Gå til sidens hovedinnhold

Denne mannen skjenket spillerne fulle før kamp

De er elsket og hatet, både av spillere, fans og journalister, men når alt kommer til alt er det en fotballklubbs manager eller trener som (hovedsakelig) styrer showet. Ofte kan dette være trauste, eldre herrer som ikke eier et snev av selvironi og som tar fotball alt for seriøst, og kun avleverer seriøse og dype analyser av både spillere og kamper til pressen.

Men heldigvis for oss fansen, dukker det opp en manager eller trener i ny og ne som er litt av det utradisjonelle slaget. Noen er bare spesielle grunnet hvordan de styrer en fotballklubb på, mens andre alltid sitter inne med et gullkorn eller to for de som vil høre på.

Derfor har vi plukket ut noen trenerskikkelser som fortjener litt oppmerksomhet - noen mer selvskrevne enn andre.

Gordon Strachan

Den rødhårede edinburghgutten Gordon Strachan er kanskje litt ukjent for noen av våre yngre lesere.

For dere som lurer, kan jeg opplyse dere om at Strachan har over 600 kamper som toppspiller, blant annet for Manchester United og Leeds United.

Men etter at fotballskoene var lagt på hyllen på 40-åring, tok den tidligere midtbanespilleren over Premier Leauge-klubben Coventry City som manager i 1996.

Etter den tid har Strachan vært innom klubber som Southampton og Middelsbrough, men har kanskje oppnådd størst suksess i skotske Celtic, hvor han blant annet vant den skotske ligaen og cupen en rekke ganger.

Skotten er for øyeblikket landslagssjef for hjemlandet, og utenom å være kjent for å endre kosthold og innføre et strenge regler om alkoholinntak for sine spillere, er Strachan godt kjent for sine mange gullkorn og «dead pan»-humor under intervjuer.

HTML EMBED

Nå er det vanskelig å oversette de fleste av Strachans legendariske sitater uten å gjøre de mindre morsomme, så vi lar heller originalen komme til gode:

Reporter: «There's no negative vibes or negative feelings here?»

Strachan: «Apart from yourself, we're all quite positive around here. I'm going to whack you over the head with a big stick. Down negative man, down!»

Legende.

HTML EMBED

Hrvoje Braovic

Neste mann på vår liste har kanskje gått i glemmeboken for mange, men om du tenker virkelig hardt, så husker du kanskje den ukjente kroaten Hrvoje Braovic med bustebart og briller som ble hentet inn for å «redde» Lyn fra en tabelledelse i 2002.

Kroaten er ikke på listen grunnet sine mange legendariske gullkorn eller uortodokse tilnærminger til spillet.

Nei, Braovic er på listen grunnet sin noe spesielle tilnærming til trening for toppidrettsutøvere.

Til tross for at tidligere assistenttrener Sture Fladmark hadde styrt lynskuta rimelig greit etter han hadde tatt over for Stuart Baxter i 2002-sesongen, ble Braovic hentet inn og Fladmark igjen til assistenttrener. Lyn ledet tabellen med ti poeng før sommerpausen, da «fotballprofessoren» fra Kroatia ble noe overraskende ansatt som hovedtrener.

Uheldigvis for klubben og daværende eier Atle Brynestad, skulle det raskt vise seg at den tidligere Dinamo Zagreb - og assistentterener for det kroatsiske landslaget, ikke var rett mann for å sikre seriegullet for klubben.

Visstnok skal det ha vært Brynestads kroatiske naturlege på Hønefoss som anbefalte Braovic som ny Lyn-trener.

Braovic brukte ikke lang tid på å gjøre seg til en upopulær mann i spillergruppen, og spesielt nordlendingen Johnny Hanssen, var ekstremt krass.

Den hardtarbeidene midtbanespilleren likte dårlig at Braovic byttet ut harde treningsøkter med lett jogging og uttøyning.

