Nettavisen har tidligere omtalt utbedringen av Rv. 4 på Hadeland, som har utviklet seg til å bli en parodi på hvordan store prosjekter kan bli trenert. Som helhet har prosjektet blitt diskutert i flere tiår, og en drøyt 12 kilometer lang strekning ble formelt sett vedtatt utbygget i det forrige årtusen.

Fortsatt er det ingen som vet hvor veien skal gå, og nabokommunen til Lunner kommune, Gran, har blitt så lei alle utsettelsene at de har klart å få delt prosjektet i to slik at de kan fortsette. De er nemlig avhengig av en ny vei for at kommunens videre utviklingsplan skal gå i orden.

Se full historikk i faktaboksen til venstre - klikk på «Maksimer» for å utvide.

Etter at Samferdselsdepartementet flekset muskler i 2007, begynte derimot Statens vegvesen og Lunner å samarbeide igjen om å finne en løsning om den trafikkerte veien. Torsdag i forrige uke forkastet likevel kommunestyret rådmannens innstilling, og valgte å gå rett imot Statens vegvesens faglige råd.

Les også: Denne veien har blitt en parodi

Statens vegvesen fikk for noen år siden nok av motviljen de møtte, og fikk støtte av fylkeskommunen i ønsket om at staten skulle overkjørte de lokale med en statlig reguleringsplan. Dette ble avslått av Samferdselsdepartementet, som i stedet straffet kommunen ved å droppe strekningen fra Nasjonal transportplan.

Når kommunen og vegvesenet nå igjen ser ut til å være på kollisjonskurs, dukker igjen spørsmålet opp om ikke staten bør gå inn og ta over styringen.

Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa sier til Nettavisen at hun i det lengste ønsker å få til lokale løsninger.

- I 99,9 prosent av saken blir de lokalt enige om en løsning. Det synes jeg er veldig bra, fordi alternativet er å flytte konflikten på et, i hermetegn, «høyere», nivå med de følgene som det får både når det gjelder tidsbruk og konflikt, sier Kleppa.

En gjenganger
Men saken er på ingen måte ukjent for ministeren.

- Riksveg 4 er et godt eksempel på en sak som kan bli liggende på vent. Det ble sendt ut et klart brev herfra i 2007, og de siste meldingene er at de nå er i gang med planleggingen, sier Kleppa.

- Hvor langt må det gå før en benytter statlig planlegging?

- En sak der det for meg både var riktig og viktig å bruke statlig regulering, var ved dobbeltsporet fra Oslo til Ski. Men da var kommunene også interessert i at staten brukte den muligheten. Vi kalte inn alle kommunene, alle sa sitt, og vi fant en omforent løsning. Både kommunene, fylkeskommunen og staten var enige om at det gjorde at prosessen gikk raskere, sier Kleppa.

- Hvis det går fortere, og folk er fornøyd, er ikke det noe man bør gjøre oftere?

- Vi må være veldig varsomme med statlig plan. Det bør ikke bruke det om det ikke er omforent at en skal bruke det. Det kan gå uendelig mye tid og ressurser også i en slik situasjon, hvis det blir motforestillinger, sier Kleppa.

- Kan være fristende
Nettavisen har tidligere spurt i forrige uke vegdirektør Terje Moe Gustavsen om lokale har for mye makt, og om det bør være mer statlige planer.

- Det kan være fristende å si det. Den lokaldemokratiske prosessen har sine gode sider vet at man får diskutert hvor veien skal ligge før man bygger den, fremfor etterpå, men det kan ta veldig lang tid, sa Moe Gustavsen.

Står i en skvis
En av de store utfordringene på strekningen er derimot at staten taler med to tunger. På den ene siden står Statens vegvesen og Samferdselsdepartementet, som ønsker en billig og rask veiutbygging. På den andre siden står Landbruksdepartementet, som gjør det klart at en må gjøre mer for å ta mer hensyn til dyrket mark.

- Vi har brev fra Landbruksdepartementet på bordet i dag. A7 (det mest aktuelle alternativet fra vegvesenets side, red.anm.) går fullstendig på tvers med det. Det er mulig å finne andre løsninger. Det blir spennende å se hvor mye penger sentrale myndigheter vil legge i potten for å få til vern av dyrket mark, sa ordføreren på kommunestyremøtet ifølge lokalavisen Hadeland.

Vil ha et bedre jordvern
Ifølge Landbruks- og matdepartementet er det et klart mål å redusere mengden matjord som omdisponeres, nærmere bestemt halvere denne mengden.

- Dagens nedbygging av matjord kan få store konsekvenser for livsvilkårene for våre etterkommere. Klimaforandringene endrer forutsetningene for matproduksjon over hele kloden. De som i dag tillater at god matjord raseres, påtar seg et stort ansvar overfor framtidige generasjoner, slo statssekretær Ola T. Heggem i Landbruksdepartementet fast senest mandag denne uken.

Overfor Nettavisen utdyper han:

- Jordvernet skal stå veldig sterkt, og det vil koste å nå de målene vi har satt om en halvering. I dagens NTP vektlegges jordvernet sterkere enn før, og det er ganske ofte at vi står overfor utfordringen - heldigvis kan en egentlig si, for det er bra at det bygges vei, sier Heggem.

- Jeg er glad for at kommunen tilsynelatende har lagt stor vekt på jordvernet, det er det vi ønsker at de skal gjøre - og så må sentrale myndigheter til slutt gjøre en helhetsvurdering.

Heggem forteller at han kjenner godt til utfordringene på riksveg 4, og at dette var en av de første sakene han ble stilt overfor etter at han begynte i departementet.

- Jeg vil ikke komme med noen bastant mening og råd i en planprosess. Jordvernet skal stå sterkt, men jeg har aldri vært noen talsmann for en nullvisjon. Politikk er å prioritere og avveie, avslutter han.