Gå til sidens hovedinnhold

- Dette er politisk plyndring!

Du betaler 30 prosent mer i bompenger under Navarsete. Nå raser flere sentrale aktører. Se tallene.

Gå til Nettavisen Motor

I løpet av 20 år er det blitt krevd inn nesten 57 milliarder kroner i bompenger – hvor vel 6 milliarder er gått til drift (innkreving) av bommene, og rundt 11,5 milliarder kroner til finansiering (renter).

SE STOR OVERSIKT OVER DE TOTALE BOMPENGEKOSTNADENE I BUNNEN AV ARTIKKELEN.

- Det betyr at totalt sett har norske bilister blitt «tvunget» til å kjøpe vei på avbetaling hvor nesten 18 milliarder er gått til avbetalingskostnader, og rundt 40 milliarder til veibygging, påpeker stortingsrepresentant og medlem av Transport- og kommunikasjonskomiteen Arne Sortevik (Frp) overfor Nettavisen.

LES OGSÅ:Slik forsvinner bompengene dine

Drastisk økning i bompengeinntekter
Tall fra Statens vegvesen og samferdselsdepartementet viser at under Bondevik II-regjeringen betalte norske bilister inn cirka 14,5 milliarder i bompenger.

Av denne summen gikk rundt 1,7 milliarder til driftskostnader og 1,7 milliarder til finanskostnader.

Synes du at bilistene betaler for mye i bompenger? Diskuter nederst

Etter at statsbudsjettet for 2009 ble vedtatt, kan vi se hva som vil bli innkrevd i bompenger under Stoltenberg II-regjeringen.

Tallene viser at statens bompengeinntekter har økt til 18,8 milliarder kroner under den sittende regjeringen, hvor 1,9 milliarder har gått til driftskostnader og 2,3 milliarder kroner til finanskostnader.

Det betyr at under Stoltenberg og Navarsete har bompengeinntektene økt med hele 30 prosent.

- Dette er politisk plyndring og en sterkt beklagelig økning i bompengeinntektene, hevder Sortevik.

I tillegg viser totaltallene at hele 31 prosent brukes til driftskostnader og netto finanskostnader.

- Det betyr at 30 øre av hver krone går til alt annet en vei, påpeker han.

Bård Hoksrud (Frp) og Øyvind Helleraker (H) i Transport- og kommunikasjonskomiteen påpeker overfor Nettavisen at Bondevik II-regjeringen bygget flere kilometer vei enn det denne regjeringen har klart.

- Det hjelper ikke å oppfylle NTP i kroner og øre. Det betyr jo at man i fremtiden ikke kan regne med at prioriterte veistrekninger i NTP blir fullført, sier Hoksrud.

Både han og Helleraker mener at det trengs en langsiktig budsjettering, hvor man får en slutt på de årlige budsjettene og «lappeteppebyggingen».

- Pengene må følge hvert prosjekt, og man må sørge for at prosjektene faktisk blir fullført og ikke avbrutt på grunn av akutt pengemangel, sier Hoksrud.

LES OGSÅ:29 veier Navarsete glemte

Sverige klarer det
Sortevik syntes det er merkelig at staten stadig skal kreve mer i bompengeinntekter.

- Nesten 19 milliarder er blitt innbetalt under Navarsete, og i denne perioden har Norge blitt enda rikere, sier han.

Og han legger til: - Sverige, Finland og Danmark har ikke olje, ikke oljefond og ikke bompengeinntekter. Likevel har disse tre landene et vesentlig bedre, mer moderne og mer trafikksikkert vei- og jernbanenett enn Norge!

Sortevik påpeker at Norge har ett av verdens største nasjonale fond.

- Og verdensrekord i bompenger! Jo rikere vi er blitt, jo verre har veinettet blitt og jo mer bompenger har staten krevd. Dette er et bedrøvelig paradoks! sier Sortevik.

LES OGSÅ:Derfor er Sverige bedre enn oss

Raskere fremdrift
Medlem i transport- og kommunikasjonskomiteen Torstein Rudihagen påpeker at de økte bompengeinntektene sørger for en raskere fremdrift av veiprosjekter.

