Gå til sidens hovedinnhold

Dette er Vegvesenets nye våpen

En ny type kantlinjer - bygget opp av et stort antall små dråper - skal hindre ulykker langs norske veier.

Statens vegvesen Region øst er i ferd med å rulle ut nye typer veimerking i stor skala, og har allerede tatt i bruk en ny type kantlinjer, såkalt dråpeflex, på veier i Østfold, Akershus, Oppland og Hedmark.

I stedet for å lage ei sammenhengende flat hvitstripe, som har vært vanlig til nå, så lages det en hvitstripe som er bygget opp av et stort antall små dråper. De er formet slik at vannet renner av og ned mellom dråpene, opplyser Torgrim Dahl i Statens vegvesen.

- De nye kantlinjene gjør at bilistene lettere oppfatter hvor veikanten er og hvordan kurvene på veien er - også i regnvær, sier Dahl som er leder for dekke- og veimerkingsprosjektet i Region øst.

- Økt trafikksikkerhet
Dråpeflex er lagt nede i et seks millimeter dypt spor som er frest ned i asfalten.

- På den måten unngår vi at snøplogen sliter vekk hvitstripa på vinterstid. Resultatet er at dråpeflex vil leve lenger enn den gamle, sammenhengende hvitstripa. De nye gul- og hvitstripene gir både økt trafikksikkerhet, mindre støy og lavere driftskostnader, sier Torgrim Dahl.

Problemet med de hvite kantlinjene langs norske veier, er at de er vanskelige å se i mørket når det regner, ifølge Dahl.

- Årsaken er at vannet legger seg som en film over veimerkingen slik at reflekseffekten forsvinner. Resultatet er redusert trafikksikkerhet. Derfor prøver vi nå ut en ny type veimerking, sier han.

Ny type romlefelt
Det er ikke bare kantlinjene som blir nye. Også gulstripene og romlefeltene langs veiene blir nye. Romlefelt, som brukes for å «vekke» bilister som er i ferd med å krysse gulstripen, har vært frest ned i asfalten i flere år.

- Et problem med disse romlefeltene har vært at de skaper ekstra støy også for de som bor langs vegen, og de har derfor ikke blitt brukt i tettbygde strøk. En ny type romlefelt, kalt sinusoppmerking, er derfor utviklet, opplyser Torgrim Dahl.

- Mens det tidligere var vanlig med 30 centimeter avstand mellom hvert nedfrest spor er de nye romlefeltene 60 centimeter fra hverandre. Sammen med en ny, sinusformet profil på de nedfreste sporene, fører dette til at det fortsatt er en tydelig vibrasjon og romlelyd (37 hertz ved hastighet 80 km/t) inne i bilen, mens det knapt er mulig å høre ekstra støy for dem som bor eller ferdes langs veien, forklarer Dahl.

Den nye typen romlefelt krever nesten ikke ekstra plass i veibanen og kan brukes på veier helt ned til åtte meter veibredde. Tidligere var kravet 9,5 meters bredde.

- Dette er kanskje det aller største trafikksikkerhetsbidraget i den nye veimerkingen. Vi håper og tror at vi med de nye romlefeltene kan klare å hindre noen møteulykker også på smal veg, sier Torgrim Dahl. (ANB)

Reklame

Ny mobilavtale barberer prisene på abonnementet

Kommentarer til denne saken