En ny type boliger er på vei inn i det norske boligmarkedet. Boligene går under navnene passivhus eller lavenergibolig. De er såpass energieffektive at strømbehovet reduseres til under en fjerdedel av gjennomsnittsboligen i Norge.

- Vi er i ferd med å bygge 17 boliger på Mortensrud i Oslo som alle tilfredsstiller kravene til den nye passivhusnormen, forteller kjedeleder i Mesterhus Norge Raymond Myrland til NA24.

Kan spare opptil 13.500 kroner årlig
Boligene på 116 kvadratmeter får et årlig energibehov på cirka 7.500 kilowattimer per år, eller 64 kWh per kvadratmeter.

Eksisterende boliger i Norge har til sammenligning et gjennomsnittlig årlig energibehov omlag 250 kWh per kvadratmeter. Boliger bygget etter de nye forskriftene som kom i 2007 har et årlig energibehov på omlag 139 kWh per kvadratmeter, ifølge Myrland.

Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at norske husholdninger i snitt betalte cirka 60 øre per kWh for strømmen i 2010 (strøm inklusive nettleie og avgifter). Holder prisene seg vil kjøperne av boligene på Mortensrud spare mellom 5.400 kroner til 13.500 kroner årlig.

Tykkere og tettere
Årsaken til besparelsen ligger først og fremst i isolasjonen, som er mye tykkere og bedre enn i vanlige hus.

- Boligene er bygget med ekstra varmeisolasjon, svært god tetthet og varmegjenvinning blant annet via varmepunper. Det gir hus med et ekstremt lavt energiforbruk, høy komfort og et svært godt inneklima som er lunt om vinteren og svalt om sommeren. Alle boligene får i tillegg Energimerke A som gjør at de vil holde seg attraktiv i eiendomsmarkedet, sier Myrland.

Må tilpasses lokale forhold
Norske myndigheter har ennå ikke vedtatt en felles standard for passivhus.

- Det vil nok ta litt tid å få standardene på plass, noe som skyldes det ulike klima vi har i vårt langstrakte land. Boliger som bygges på det indre østland vil måtte bygges på en annen måte enn boliger på vestlandet og i Nord-Norge, mener Myrland.

- Passivhus er dyrere å bygge enn vanlig boliger. Går vinninga opp i spinninga?

- Passivhusene vi bygger og skal bygge er fra 70 til 150.000 kroner dyrere å bygge enn vanlige boliger. Disse pengene er spart inn på relativt få år, samtidig som man får en bolig som materiellmessig holder bedre kvalitet med høyere komfort og luftkvalitet enn vanlige hus mener Myrland, som legger til at prosjektet på Mortensrud kan følges i detalj på nett.

Lønnsomt fra dag én
Ikke langt utenfor Oslo, nærmere bestemt i Skedsmo kommune, finnes et annet passivhusprosjekt som demonstrerer lønnsomheten.

Myhrerenga borettslag rehabiliteres i disse dager etter passivhusnormen. Ifølge Enova koster passivhusrehabiliteringen 30 millioner kroner mer enn en vanlig minimumsrehabilitering av fasader, vinduer og balkonger. Likevel er prosjektet lønnsomt fra dag én etter at rehabiliteringen er over.

Borettslag sparer inn 70 prosent av energibruken når prosektet er ferdig. De høye finanskostnadene kompenseres av lavere energikostnader som igjen gir lavere felleskostnadene per måned for beboerne. Høyere standard på leilighetene gir også økt markedsverdi.

Sintef Byggforsk har beregnet at markedsverdien av boligene i Myhrerenga borettslag vil øke med 2.000 kroner per kvadratmeter, eller omlag 100.000 kroner per leilighet.

Staten dekker 60 prosent av ekstrakostnaden
Enova har siden 2006 gitt støtte til bygging av lavenergiboliger.

– Enovas støttesatser dekker inntil 60 prosent av de ekstra utgiftene man får ved å bygge et passivhus, sier sivilarkitekt i Enova Christian Hemmingsen til nyhetsbyrået Newswire.

Ikke uten kritikere
Det finnes kritikere av passivhus. Ifølge Wikipedia hevder enkelte at passivhus lager et uforholdsmessig stort økologisk fotavtrykk gjennom bruk av høyraffinerte bygningsmaterialer og kompliserte ventilasjonsanlegg. En svensk studie fra 2010 tyder på at passivhusene ikke er spesielt klimavennlige i et livsløpsperspektiv.

Overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet frykter for helsekonsekvensene av passivhus. I et intervju med Teknisk Ukeblad uttrykker han sin bekymring over at dersom fukt først kommer inn i et passivhus vil det bli vanskelig å få den fjernet.

Flere tusen passivhus under planlegging
Hittil er bare 70 passivhus bygget i Norge. Men flere tusen passivhus planlegges, viser Sintef-rapport.

– Vi arbeider med en rapport som viser at flere tusen passivhus er under konkret prosjektering eller bygging, sier seniorforsker Tor Helge Dokka ved Sintef til Newswire.

Han mener utbredelsen av passivhus i Norge henger nøye sammen med hvor mange i byggebransjen som har kompetanse på å planlegge og bygge slike hus.

– Utbredelsen av passivhus har gått akkurat så fort som det er fornuftig i forhold til kunnskapen i byggebransjen. De siste fire årene har vi kurset rundt 200 arkitekter og ingeniører og kompetansen på passivhus ligger nå full på høyde med våre naboland Sverige og Danmark, sier Dokka.

Norge vil i løpet av kort tid ha flere passivhus enn Sverige, mener han.

– Det er klare tegn til at norske utbyggere nå satser på passivhus. Om et par år vil vi ligge foran Sverige i antall passivhus. Der er det i dag 1500 slike hus, som utgjør én prosent av nybygde boliger, mener Dokka.