Hanssen døpte kroaten raskt om til «gymtreneren» og uttalte blant annet til Aftenposten «Jeg tror ikke Braovic kommer til å prege laget så mye denne høsten»

Andre i Lyn-stallen var heller ikke fornøyd og omtalte treningene som «husmortrim» og «gymnastikktime».

Rolige økter så heller ikke ut til å sikre seriegullet, og etter en rekke svake resultater og opprør i spillergruppen, sa Braovic opp stillingen og reiste tilbake til Kroatia. Det ble til slutt bronse på Oslo-klubben, da med Fladmark ved roret. Ydmykelsen ble komplett da «assistenten» Fladmark ble kåret til «årets trener» i Tippeligaen.

I etterkant av alt spillerbråket uttalte Hanssen i et intervju med Aftenposten.

- Vi ledet serien med 10 poeng, og fikk en gymlærer til trener. Ingen tok tak i det. Vi var jo nødt til å si fra.

OBS! Artikkelen fortsetter på neste side.

Marcelo Bielsa

Når du har kallenavnet «El Loco» - «gærningen» - da vet du at du hører hjemme på en «eksentriske fotballtrenere»-liste.

Mannen med kallenavnet er ingen ringere enn Marcelo Bielsa, den tidligere landslagssjefen for Argentina og Chile, som nå er trener for det spanske topplaget Athletic Bilbao (dog kontrakten løper hans ut sommeren 2013).

Bielsa er godt kjent for sine uortodokse treningsmetoder, og da snakker ikke om «bøy og tøy» som Braovic.

Vi skal ikke ramse opp all galskapen til argentineren, det oppsummerer denne artikkelen glimrende, men vi kan nevne noen punkter:

  • Bielsa er kjent for å noen ganger skritte opp gressmatta før han bestemmer seg for kveldens taktikk
  • Holder gjerne pressekonferanser på over tre timer. Litt som fotballens Bruce Springsteen med andre ord, bare uten jeans og Steve van Zandt.
  • Der de fleste managere er kjent for å endre taktikk etter hva slags spillere som er tilgjengelige, kaster Bielsa «regelboken» ut av vinduet og plasserer heller en høyreback som spiss, enn å vike fra taktikken. Da han tok over Bilbao, måtte blant annet midtbanespilleren Oscar de Marcos spille venstreback i en lengre periode.
  • Da arbeidet med å pusse opp stadion til Athletico Bilbao ble satt igang, syntes «El Loco» at arbeiderne jobbet altfor sakte og var overbetalt. Han havnet til slutt i en fysisk krangel med sjefen for arbeiderne.
  • Ansatte en skolekamerat av datteren til å klatre i trær for å spionere på motstanderlagets treninger da han var trener for Newell's Old Boys i hjemlandet Argentina.

Bielsa er en mann du ikke tuller med, og vi kan også nevne at han ofte ble observert alene i bilen langt ute på den argentinske landsbygden for å lete etter unge talenter som speiderne kunne ha oversett.

Ellers skal han også å hatt for vane å leie en militærleir som base for sesongoppkjøringen for å kunne kjøre spillerne hardest mulig og Bielsa skal også bevisst ha innlosjere laget på spartansk utstyrte hoteller med blant annet kun kaldtvann i dusjen.

Da han var landslagssjef for Argentina, skal han også ha fortalt den tidligere Real Madrid - og landslagsspilleren Fernando Redondo under et besøk i Madrid, «jeg liker deg ikke, men det er min plikt å inkludere deg i min reiserute».

Klar beskjed der altså.

Ian Holloway

Ah, Ian «Ollie» Holloway.

Hvor skal vi begynne med denne lystige mannen?

Med alltid et gullkorn og smil på lur, er den blide manageren fra Bristol blitt en levende sitatlegende i britisk fotball. Han har trent klubber som QPR, Leicester og Blackpool, men rykket nylig opp med Crystal Palace.

