle spillerne for å gi en klarhet i min måte å tenke fotball på, på og utenfor banen. Hvilke krav jeg har, hva jeg forventer og litt om min egen fotballfilosofi.

- Hvis du kunne hentet en valgfri spiller fra Tippeligaen gratis til Rosenborg, hvem hadde du valgt?

- Det er et veldig vanskelig spørsmål. Spillere er ulike, har ulik kompetanse og roller. Jeg har ingen favorittspiller som bare er «wow». Du må være fornøyd med de spillere du har, for den dagen du tenker på spillere du ikke har, da har du et problem.

- Hvor involvert er du i speiding og spillerjakt?

- Det er jeg selvsagt involvert i. Men vi har en speider i Stig Torbjørnsen som er heltidsansatt og reiser rundt for å kikke på først og fremst de skandinaviske nasjonene. Han har god oversikt, og kommer med jevne mellomrom til Trondheim for å diskutere med meg, Erik Hoftun og Bård Wiggen.

- Har du siste ord?

- Ja, vi diskuterer og argumenterer oss frem til den beste løsningen. Det blir ikke kjøpt en spiller her som jeg ikke vil ha, det blir det ikke.

- Hvilken signering har du vært mest trygg på gjennom din trenerkarriere?

- Du er aldri 100 prosent trygg på en signering. Det er mennesker man snakker om. Du kan gjennomføre så gode forberedelser du bare vil, men til syvende og sist er det et sannhetens øyeblikk når man begynner jobben. Stort sett har det gått bra. Det vil alltid være en eller annen som av ulike årsaker ikke trives eller ikke helt kommer til sin rett.

- Har du noen gang signert en spiller uten å ha sett vedkommende «live»?

- Vi hentet vel en spiller til Aalesund som het Christian Negouai et år, men jeg er usikker på hvor godt det forarbeidet var. Det er vel den eneste spillerne jeg kommer på, og det skjedde i den siste delen av overgangsvinduet. Vi manglet spillere, og han ble tilgjengelig for en pris som klubben kunne stå for og gå for. Han ble av ulike årsaker ikke noen suksess, og det må jeg ta på meg ansvaret for.

- En spiller kritiserer deg i media. Hva gjør du?

- Det spørs hva han kritiserer meg for. Det avhenger av situasjonen, men jeg er veldig opptatt av at vi tar alle konflikter på et tidligst mulig nivå. Hvis man er misfornøyd, forventer jeg at de kommer til meg først.

- Hva blir konsekvensene hvis de ikke gjør det?

- Det avhenger av situasjonen og er umulig å svare på. Kanskje det har vært en sak som media har blåst opp, kanskje er ting tatt ut av sammenheng. Det er vanskelig å si, du må ta case for case. Jeg har aldri vært i den situasjonen.

- Hva er det verste du har lest om deg selv i avisene?

- Stort sett har den norske pressen vært «ålreit». Jeg har uansett holdt på så lenge at jeg leser avisen, kan være uenig eller forbannet, men jeg legger det fort bak meg og går videre. Man kan ikke bruke mye tid og energi på det. Noen ganger har man opplevd at journalistene som har skrevet en sak, ikke har kjennskap til saken, og bare kommet med påstander som er totalt feil og misvisende. Men jeg har holdt på så lenge at jeg vet det er «waste of time». Det er ikke noe å bruke energi på.

- Hva slags regler har du for spillerne dine?

- Ja, vi har noen grunnverdier som gjelder hele gruppa. Det handler om omgangsform, hvordan vi skal opptre sammen, enten man heter Nicki Bille Nielsen, Stefan Strandberg, Christian Gamboa eller Tore Reginiussen. Vi har et sett av regler som gjelder for alle.

- Hva er den største myten om fotballtrenere?

- Jeg tror man finner fotballtrenere i alle kategorier. Vi er forskjellige typer med forskjellig innganger til jobben, både fotballfaglig og pedagogisk. Jeg tror ikke man finner noen like fotballtrenere. Hver og en må stole på egne ferdigheter og være seg selv. Man kan ikke gå rundt og være en kopi av noen.

- Til slutt: Hva slags ambisjoner har du som trener?

- Å vinne noe med Rosenborg. Som fotballtrener må man leve i nuet.

TAKTIKKPRATEN DEL 1: Kjetil Rekdal (Vålerenga)

TAKTIKKPRATEN DEL 2: Brian Deane(Sarpsborg

TAKTIKKPRATEN DEL 3: Magnus Haglund (Lillestrøm)

P.S:Denne artikkelserien tar en liten sommerferie, men er tilbake i løpet av august.

FAKTA OM PER JOAR HANSEN:
Kallenavn: «Perry».
Født: 17. august 1965 i Namsos.
Klubber som trener: Sundsvall, Rosenborg, Aalesund, Ranheim, Norge U21.*
Klubber som spiller: Mosjøen, Steinkjer FK, Varden, Rosenborg, Umeå, Stjørdals-Blink, Strindheim, Byåsen, Fram.