Brorparten av klubbene i kvinnenes eliteserie går mot underskudd i inneværende sesong, som Nettavisen skrev onsdag. Flere klubbledere peker mot Norges Håndballforbund (NHF) på spørsmål om hvordan problemene bør løses.

Bækkelagets Frode Kyvåg er blant dem som raser mot pengefordelingen fra forbundstoppene i Håndball-Norge.

- Jeg har sagt ifra i snart 12 år. Derfor er det for meg nesten et utdebattert tema. Rammeforholdene i norsk håndball er en skam, sier han til Nettavisen.

Kaller avtale «skandale»
Flere er enige i den påstanden. Daglig leder i Storhamar Håndball, Svein-Erik Edvartsen, rettet tirsdag sterk kritikk mot både egen serieforening og NHF.

- Rammeavtalen som foreligger mellom Norges Håndballforbund og Serieforeningen er intet annet enn en komplett skandale, skriver Edvartsen på klubbens egen hjemmeside. Du kan lese hele innlegget her!

Han har regnet seg fram til at Storhamar taper 168.000 kroner årlig på å være medlem i foreningen.

Hyller Edvartsen
Edvartsen har sin bakgrunn fra idretter som fotball og ishockey. Kyvåg applauderer utspillet fra Hamar.

- Han (Edvartsen) har sittet i norsk håndball i et kvarter og har skjønt mer på den tiden, enn andre gjør på 10 år. Hvis håndballen skal ha noen mulighet til å overleve, så må rammeforholdene endres.

Bækkelaget-lederen mener også det er uheldig at den utøvende makten har blitt flyttet fra kretsene til regionene på landsbasis.

- Et eksempel er Region Øst, som går med betydelig overskudd. Den største inntektsposten er halvannen million kroner, som har blitt dratt inn via bøter til klubbene. Snakk om å hjelpe!

Ønsker å hjelpe
Nettavisen har snakket med samtlige klubber i kvinnenes eliteserie i håp om få innspill til hvordan forbundet kan gjøre den daglige driften enklere.

LES ALLE FORSLAGENE I BUNNEN AV DENNE ARTIKKELEN!

Blant forslaget som kommer inn, er tilskuddsordning til klubbens reisebudsjetter, nasjonale avtaler for yrkesskadeforsikring, og rett og slett å gi klubbene en større del av forbundets inntekter.

- Vi har allerede en liten reisefordelingspott. Å benytte større midler for å jevne ut forskjellene, er noe klubbene selv kan være med å synliggjøre i sin dialog med Serieforeningen. Når det gjelder yrkesskadeforsikring, så er det klubbenes lovmessige ansvar å betale det. Men vi har lyktes med å få et bra tilbud fra en aktør som kan gjøre det mulig å redusere noe av utgiften ved å forsikre enkeltspillere. Det er for tiden ute til høring i klubbene, sier generalsekretær Per Otto Furuseth i NHF til Nettavisen.

Knekker ikke koden
Håndballforbundet har i løpet av de siste årene klart å spare totalt 19 millioner kroner. Furuseth avviser ikke at deler av disse midlene kan ende opp slukne klubbkasser.

- Vi har hatt et uttalt mål om at vi sentralt skal ha en egenkapital som nærmer seg 20 prosent av driftsgrunnlaget. Nå nærmer omsetningen vår seg 100 millioner på årsbasis. Lykkes vi fortsatt med å generere et overskudd i fremtiden, så vil vi vurdere tilskudd til Postenligaen opp mot andre prosjekter som norsk håndball er opptatt av.

Totalt tilføres norske eliteserieklubber 4,5 millioner kroner årlig via rammeavtalen mellom NHF og serieforeningen. 2,5 av dem fordeles via en tredelt fordelingsnøkkel, mens den resterende summen deles ut som premiepenger.

- Med verdens beste håndballag på kvinnesiden burde vel grunnlaget være lagt for å skape en god liga også?

- Å knekke den koden, har vi per i dag ikke lyktes med. Sammen med Serieforeningen og Postenliga-utvalget har vi påbegynt arbeidet med å få til haller som har arenaer og publikumsfasiliteter som folk krever rundt omkring. Men vi er har ikke sett fasiten på dette ennå, sier generalsekretæren.

Her kan du lese klubbenes forslag til å løse problemene:

- Hva kan håndballforbundet gjøre for å hjelpe klubbhåndballen i Norge?

Knut Harald Pleym, Larvik:

- Det vi tror er viktig er at forbundet gjør seg opp en strategi for hva de ønsker av norsk elitehåndball. Vi er i en posisjon som ikke veldig mange norske klubber er i: Vi kjemper i verdenstoppen. Vi ønsker et engasjement for hva forbundet ønsker. Hva slags strategi for utfordringene eliteklubbene møter har forbundet? De jobber mot både bredde og landslag, men det er viktig at de også ser på hvordan de kan bedre forholdene i klubbene. Det er viktig at NHF gjør seg opp en strategi på hvordan vi skal kunne utvikle norsk klubbhåndball videre. Det er der man utvikler fremtiden landslagsspillere.

Harald Haraldsen, Gjerpen:

- Jeg sitter i som ansatterepresentant i Postenliga-utvalget sammen med Geir Sivertsen i Byåsen, TV2, Posten, Norsk Tipping og klubbene. Der har NHF kommet med mange gode forslag og de har gjort mange ting. Det blir alltid skreket etter penger, men det er ikke håndballforbundet alene som skal få flere folk på kampene. Det er det vi klubbene som skal gjøre. Det er viktig å vise at vi har et godt produkt, når vi kommer på TV.