- De lokale tar selv opp prosjektene og bidrar til finansieringen. Rettferdigheten av dette kan nok diskuteres, men dette sørger for lavere skatter og en annen fordeling på avgifter her til lands. Dessuten har jeg inntrykk av en økende aksept for bompenger blant bilistene, sier Rudihagen.

Han legger til: - Vi bruker også 8-9 milliarder kroner mer i året enn det Bondevik II-regjeringen fremla i sine budsjetter.

Statssekretær i samferdselsdepartementet Geir Pollestad sier til Nettavisen at at har vært en voldsom kostnadsstigning i økonomien, og derfor har det vært dyrere å bygge vei nå enn tidligere.

- I tillegg er Norge et spesielt krevende land å bygge vei i, med spredt bosetning og næringsliv. Det er også forskjell å bygge vei i Norge med fjellskjæringer, enn å bygge vei i flatere landskap, sier Pollestad.

- Statlig utpressing
Hoksrud påpeker at de lokale absolutt ikke går med på bompengeprosjekt helt frivillig.

- Jeg har møtt flere lokalpolitikere som sier at de blir presset til dette. Skal de få vei, så må de jo godta et bompengeanlegg, eller så får de ikke noe vei i det hele tatt. Dette er ren statlig utpressing fra det politiske flertallet, sier Hoksrud.

Sortevik sier at han tror ikke det er mulig å finne et eneste eksempel på at innbyggerne har fått uttale seg lokalt om de ønsker bompengeanlegg eller ikke.

- Det er politikerne som støtter dette entusiastisk. Innbyggerne blir aldri spurt direkte. Et annet argument samferdselsministeren bruker, er at de blir spurt gjennom lokalvalg. Men folk oppfatter det ikke på denne måten. Når de går til kommunevalg, så er det sjelden at ett spesielt prosjekt er i fokus, understreker han.

Han mener sågar at innbyggerne bør få lov til å holde folkeavstemning over om de ønsker et bompengeprosjekt eller ikke i lokalmiljøet.

- Jeg har spurt Navarsete om dette, men hun avviste at man skal holde slike folkeavstemninger. Dette vil vi i Frp ha. Innbyggerne vil nok klart ha sagt nei - vi ser jo hvor forbannet folk er over å passere et økende antall bommer, sier Sortevik.

- Verken skatt eller bompenger trengs
At bompenger sørger for lavere skatter og avgifter mener Frp er tull.

- For det første kan man vise til de nordiske landene med sine ordinære budsjett og som har bygget veier med en helt annet kvalitet og standard. De andre nordiske landene har ikke oljefond. Vi derimot har bare blitt rikere, og vi har fortsatt Nordens dårligste veier. Dette henger ikke på greip, sier Sortevik.

Han mener at man må bruke helt andre finansieringsverktøy enn i dag.

- Vi må slutte å se på veibygging som en utgift. Veibygging er en investering. Vi kan øremerke avkastning fra oljefondet til vei og bane, og utvide de ordinære budsjettrammene og føre opp egne investeringsbudsjetter. Da kan vi faktisk få veistandarden opp på et akseptabelt nivå i løpet av 25 år, uten økte skatter eller bompenger, sier Sortevik.

Han mener at staten kan ta ut lån til investering i infrastruktur, og betale tilbake til seg selv gjennom årlige budsjetter - på samme måte som et huslån.

- Veien varer jo i 50-100 år, og da kan man jo tilbakebetale på lånet gjennom en periode på for eksempel 50 år, sier Sortevik.

LES OGSÅ:- Bilavgiftene er ulogiske

Bilistene betaler mer enn det veien koster
Medlem i Transport- og kommunikasjonskomiteen Borghild Tenden (V) sier at Venstre er for bompenger, men hun ser likevel at man kanskje bør ta en debatt om denne finansieringsløsningen har nådd sitt metningsnivå.

- Bompengeløsningen er viktig for å få i gang prosjekter. Men jeg er for eksempel bekymret over E6 Trondheim-Oslo, og her skal jeg følge med på hvor mye staten velger å ta i bompenger. Dette er viktige stamveier, som fungerer som blodårer i samfunnet, og det er særdeles viktig at stamveiene ikke blir uhensiktsmessig dyre, mener hun.