Det er ikke rart man blir elsket av journalister og fans når du avbryter pressekonferanser for å svare på telefon fra tidligere storspiller Edgar Davids eller kommer opp med metaforer for en dårlig spilt fotballkamp, til tross for seier, slik:

«Det er som å sjekke damer på byen. Noen uker er det fine damer, andre uker ikke så fine damer. Dagens prestasjoner ville vært i kategorien «ikke så fine», men vi får henne i hvert fall inn i taxien. Hun var ikke den peneste dama vi har dratt med hjem, men hun er veldig hyggelig og snill, så vi takker så mye og spør om hun vil ta en kaffe en dag».

HTML EMBED

Han har også forklart lagets taktikk som «se for deg en taxi med alle dørene åpne. Det er slik vi spiller», og han uttalte seg slik om QPRs dårlige form en gang i tiden:

«Jeg har så uflaks for tiden at dersom jeg falt i en tønne med pupper ville jeg krabbet ut suttende på min egen tommel».

HTML EMBED

Men Holloway er ikke bare en spøkefugl.

Har har fire barn, der tre av dem er døvfødt, og da han var manager for QPR, som har tilholdssted i London, pendlet han daglig 400 kilometer fra sitt hjem i Bristol til London og tilbake igjen, slik at barna skulle få fortsette på en av landets beste skoler for døve. Barnas handikap har gjort Holloway en engasjert deltaker i kampen for å bedre døves kampsaker og rettigheter i Storbritannia.

Men det er ikke bare journalister som elsker ham. Han er også mektig populær blant fansen til klubber han trener. Stunt som å tilby seg å spandere en runde øl på alle de 700 supporterne som hadde tatt den 1300 kilometer lange turen for å støtte Plymouth i 3-2 borteseieren mot Sunderland i 2006, er bare med på å bygge opp under myten og populæriteten til Ian Holloway.

HTML EMBED

Holloway er en karakter fotballtilhengere elsker, og han elsker dem tilbake. Han har også en rekke ganger uttalt negativt om den økende pengebruken i europeisk fotball, og du skal ikke se bort ifra at en vanlig pressekonferanse ender opp i å omhandle dagens politiske klima i England.

Om du vil sjekke ut flere av Holloways legendariske sitater, er det et flust av videoer på Youtube.

Om du ikke finner en favoritt der, kan du jo bare bestille deg den offisielle Ian Holloway sitatboken, «Little Book of Ollie'ism», ført i pennen av manageren selv. Holloway har også utgitt en selvbiografi, «Ollie: The Autobiography of Ian Holloway».

OBS! Artikkelen fortsetter på neste side.

Brian Clough

Et bibliotek kan fylles med historier og sitater om mannen mange regner som en av de aller beste og mest karismatiske managerne i Englands historie.

Vi snakker selvfølgelig om legenden Brian «Cloughie» Clough.

Kontroversiell, genial og aldri redd for å si hva han mente ble Clough raskt kjent for å føre middelmådige klubber til liga - og europasuksess, ofte uten full støtte fra verken klubbstyre eller fansen.

Med partner-in crime, assistentmanager Peter Taylor ved sin side, gjorde Clough som oftest det han ville og mente var riktig for å oppnå suksess.

Blant annet endevendte han hele Derby County da han tok over klubben i 1967. Han sparket banemannen, klubbsekretæren og sjefsspeideren. Han ga til og med to kantinedamer fyken etter han fersket dem i å le etter et Derby-tap.

Men hans null-nonsens metoder viste seg å lønne seg, og i løpet av Cloughs seks år i Derby førte han klubben fra å være en middelhavsfarer i andre divisjon til å være en av landets beste klubber. Klubben vant den engelske ligaen i 1971, Derbys første seriegull noensinne. Men Clough uforutsigbarhet og ofte krasse kommentarer i media hadde gjort ham noe upoplær blant deler av styret og fansen (blant annet kritiserte han Derby-tilhengerne kun for å støtte laget i medgang), og da han signerte David Nish for en rekordsum på 225.000 britiske pund i 1972 uten å informere styret om overgangen, begynte begeret å renne over.

