I forrige uke skrev Nettavisen om den nye rapporten fra Statens vegvesen som åpner for at en kan plassere fem bomstasjonspunkter langs en drøyt tre mil lang strekning på E18. Tanken er at bilistene i større grad skal betale for den strekningen de faktisk bruker.

Les også: Foreslår fem bomstasjoner på tre mil

Overfor Nettavisen sier regionveisjef Gunnar Lien at han ikke ser noen spesielle personvernutfordringer eller konflikt med Datatilsynet med en slik løsning.

- Datatilsynet har allerede godkjent AutoPass-systemet, så vi ser ikke noen utfordringer her, sier Lien.

Anses som noe nytt
Dette er derimot Datatilsynet langt fra enige i.

- Det vi ser nå er en intensiv utbygging av hele AutoPass-systemet med en masse antennepunkter. Man bygger systematisk infrastruktur som er godt utrystet til å kunne bli brukt til systematisk overvåking, sier informasjonsdirektør Ove Skåra i Datatilsynet til Nettavisen.

- Før hadde man noen få betjente bomstasjoner, mens det man nå setter opp utvikler seg til noe helt annet. Det er ikke nok å si at man har fått en godkjenning for systemet tidligere, påpeker Skåra, og viser til at vi allerede i dag har en ganske stor tetthet av bomstasjoner på de nye delene av E6 mellom Lillehammer og Oslo.

Kan brukes til blant annet fartsmåling
Ved å plassere bomstasjoner så tett får man en helt unik mulighet til å både spore bevegelsene til folk, og kanskje enda viktigere en mulighet til å gjennomføre nøyaktige gjennomsnittsmålinger.

- Når en har disse punktene med kjent avstand, og ser tidspunktet en har passert punktene på, så er det veldig enkelt å se hvorvidt bilen har kjørt for fort eller ikke, sier Skåra.

Trenger man to systemer?
- En kan sette spørsmålstegn ved hva man skal med et registreringssystem for bompassering, og et annet system for gjennomsnittsmålinger, når det teknisk sett kan slås sammen. Men her er det viktig at det ikke er ingeniørene i Vegvesenet og økonomene som sitter og bestemmer. Det bør settes noen grenser, og en bør være bevisst på hvordan dette lett kan brukes til andre formål rundt neste sving, påpeker Skåra.

Skåra frykter blant annet at dette kan bli den store melkekuen. Om en plasserer seg i skoene til både i politiet og finansdepartementet, er det lett å «drømme» om hva systemene kan brukes til.

- En kan for eksempel gjøre som i en del andre land, der en kobler fartsovertredelser til eieren av bilen, ikke føreren. Da kan du få et helautomatisert system som fortløpende sender ut fartsbøter, bøter for mangel på setebeltebruk og lignende basert på bilder fra bomstasjoner, sier Skåra.

Åpner døren for GPS-overvåking
En annen utfordring Datatilsynet ser er at denne formen for systematisk registrering kan åpne døren for enda mer vidtrekkende overvåkingssystemer. Det har vært diskutert å gjøre som i Nederland, der en nå skal installere GPS-peilere i alle biler for registrere all kjøring, for å kunne lage veiprising basert på kjørelengde og kjøretid.

- Om en allerede har systemer på veiene som registrerer alle bevegelsene dine, kan det være vanskelig å argumentere mot GPS-overvåking - særlig om dette settes sammen med systemer som automatisk varsler nødetater om ulykker, sier han.

Frykter lagring i lang tid
Datatilsynet setter utbyggingen av stadig nye bomstasjoner i sammenheng med det såkalte Datalagringsdirektivet. Dette er et direktiv som i korte trekk pålegger teleoperatører å lagre informasjon om hvem du kommuniserer med, og hvor du befant deg da du kommuniserte, i opp til to år i den hensikt å bekjempe kriminalitet.

Les også: Så mye forteller mobilen om deg

I dag blir det tatt bilde alle bilister som kjører forbi fotobokser med gjennomsnittsmåling. Om du ikke kjører for fort skal bildene i utgangspunktet slettes umiddelbart. Du blir også fotografert i ubemannede bomstasjoner.

- Det kan være vanskelig å se den prinsipielle forskjellen på å lagre informasjonen fra mobilbruken din, og å lagre informasjon fra passeringer av fotobokser og bomstasjoner. Hvorfor skal ikke slike passeringer også lagres i lang tid? spør Skåra.

Vil ikke komme uten motstand
- Datatilsynet kommer til å ha samferdsel som en av våre hovedfokusområder i tiden fremover, da vi ser det blir stadig større utfordringer på dette området, sier Skåra.

Han viser til både bomstasjoner, fotobokser med gjennomsnittsmåling og ikke minst elektroniske billettsystemer som utfordringer fremover.

- Det finnes i dag ingen regler for hvor tett bomstasjoner kan settes, men systemet Vegvesenet beskriver vil ikke komme på plass uten motstand fra Datatilsynet, konkluderer Skåra, og påpeker at det er viktig at det blant annet finnes reelle muligheter til anonym passering.