- Det må komme en diskusjon om det ikke skal komme mer penger inn fra forbundet til klubbene. Da Gjerpen spilte europacupfinale i Skienshallen i 1995, var det 3900 mennesker på tribunen. Samtidig spilte Odd Grenland hjemmekamp med 127 tilskuere til stede. Så det er ikke så lenge siden rollene var snudd. Nå har fotballen utviklet seg radikalt. Vi merker konkurranse fra Odd godt. I fellesskap med forbundet må vi finne måter å gjøre vårt eget produkt bedre på.

Rune Østvik, Nordstrand:

- Vi skiller oss ut ved at vi har verdens beste landslag, flest OL-vinnere og masse profiler i egen serie. Men vi klarer ikke å skape et godt nok produkt likevel. De får det til i Danmark, blant annet med stor drahjelp fra TV-avtalen.

- Så lenge håndballen ikke får denne hjelpen fra forbundet, og økonomisk drahjelp fra en TV-avtale, så vil samtlige klubber slite. Så lenge det finnes utenlandske ligaer, så vil det koste å opprettholde håndball på elitenivå i Norge.

- Forbundet har gjort en fantastisk jobb for å gjøre oss til verdens beste landslag. Men produktet må bli bedre, og det klarer ikke klubbene å endre på alene. Hva gjør for eksempel idretten og staten for å bygge opp under toppidrett? Og hvorfor blir sponsorinntekter momsbelagt?

Lars Riis Ellingsen, Tertnes:

- Vi trenger en ytterligere forbedret TV-avtale. Vi trenger større bidrag fra markedsavdelingen i NHF. Mer penger inn i norsk håndball er det som trengs slik at vi i større grad kan ta opp kampen med de utenlandske ligaene.

Dag Bråthen, Stabæk:

- Vi kan ta en dansk, en! Pubservering vil være med på å skape litt mer liv på tribunene. Det er litt flåsete sagt, men det er litt alvor i det også. Hadde vi skapt litt mer blest og litt mer trøkk på tribunene, hadde det hjulpet på.

- Det som ikke hjelper er at vi blir truet med poengtrekk. Når forbundet har mye penger, men bøtelegger fortsatt oss fordi vi ikke klarer å skaffe dommere. I fjor ble vi bøtelagt med 90 000 for ikke å skaffe seks dommere.

- Kanskje må også spillerlønningene ned. Hvorfor kan ikke kommunen komme inn og hjelpe til litt også? Asker kommune slettet blant annet 900 000 kroner for Frisk-Asker i fjor.

Torbjørn Nordvoll, Levanger:

- NHF må se på reiseutgiftene og utjevne. Europacup er et rent tapsprosjekt. Trekker man seg fra det, så blir man jo straffet for det også!

Anne Elisabeth Thurmann-Nielsen, Njård:

- Det hadde vært fint om de kunne ha tilbudt litt mer støtte til markedsføringsarbeidet. Samtidig er det vanskelig å be om direkte økonomisk støtte. Det har blitt veldig dyrt å forsikre spillere, så mer hjelp fra forbundet eller andre som kunne fremforhandlet bedre forsikringsvilkår, hadde hjulpet.

Å yrkesskadeforsikre et elitelag koster fort et sted mellom 100 000 og 150 000 kroner i året. En bedrift med 20 ansatte ville ikke hatt så høye kostnader, men det har hver enkel klubb.

Morten Aaas, Toten:

- Sammenligner med fotballsiden så er det veldig lite som føres tilbake til oss klubbene. Det koster 163 000 å være medlem i serieforeningen. Vi føler at det ikke er noe tilførsel fra forbundet og ned på oss i klubbene som er med og bidrar i noen retning her. Det vi føler er at det er små muligheter til å tenke langsiktig, fordi man ikke har det økonomiske grunnfundamentet år etter år. Det gjør det ikke enklere på sponsormarkedet heller.

Torgeir Balstad, Byåsen:

- NHF har heller ikke hjulpet klubbene godt nok. Vi har tatt sølv i VM og gull i OL og det er vi i klubbene som gjør spillerne klare for landslaget. Det er vi som har lønnsutgiftene, hallkostnader og forsikringene. Jeg ønsker meg også mer rettferdighet i forhold til reisekostnader. Og at mer av midlene fra forbundet som renner ned på klubbene.

- Men håndballforbundet er også på gang. De har ansatt markedsfolk og Serieforeningen er i ferd med å gjøre det samme. Så det skjer noe, men vi må passe på at ingen brekker nakken på klubbnivå i mellomtiden.

Per Geir Løvstad, Våg Vipers:

- De kan være med å skaffe nasjonale avtaler, hvor også noen av pengene kan renne ned til klubbene og ikke bare til sentrale oppgaver. Vi betaler inn flere hundre tusen kroner til forbundet og får tilbake peanuts. De tre-fire beste får kanskje inn noe, mens vi øvrige får småpenger tilbake. Hadde vi fått én million kroner og dekkete reisekostnader, slik kvinnefotballen nå får vi fotballforbundet, så hadde vi vært i himmelen. Skal vi skaffe oss det sterkeste produktet, må noen av midlene komme nedover i seriesystemet også.