Clough og Taylor forlot Derby County i 1973, men var ikke arbeidsledige lenge. Neste stopp ble Brighton & Hove Albion, før Clough alene takket ja til jobb i storklubben Leeds United.

Dette kom som en overraskelse på mange ettersom Clough gjentatte ganger hadde kritisert Leeds for å spille «skittent og uærlig». Visstnok skal han på første trening ha fortalt spillerne «at de bare kunne kaste alle sine medaljer i søpla, ettersom de ikke var vunnet på ærlig vis». 44 dager var all tålmodigheten styret og spillerne hadde med Clough brukt opp, og den frittalende manageren måtte igjen pakke ned kontoret.

Til tross for det sviende nederlaget, kom Clough seg på bena og fikk igjen med seg Peter Taylor da han tok over Nottingham Forest. Forest var også en klubb som rotet nede i seriesystemet, men med Clough og Taylor bak roret, ble det stor suksess. Seriegull og Europa-titler er stikkordet.

Cloughs ekstremt uortodokse metoder for forberedelser til kamp skal ha vært med på å gjøre suksess.

Blant annet skal han ha skjenket spillerne fulle før store finaler, slik at de ikke ville være nervøse på den store dagen.

- Vi fikk alt vi ville drikke. Bitter, lager, sprit, champagne. Det var spillere som så vidt klarte å stå oppreist etter vi var ferdige. Men Clough insisterte på at vi skulle drikke. Archie Gemmill (daværende Nottingham Forest-spiller journ.anm) ville gå i seng, men Clough nektet ham. Dagen etterpå lå vi under 1-0 til pause, men så fort vi ble edru våknet vi. Vi vant 3-2, har tidligere Forest-spiller Garry Birtles fortalt Daily Mail.

Clough tvang også Birtles til å ta skjegget før europacupfinalen mot Hamburg SV i 1980.

- Han så jeg var nervøs og ville jeg skulle tenke på noe annet enn kampen.

Forest vant kampen 1-0.

Men andre metoder ble også brukt for å holde spillerne på tærne og den uortodokse manageren skal blant annet ha bøtelagt spillere for å slå farlige tversoverpassninger, byttet ut spillere før kampstart fordi fotballstrømpene ikke var trukket opp og Clough skal også ha slått ned hardhausen Roy Keane i pausen på en kamp, etter at Keane hadde spilt ballen tilbake til Forests egen keeper.

- Han var utrolig. Jeg kom inn garderoben i pausen og Clough slo meg rett i ansiktet. «Ikke spill ballen bakover til keeper» skrek han, skrev Keane i selvbiografien sin.

HTML EMBED

Men Clough var ikke bare en god trener. Han var også en sitatmaskin uten like, og står bak gullkorn som «jeg vil ikke si at jeg var den beste manageren i bransjen, men jeg var definitivt på topp 1-listen», «Rom var ikke bygget på en dag, men på den annen side var ikke jeg satt på den jobben» og «vi snakket om det i tyve minutter og så bestemte vi oss for at jeg hadde rett» om spillere som var uenige med hans metoder.

HTML EMBED

Clough ble etter hvert kjent som «Englands beste manager som aldri ble landslagssjef», et utsagn hans fantastiske statistikk og arv støtter opp under.

Om du vil vite mer er det utgitt en rekke bøker og dokumentarfilmer om legenden, men sjekk gjerne ut den fantastiske, om dog ikke helt historisk korrekte filmen, «The Damned United», som omhandler Cloughs 44 dager i Leeds United.

Den filmen får meg alltid til å spille Football Manager.

Hvilken eksentrisk fotballtrener er din favoritt? Diskuter under.

Kommentarer til denne saken