Gå til sidens hovedinnhold

- Elendig mediedekning av Kina-Tibet-konflikten

Norsk fredsforsker mener internasjonale medier har stolt blindt på opplysninger fra eksiltibetanere, mens kinesiske nyhetsmeldinger har blitt avspist som propaganda.

Direktør i Institutt for fredsforskning (PRIO), Stein Tønnesen, mener at Kina har fått ufortjent mye negativ oppmerksomhet i forbindelse med opptøyene som fant sted i Lhasa i mars i år. Han tror at kinesernes frykt for negativ omtale kan ha resultert i de voldsomme sammenstøtene.

- Kina har i forkant av De olympiske leker vært redde for negativ oppmerksomhet internasjonalt. Og derfor har de gitt ordre til styrker om at de skal være veldig varsomme - at de ikke skal trå til med drastiske midler før de har konsultert sentrale myndigheter, sier han.

- Dette resulterte i at de lot demonstrasjonene holde på en stund før de reagerte. Dermed skjedde det store ødeleggelser som tibetanerne gjorde seg skyldige i, sier Tønnesen.

Skjev mediedekning
Tibetanere har fått enorm støtte i verdenssamfunnet etter opptøyene i mars, og ifølge Tønnesen har mediedekningen vært skjev i den grad at internasjonale medier har valgt å stole blindt på opplysninger fra eksiltibetanere, mens kinesiske nyhetsmeldinger har blitt avspist som propaganda.

- Dette gjorde at mediedekningen internasjonalt og i Kina ble totalt forskjellig, og mitt inntrykk er at begge deler ble utrolig skjevt, sier han.

Tønnesen sier at den voldelige opptreden til tibetanerne under demonstrasjonene motstrider Dalai Lamas ikke-volds-filosofi, og antyder at Kinas medienekt i Tibet har gavnet tibetanerne.

- Det kunne ha svekket tibetanernes renommé hvis pressen hadde vært til stede, mener PRIO-direktøren.

30.000 journalister
Under OL i Beijing vil bortimot 30.000 journalister innta Kina for å dekke begivenheten. Kina må revurdere sin PR-håndtering i forbindelse med de olympiske leker, mener Tønnesen.

- Det ligger for så vidt en lærdom her for kineserne. Her kan de se hvor viktig det er å la mediene være til stede hvis de ikke har altfor mye å skjule. Men det har også vært en elendig medieoppførsel i den internasjonale dekningen, en ukritisk dekning, så kineserne har en del poeng der, sier han.

Flere kinesiske organisasjoner i Norge har reagert på den norske dekningen av konflikten mellom Tibet og kinesiske myndigheter, og mener at Kina blir stilt i et ukritisk lys.

- Kina har i de siste 30 årene bidratt med infrastruktur og har investert enormt i Tibet, og verdenssamfunnet må se at Kina har løftet tre hundre millioner opp fra fattigdommen de siste 30 årene. Dette gjelder også tibetanere. Dette er et bidrag til hele verdenssamfunnet, sier talsmann Yaming Yuen for Den Kinesiske Foreningen Norge til Nettavisen.

470 henrettelser
Yaming Yuen innser at Kina sliter med brudd på menneskerettigheter. Forrige uke offentliggjorde Amnesty International en rapport på bruken av dødsstraff på verdensbasis. Kina topper listen med 470 henrettelser i fjor, men Amnesty tror likevel at mørketallene er langt høyere.

- Man må se på fremgangen til Kina. De har åpnet seg for hele verden både økonomisk og politisk. I gamle dager var det lokale domstoler som avgjorde dødsstraff. Nå må alt gjennom Høyesterett, sier han.

- Vil ty til vold
Stein Tønnesen mener det bare er et spørsmål om tid før tibetanerne tyr til vold.

- Kjernen i konflikten i Tibet ligger i det at Dalai Lama er i eksil og at kinesiske myndigheter ikke vil snakke med ham, sier Stein Tønnesen til Nettavisen.

- De er enige om at Tibet går inn under Kinas autonomi, men Dalai Lama krever en høy grad av autonomi, så de frykter at han ikke vil holde seg der og at han i neste omgang vil gjøre krav på Tibets uavhengighet, sier Tønnesen.

Tønnesen mener det er avgjørende for Kina å innlede dialog med Dalai Lama snarest, hvis de ønsker å unngå langt verre konsekvenser enn opptøyene tidligere i år.

Klokka er fem på tolv
- Hvis de ikke sammen fører dialog, så er det stor sjanse for at tibetanere vil bruke vold. Vi har ennå ikke sett noe tegn til krig eller terrorisme. Men det er tydelig at han (Dalai Lama) ikke vil være noen leder for tibetanere som gjør noe sånt. Dette kan sette Tibet langt tilbake. Klokka er fem på tolv når det gjelder Kinas mulighet for å handle, sier Tønnesen.

Reklame

Påskeegg 2021: Dette er våre favoritter