Gå til sidens hovedinnhold

- Det er flaut å være fattig

Johanna Engen må hente mat på Fattighuset for å overleve. Hun mener skylda ligger hos politikerne. Se video.

FATTIGHUSET (Nettavisen): - Uansett hvilket nivå du er på som fattig, så er det vanskelig, sier Johanna til Nettavisen.

Vi møter henne på Fattighuset i Oslo, der hun noen timer i uka deler ut mat til byens fattige for å gi litt tilbake for den maten hun selv får.

- For meg så blir det så absurd at vi har fattige mennesker i et land som blir betegnet som verdens rikeste, sier Johanna ettertenksomt.

- Jeg klarer meg ikke

Tre ganger i uka står det lange køer med folk inne på Fattighuset. Nærmere 300 personer kommer for å få mat hver eneste gang.

- Det er mange tusen fattige, og det blir flere og flere. Og forskjellene blir så store når boutgiftene er så store. Dessuten er sosialhjelpen for dårlig og trygdene dårlige, sier Ben Borgen, talsmann for Fattighuset, til Nettavisen.

- Hvor ille er det for enkelte?

- Folk dør jo av det, for å si det sånn, sier Borgen.

Han forteller at han har fått bekreftet fra Legevakta at folk frøs ihjel ute i hovedstaden forrige vinter. Johanna synes det er ille at vi ikke klarer å hjelpe landets fattige.

- Når man kan lese i avisene at Norge går så det suser, og at vi har milliarder på milliarder på bok, så sitter altså fattigfolket og gruer seg til morgendagen. Det synes jeg er vanskelig, sier Johanna.

Se videointervju med Johanna. Saken fortsetter under.

HTML EMBED

Hun ble selv uføretrygdet etter sykdom, og har siden slitt med å få hjulene til å gå rundt.

- Det er klart at jeg som da bor i en leilighet har det mye bedre enn en som bor på gata, men jeg bor i en kommunal leilighet hvor husleien bare blir høyere og høyere, sier Johanna.

- Hvor vanskelig er det å klare seg på trygda du får?

- Jeg klarer meg nå fordi jeg kan gå hit til Fattighuset, men jeg har ikke råd til å delta i noen kjøpefest. Jeg kan ikke delta i dette at Norge går så det suser. Der står vi her helt utenfor. For det suser ikke for oss egentlig, men det suser fordi vi er svimle av sult, sier hun.

- Ikke råd til julegaver

Johanna vet om mange som er i samme situasjon som henne, men som ikke tør å stille seg i matkø på Fattighuset.

- Sliter med å løfte de fattige

Oslo-ordfører Fabian Stang synes det er vanskelig å løse fattigdomsproblematikken.


- Det som er vår utfordring er at svært mange nå har det godt, og så sliter vi med å løfte de siste opp på et verdig nivå. Og hvordan man skal gjøre det er ikke så lett. Vi ser jo nå hvordan regjeringen, til tross for sine løfter, sliter med fattigdomsspørsmålet. Så den som finner formelen (..) fordi jeg tror viljen er der og det finnes ressurser, men hvordan man skal gjøre det er faktisk ikke så lett, sier Stang til Nettavisen.

- Hva vil du gjøre for de fattige?

- Jeg har veldig lyst til å være med på å tilrettelegge tilbud hvor man kan få en jobb, komme ut i arbeidslivet på en eller annen måte. Om det er en time om dagen eller om det er to timer om dagen ut fra sin egen evne til å jobbe. Jeg tror det gir en verdighet til den som sliter, som er med på å høyne livskvaliteten, sier Stang.

- Terskelen for å kalle seg selv fattig, og terskelen for å ta kontakt med Fattighuset er kjempehøy. Det skal mye til før en på en måte orker å si noe om at hei jeg heter Johanna og jeg er fattig og bruker Fattighuset. Det sitter langt, langt, langt inne, sier hun til Nettavisen.

- Tok det lang tid før du turte si at du er fattig?

- Ja, det tok lang tid før jeg turte å si noe som helst om det. Jeg smøg meg ned her, turte liksom ikke at noen skulle vite det. Og jeg kjenner folk som er i nøyaktig samme situasjon som meg, men som ikke tør å komme hit og få mat fordi det er for flaut. Det er flaut å være fattig. Det er skammelig å være fattig, sier Johanna.

Hun synes det vanskelig å ikke kunne delta i samfunnet på de mest elementære ting, som å kunne gå på en kafé eller gå på kino. Dessuten er jula, som nærmer seg med stormskritt, ekstra tung å bære.

- Jeg vet om mange som gruer seg til jul fordi de har ikke råd til å delta i denne kjøpefesten. De har ikke engang råd til å kjøpe julegaver til familien sin. Jeg kjenner faktisk at jeg har lyst til å gråte når jeg tenker på alle de som allerede nå begynner å grue seg til jul, sier Johanna stille.

- Blir rett og slett kvalm
Oslo-kvinnen kan ikke fatte hvorfor man ikke klarer å gjøre noe med dette. Hun mener politikerne har skylda.

- Hvor ligger feilen? Jo, feilen ligger hos politikerne som bestemmer at sosialsatsene skal være så lave og som bestemmer at trygdene skal være så lave, sier hun.

Johanna sier hun blir kraftig provosert, særlig av rikspolitikerne våre.

- Det gjør meg rett og slett kvalm og provosert når statsministeren holder «festtaler» over Norge som går så det suser. Og jeg blir ganske provosert av de som kaller seg for røde partier, Kristin, og Bjarne og Jens og den gjengen der, som lover og lover og lover og lover og går tilbake på det, sier hun, som også har lite til overs for vår tidligere kommunalminister.

- Erna Solberg sa i en debatt at hun ville ikke øke sosialsatsene fordi at da ville ingen jobbe og heller motta sosialytelser. Det er det største pisspratet jeg noen gang har hørt altså. Da har ikke hun snakket med noen som mottar sosialytelser. Så det synes jeg var ganske provoserende, og det viser litt om hva slag menneskesyn politikerne har, sier Johanna.

- Håper på et verdig liv
Hun synes sosialsatsene er alt for lave, og mener mye av problemet ligger her.

- Satsene er veldig lave. Og de øker ikke på samme nivå som for eksempel lønna til politikerne. Prisene går opp mens sosialsatsene og trygdeytelsene står stille. Husleia går opp, strømmen går opp men det vi får i trygd det bare står der bom stille, sier Johanna, og skyter inn:

- Nå leste jeg i avisen i dag at det var spørsmål om at rikspolitikerne skulle få høyere lønn. Og da tenker jeg, ja vel, hvorfor skal de ha høyere lønn? Hvorfor ikke heller sette opp trygdeytelsene? sier hun.

Joanna synes det er absurd at vi har behov for et fattighus i Norge.

- I verdens rikeste land burde det ikke være behov for fattighus. Jeg skjønner at det er fattighus og matkøer i Øst-Europa for eksempel, eller i Asia. Jeg skjønner ikke at det skal være behov for det her i Norge, sier Johanna, som har et håp for framtida:

- Jeg ønsker bare å få leve et verdig liv jeg, og ha penger nok til å kunne delta i samfunnet. Mer forlanger ikke jeg, sier hun til slutt.

Reklame

Pørni slår alle rekorder - her ser du serien

Kommentarer til denne saken