Medlem i Transport- og kommunikasjonskomiteen Øyvind Helleraker (H) påpeker at mye av regjeringens skryt er takket være bilistenes bompenger.

- Finansminister Halvorsen sto på talerstolen i fjor og skrøt av at Hardangerbrua skulle komme, og at dette var regjeringens fortjeneste. Men det lå ikke et rødt øre fra staten inne på dette prosjektet. Hele brua er finansiert av brukerne. Det er den type skryt de holder på med, fnyser Helleraker.

Han forteller videre at det finnes flere eksempler på veiprosjekter som er fullfinansiert av brukerne.

- Det ender opp med at de lokale tar ansvar for noe de ikke bør. Til og med næringslivet går inn og tar ansvar og forskutterer veiprosjekter. Når veiprosjekter blir 100 prosent fullfinansiert av bilistene, så burde ikke veibygging vært Navarsetes ansvar. Man kunne jo da fint ha løst dette uten at staten blandet seg inn, sier Helleraker.

Direktør for samfunnskontakt i NAF Håkon Glomsaker sier til Nettavisen at NAF heller ikke er glad i bompenger, men at de aksepterer at staten skal betale 50 prosent, og bilistene den andre halvparten.

- Men stadig flere prosjekter overstiger dette, hvor bilistene må betale enten hele prosjektet eller store deler av det. Dette er totalt uakseptabelt, sier Glomsaker.

Han påpeker også at i visse tilfeller må bilistene betale for mer enn det hele veien koster totalt, på grunn av drifts- og rentekostnader.

LES MER OM DETTE:Du betaler for mer enn hele veien

Det trengs andre løsninger
En del av årsakene til at veibyggingen går tregt i Norge, er de årlige budsjettene.

- Årsbudsjettene gir de løpende utgiftene per år, men det å bygge veier er prosjekter som går over flere år. Ingen vil jo ha bygget hus på samme måte som staten bygger veier. Dette er både kostbart og tidkrevende. Det er jo slik U-land bygger veiene sine, sier Sortevik.

Helleraker etterlyser også helt andre finansieringsløsninger.

- Vi må øke de ordinære bevilgningene, men vi må også ha flerårig budsjettering. Hvert år har politikerne de samme diskusjonene når årsbudsjettene skal legges fram. Dette er lite hensiktsmessig og gir forferdelig dårlig logistikk. Pengene må følge prosjektene, mener Helleraker.

I Sverige har man blant annet valgt løsningen med flerårige budsjetter. Helleraker forteller at i Sverige har de en helt annen forståelse for hvordan man skal finansiere infrastruktur.

- Politikerne har en rolle i tidlig fase, hvor man så avsetter en viss sum med penger som skal brukes i løpet av de neste 5-10 årene. Sverige og andre land i Norden mangler oljepenger, og da skaffer de seg inntekt gjennom en god infrastruktur, sier Helleraker.

Han mener at nå må regjeringen snart innse at de er blitt avslørt.

- Denne regjeringen bygger færre kilometer vei enn det Bondevik II-regjeringen gjorde. Ja - bevilgningene har økt under den sittende regjeringen, men man må jo se hva man har fått for pengene, sier Helleraker.

Helleraker sier at den sittende regjeringen ikke har evnet å tenke nytt, og henviser til blant annet veibyggingen på Sørlandet.

- Her har Agder OPS bygget en veistrekning som tilsvarer motorveien i Østfold, hvor Agder OPS brukte 36 måneder, mens staten hele 86 måneder, sier Helleraker.

Han mener at det sier litt om at den sittende regjeringen velger å bygge vei på dobbelt så lang tid som nødvendig.

LES OGSÅ:Denne veien bygges for fort

Norge snart verst i hele Europa
Sortevik påpeker at selv de tidligere østblokkstatene er i ferd med å få et bedre veinett enn Norge.

- Det er jo like før Litauen tar oss igjen når det gjelder reisetid mellom storbyene, og når de gjør det så vil Norge være det tregeste landet i hele Europa, påpeker han.

