OSLO (Nettavisen): Samferdselsminister Marit Arnstad (Sp) var onsdag i klinsj med opposisjonen om finansieringen og tempoet i veibyggingen. Opposisjonen synes det går for sakte, mens samferdselsministeren sier det aldri er bygd mer vei i Norge enn i dag.

Kartet som vises hvor det bygges
På hjemmesidene til Samferdselsdepartementet ligger et interaktivt kart som viser hvor i Norge store veiprosjekter er i gang, hvor de er gjennomført og hvor de er planlagt.

Blant prosjektene på kartet er E18 Melleby-Momarken (8 km) med planlagt åpning i 2014, E6 Minnesund-Skaberud (21 km) med planlagt åpning i 2014 og E39 Eiganestunnelen med firefelts vei utenom Stavanger sentrum med planlagt anleggsstart i år.

- Sju av ti er forsinket
- Skrytelister kan være bra, men utfordringen her er alle prosjektene som ble lovet før valget, men som det likevel ikke har blitt noe av. Sju av ti prosjekter er forsinket, og denne oversikten tar heller ikke med det store etterslepet vi har på fylkesveiene, sier Knut Arild Hareide, leder i transport- og kommunikasjonskomiteen, til Nettavisen.

Kritisk til høy bompengeandel
- Regjeringen skal ha for at de følger opp løftene i Nasjonal transportplan i kronebeløp, men dette er ikke justert for en høy kostnadsvekst. Og når statsråden later som om staten gir store bidrag til veibygging, er jo realiteten at mye av det finansieres av bilistene gjennom bompenger, sier komiteens nestleder, Bård Hoksrud (Frp).

Hoksrud stiller også spørsmål ved påstanden samferdselsminister Marit Arnstad kom med i Stortinget onsdag om at det aldri er bygget mer vei og bane i Norge enn i dag.

- Er det riktig? Jeg har ikke funnet noen tall som går lenger tilbake enn 1994, og i årene før ble det jo bygd en del i forbindelse med Lillehammer-OL, sier han.

Vil gjøre som Østerrike
Fremskrittspartiet vil bruke noe mer av oljepengene til å finansiere et skippertak på samferdsel, men har som kjent også et mer avslappet forhold til handlingsregelen enn de andre partiene på Stortinget. Men partiets alternative løsning handler ikke bare om å pøse inn mer penger.

Bård Hoksrud hevder utbygging av vei og jernbane kan gjøres bedre og mer effektivt gjennom statlige selskaper. Etter modell fra Østerrike vil Frp opprette to statlige selskaper, et for jernbane og et for vei, til å stå for utbyggingen. Samtidig vil partiet han en NTP som er forpliktende i fem år og som dermed er mer styrende for utbyggingen enn tilfellet er i dag.

Hoksrud sier det med en slik løsning blir litt mindre makt til Stortinget når det gjelder de årlige budsjettrundene om veimidler, men mer forutsigbarhet.

Ja til å flytte makt
Også KrF mener det er riktig å flytte noe av makten om veimidlene ut av Stortinget.

- Ja, vi må få til mer rasjonell planlegging og en bedre helhet i transportpolitikken. Ved å gi transportetatene større frihet til å løse oppgavene, kan vi få mer langsiktighet. KrF har foreslått å omdanne veivesenet og jernbaneverket til statlige foretak, slik at de blant annet kan ta opp lån og gjennomføre prosjekter sammenhengende. Jeg er åpen for å vurdere modeller som flytter mer ansvar over til fagetatene, sier Hareide.

Nabolandet Sverige har et stort forsprang på Norge når det gjelder veibygging og fortsetter å bygge veier i et høyere tempo. Ifølge Bård Hoksrud har Sverige de fire siste årene bygget hele 672 kilometer med møtefri vei. I Norge er tallet i samme periode 111 kilometer.

I fjor bygde Sverige 80 kilometer med firefelts vei, Norge bygde 11 kilometer. Der svenskene bygde 119 kilometer med midtdelere, bygde Norge 29.

Samferdselsministeren ble i Stortinget utfordret til å legge vekk gammelt tankegods når det gjelder finansiering og organisering av veisatsingen.

Men Arnstad advarte mot flytting av makt i utbyggingssaker slik opposisjonen ivrer etter. Hun pekte på at svenskene har overlatt mer av detaljene til byråkrater. «Vi har en annen tradisjon for slikt i Norge enn i Sverige», sa Arnstad.

(artikkelen fortsetter under bildet)

- Bør se til Sverige
- Vi har en annen tradisjon i Norge enn i Sverige, men nettopp derfor bør vi se til Sverige som har gjort mye riktig og som ligger foran oss, sier Knut Arild Hareide og fortsetter:

- Den politiske detaljstyringen vi har i dag bidrar til at prosjekter tar lengre tid, og de blir dyrere enn nødvendig. Jeg tror Arnstad misforstår hvis hun tror at Stortinget skal gi fra seg makten over transportpolitikken. Det er ikke det dette handler om. Stortinget bør vedta forpliktende mål, men etatene bør få større ansvar for å realisere prosjekter innenfor faglige rammer og vurderinger, og med en avklart finansiering som hindrer unødvendige brudd i utbyggingen.

Døra på gløtt?
I sitt svar i spørretimen sa samferdselsministeren seg villig til å se etter muligheter for bedre organisering i statlig regi. En mulighet, sa hun, er å skille klarere mellom små og store utbyggingsprosjekter, der de små ikke trenger den samme politiske behandlingen og kan gå raskere unna enn de store.

Vel og bra, svarer Fremskrittspartiets mann Bård Hoksrud, men nettopp den høye andelen av bompengefinansierte prosjekter gjør at også de små finner veien til Stortinget. Dit må de fordi grunnloven fordrer at slik brukerbeskatning skal behandles der, påpeker han.

Klikk her for å se regjeringens interaktive samferdselskart. Kartet viser prosjekter over 200 millioner kroner på riksvei, jernbanenettet og lufthavner. Fylkesveier er ikke tatt med.