Gå til sidens hovedinnhold

DNO saksøker Oslo Børs

Omfattende kangel når nye høyder.

Oslo Børs melder at de har mottatt et søksmål fra DNO International over børsklagenemndens vedtak av 17. september 2009, der DNO ble ilagt overtredelsesgebyr som følge av brudd på opplysningsplikten.

- Med henvisning til både børsstyrets og børsklagenemndens behandling av saken i 2009 er vi uenig med DNO og tar søksmålet til etterretning, sier børsdirektør Bente A. Landsnes, i meldingen.

Gebyret kom i fjor som følge av det Oslo Børs mente det var brudd på reglene om løpende informasjonsplikt og brudd på reglene om opplysningsplikt overfor et regulert marked.

Omstridt salg
Det var i forbindelse med at DNO solgte 43,87 millioner egne aksjer høsten 2008 at Oslo Børs reagerte. De mener at salget var informasjonspliktig siden kjøperen av posten på 4,8 prosent alle aksjene i DNO og omstendighetene gjorde hadde betydning for vurderingen av selskapets prosjekter. Det ble også ansett som innsideopplysninger.

Aksjene havnet først hos de kurdiske selvstyremyndighetenes konto i banken HSBC.

I april i fjor sendte oljeselskapet ut en børsmelding der det ble opplyst at det tyrkiske oljeselskapet Genel Enerji var den endelige kjøperen av posten. Genel Enerji ble på samme tidspunkt partner i produksjonsdelingsavtalen med de kurdiske selvstyremyndighetene på Tawke-feltet.

Men da Dagens Næringsliv begynte å skrive om hvem som sto bak kjøpet av aksjeposten, ble det et skikkelig rabalder. Det kulminerte i at de kurdiske selvstyremyndighetene (KRG) valgte å suspendere DNO fra de viktige produksjonsdelingsavtalene i Nord-Irak.

Bakgrunnen for den avgjørelsen var at DNO hadde påført et omdømmetap og dette måtte selskapet gjenopprette. Oslo Børs fikk raskt skylden for bråket siden de hadde publisert et vedtak fra Børsklagenemnden, der det gikk frem hvem som var knyttet til kjøpet av aksjene. Opplysningene var frem til dette konfidensielle, men børsen så ingen grunn til å opprettholde denne avgjørelsen. I vedtaket kom det frem at den kurdiske ministeren for naturressurser Dr. Ashti Hawrami hadde en sentral rolle i kjøpet av aksjene.

Les mer: Ministerens rolle hemmelig og - Dette skulle ikke ut

Kontaktet Økokrim
Etter drøyt to uker ble KRG og DNO forlikte og det norske oljeselskapet kunne igjen tre inn i produksjonsdelingsavtalene med kurderne. Det ble etter hvert klart at det er en tredje part som kjøpte aksjene. Imellom tiden hadde Hawrami og KRG sittet på aksjene, men de hevder at dette ble gjort på vegne av Genel Enerji.

Det tyrkiske selskapet Genel Enerji dukket også opp som ny partner med KRG og DNO i produksjonsdelingsavtalene.

DNO har hele tiden hevdet at de ikke visste hvem det var som kjøpte aksjene, og har vist til at dette er en megler-til-megler transaksjon.

Oslo Børs har på sin side hevdet at DNO måtte informere markedet om hvem som var motpart da de solgte egne aksjer, og at selskapet har brutt både informasjonsplikten og opplysningsplikten. Dette ga Børsklagenemnden kun delvis medhold i, men børsen sendte saken over til Kredittilsynet som igjen sendte den videre til Økokrim.

Krever vedtak opphevet
DNO krever nå at vedtaket skal oppheves, som følge av ugyldighet og krav om erstatning for advokatutgifter på 452.550 kroner. Inkludert tilbakeføring av overtredelsesgebyret på 942.228 kroner utgjør søksmålet totalt i underkant av 1,4 millioner kroner.

Børsklagenemndas vedtak
I juni i fjor ila Oslo Børs DNO International gebyr på 2.355.570 kroner for det de mener er brudd på reglene om løpende informasjonsplikt og brudd på reglene i om opplysningsplikt overfor et regulert marked. I et vedtak fra Børsklagenemnden 17. september 2008 ble vedtaket opphevet, og DNO slapp unna reaksjonen knyttet til løpende informasjonsplikt. Men nemnden mener oljeselskapet brøt opplysningsplikten og har ilagt DNO et overtredelsesgebyr på 942.228 kroner. Det tilsvarer fire ganger årlig kursnoteringsavgift.

DNO International

Det norske oljeselskapet DNO International har store eiendeler i den kurdiske selvstyredelen av Nord-Irak. DNO var det første internasjonale oljeselskap til å starte utvinningsaktivitet i Kurdistan-regionen i Irak i 2005.

I midten av mai i fjor fikk DNO endelig beskjeden om at de får starte eksport av de store oljemengdene selskapet har klare fra Tawke-feltet i den kurdiske selvstyredelen av Nord-Irak.

1. juni samme år kunne DNO og de andre utenlandske oljeselskapene med lisenser i Nord-Irak kunne juble.

Da åpnet nemlig de sentrale myndighetene i Bagdad for å gi dem tilgang til eksportørledningen.

De kurdiske selvstyremyndighetene og de sentrale myndighetene har siden invasjonskrigen i 2003 kranglet om hvem som kontrollerer hva når det gjelder oljeutvinningen i den kurdiske regionen.

Kommentarer til denne saken