LES MER:Kun ett land er tregere enn Norge

Veiene har kun blitt verre
I 2006 gikk regjeringen Stoltenberg ut og sa at de skulle heller prioritere opprusting av veinettet fremfor nye veiprosjekter. Men tall har vist at etterslepet kun har økt under Navarsete.

LES MER:- Veiene er blitt mye verre

- Og nå kommer også regionsreformen, hvor man kaster 2/3-deler av riksveinettet over til fylkesmennene. Ansvaret for hele 17.000 kilometer med riksveier skal overføres til fylkene uten at minstestandard eller økonomiske rammer for veiene fastsatt, forteller Sortevik.

Han mener at for staten er nok dette behagelig. - Dette er bare statlig ansvarsfraskrivelse.

Glomsaker i NAF mener at Norge ikke har hatt noen samferdselspolitikk på flere år.

- Jeg synes utviklingen er uhørt. Og jeg synes det er uhørt at bilistene skal bli avkrevd for stadig mer penger når vi bare får dårligere veier. Slik kan vi ikke ha det, mener Glomsaker.

Han legger til: - Politikerne må ta ansvar og vise vilje til å gjøre noe. Veiene er blodårene i samfunnet og det trengs et løft. Hvor blir det av alle de titalls milliardene Stoltenberg lovet?

Sortevik påpeker at de fleste veiprosjektene Bondevik II-regjeringen satte i gang, er vedtatt i Stortinget under Navarsete.

- Det hadde vært fullt mulig for regjeringen å finansiere disse prosjektene med statlige midler, mener han, og legger til at Navarsete drar land og strand rundt og oppfordrer til «lokale initiativ», altså bompengefinansierte prosjekter, for å komme fram i finansieringskøen!

LES OGSÅ:Derfor er norske veier så dårlige

Navarsete og regjeringen har også åpnet for at bompenger kan brukes til andre ting enn vei, hvor Vegloven er blitt endret.

- I 2008 skal bilistene som passerer bomringen i Oslo betale hele 290 millioner kroner til drift av kollektivtransport i Oslo, sier Sortevik.

Dette betyr at svært mange av dem som transporterer varer gjennom og forbi Oslo, må betale skatt som går til drift av bussene og T-banen i hovedstaden.

- Det er de sikkert glade for i distriktene. Slik blir det altså med en samferdselsminister fra SP. Veipolitikken under Navarsete er lite å være stolt av, avslutter Sortevik.

Tall fra Statens vegvesen og Samferdselsdepartementet:

År

Bompengeinntekter

Driftskostnader

Netto finanskostnader

Netto til prosjekt

1997

1 687 081

169 891

456 593

1 060 597

1998

1 853 938

188 757

473 282

1 191 899

1999

1 989 803

208 738

573 894

1 207 171

2000

2 057 680

222 962

492 512

1 342 206

2001

2 587 239

316 406

598 951

1 671 882

2002

3 235 927

405 332

591 158

2 239 437

2003

3 273 339

378 208

459 888

2 435 243

2004

3 786 530

431 799

354 867

2 999 864

2005

4 202 703

459 781

324 905

3 418 017

SUM

14 498 499

1 675 120

1 730 818

11 092 561

2006

4 043 762

468 125

481 249

3 094 388

2007

4 044 917

481 726

511 326

3 051 865

2008

4 746 864

482 238

598 105

3 666 521

2009

5 990 000

479 433

754 740

4 755 827

SUM

18 825 543

1 911 522

2 345 420

14 568 601

Økning

30 %

14 %

36 %

31 %

*NB: I 2008 mangler tall over netto finanskostnader. Her er da lagt inn den samme andelen av bompengeinntektene som i 2007 (12,6 prosent).

Tall for 2009 finnes i statsbudsjettet for 2009. Det er da beregnet ut driftskostnader og netto finanskostnader med samme prosentsats av bompenger som fremkommer for 2007.

Det siste fra Nettavisen Motor:

Eier du en Saab?

Blir Norges billigste hybrid

Sjekk den nye ekstrembilen

Mer om bil, MC og trafikk finner du i Nettavisen Motor

Reklame

Siste sjanse: Salg på Pyton-helt, Pondus og mye annet

Kommentarer til denne saken