Gå til sidens hovedinnhold

En helt eller folkefiende?

Han ble dømt som Norges KGB-spion nummer én. Selv mener Treholt han var med å sikre norsk rikdom. Dette er hans historie.

- Jeg angrer på disse utenlandsmøtene med ham i Wien og Helsingfors. Til eget forsvar vil jeg si at møtet ble gjort i fritiden, på lik linje som jeg møtte den greske statsministeren i min ferie og fritid uten at jeg hadde bedt noen om lov til det, sier Arne Treholt.

TREHOLT OG TITOV: Bildet av Arne Treholt og Gennadij Titov i Wien 20. august 1983.
TREHOLT OG TITOV: Bildet av Arne Treholt og Gennadij Titov i Wien 20. august 1983.

Dette skal han ha fortalt KGB
Blant informasjonen Arne Treholt skal ha gitt KGB, er informasjon om størrelsen på norske troppestyrker til de forskjellige tidene i uken, plassering av innsatsen ved invasjon i Sør-Norge, hvilke områder som skal forsvares i Nord-Norge, og at det norske beredskapslagret av proviant holder i syv dager ved invasjon.

En dyster mine glir over den ellers så smilende 66-åringen i sofaen på Bristol bar.

Mannen han snakker om er KGB-general Gennadij Titov. I Norge er Titov mest kjent som samtalepartneren til Arne Treholt i bildet som overvåkingspolitiet tok på gaten i Wien 20. august 1983. Et bilde som ble spikeren i kista da Treholt ble dømt i den norske opinionen.

Snakket om kald krig
- Møtene og samtalene var knyttet til bokprosjekter som jeg var involvert i den gang. Det handlet om spenningssituasjonen i Europa og forholdet mellom øst og vest. I den forbindelse var det interessant å høre synet fra den andre siden, og den fikk man ikke uten kontakter, sier Treholt.

"Jeg ble gjort til en folkefiende som de kunne henge hva som helst på."

Arne Treholt om Norge på 80-tallet.

Møtene med Titov var blant bevisene som gjorde at Arne Treholt ble dømt for spionasje. Påtalemyndigheten mente at Treholt leverte 50 hemmelige dokumenter til KGB. Han ble dømt for halvparten. "Et svik mot oss alle" var rettens karakteristikk da han 20. juni 1985 ble dømt til 20 års fengsel.

- Jeg ble folkefiende
- Jeg ble gjort til en folkefiende som de kunne henge hva som helst på. Jeg ble dømt i opinionen av halvkvedede viser om hva jeg hadde gjort. Det var lite konkret informasjon om hva jeg skulle ha gjort meg skyldig i, sier Treholt. Han har alltid hevdet at han ble dømt for opplysninger han aldri ga, og penger han aldri fikk. Nå håper han at det norske samfunnet er modent for å se på saken på nytt. Mandag får han svar.

KGB-general Titov hadde Treholt møtt mange år tidligere - i 1971 da Treholt var ung fremadstormende Ap-politiker, og Titov jobbet ved den sovjetiske ambassaden i Oslo.

EVENSEN OG TREHOLT: Havrettsminister Jens Evensen og hans sekretær Arne Treholt under en pressekonferanse i 1974.
EVENSEN OG TREHOLT: Havrettsminister Jens Evensen og hans sekretær Arne Treholt under en pressekonferanse i 1974.

Sikret rikdommene

Jens Evensen kjempet og vant kampen om norsk råderett over ressursene utenfor kysten. Han forhandlet fram Gråsone-avtalen med Russland og la grunnlaget for FNs havrettstraktat. Denne ga blant annet Norge rett over ressursene i og under havet 200 nautiske mil fra kysten. Noe som skulle vise seg å bli svært verdifullt da Norge noen år senere begynte å pumpe opp olje. Arne Treholt var hans høyre hånd.

- Det var vanlig på den tiden, og jeg håper det også er det i dag, at det var kontakt mellom embetsmenn og ambassadefolk. Jeg ble tidlig representert med Titov og vi møttes tre, fire ganger i året og spiste middag. Jeg så det som min oppgave å bli kjent med ham, sier Treholt.

Føringsoffiser eller politisk kontakt
I 1972 ble Treholt politisk sekretær i Handels- og sjøfartsdepartementet. I 1976 ble han statssekretær for havrettsminister Jens Evensen, og var blant annet sentral i forhandlingene om Gråsone-avtalen, og innføring av 200 mils økonomisk sone.

- På denne tiden var Norge i ferd med å utvide 12-milsgrensen til en 200 mils økonomisk sone. Det var viktig at Sovjetunionen, som vi har havgrense med, hadde forståelse for dette, sier Treholt.

GUNVOR GALTUNG HAAVIK: Fotografert i Russland.
GUNVOR GALTUNG HAAVIK: Fotografert i Russland.

Spionerte for kjærligheten

Kjærligheten til russeren Vladimir Kozlov gjorde Gunvor Galtung Haavik til spion for KGB. fra 1955 til 1977 jobbet hun i Utenriksdepartementet og leverte hemmelig informasjon til KGB. Hun døde av hjertesvikt i fengsel samme år, og ble aldri stilt for retten. I høst kom filmen «Iskyss», som er basert på historien til Haavik. Les mer her: Spionerte for kjærlighet.

Titov var blant de uformelle kanalene som Treholt brukte for å påvirke Kreml. Men Titov hadde også vært føringsoffiser for spionen Gunvor Galtung Haavik, og ble erklært persona non grata i Norge i 1977. Likevel fortsatte altså Treholt kontakten.

- Jeg mener at de samtalene jeg hadde med Titov bidro til større forståelse for utvidelsen av den norske 12-milsgrensen til 200 mils økonomisk sone, sier Treholt. En sone som altså har gitt Norge kontroll med store fiske og oljeressurser.

FBI, CIA og POT
Kontakten med russerne hadde vært kjent for hemmelig norsk politi (POT) siden tidlig 70-tallet. Da han jobbet som ambassaderåd i Washington fra 1979 til 1982 ble han satt under intens spaning av FBI og CIA. Her ble hans kontakt med Irak avslørt. Vi kommer tilbake til det senere. Først forteller vi om spionasjen som skal ha felt ham.

Etter oppholdet i Washington startet Treholt på Forsvarets høyskole. Året er 1982.

Hemmelige notater
- Jeg hadde aldri før hatt tilgang til militære hemmeligheter. Første gang jeg får det er på forelesninger som er relativt hemmeligbelagt. Jeg tok notater. Vi fikk beskjed om å ta notater for å bruke det som underlag i diskusjoner, forteller Treholt.

Treholt-dommen bygger ikke bare på notatene, men også på påstanden om at han skal ha hatt tilgang til forelesernes dokumenter.

- De mente jeg hadde fotografisk minne, og at jeg like etter forelesningene har løpt av gårde til mine russiske kontakter og fortalt dem alt, sier Treholt.

Pengene for informasjonen skal POT ha funnet da de brøt seg inn i leiligheten til Treholt i mai og august 1983. Politiet tok bilder av pengene. Treholt har alltid hevdet at bildene er fabrikkerte.

Irak-historien
Men selv om Treholt hevder at han aldri var russisk spion, og aldri fikk penger for informasjon av russerne, så har han innrømmet å få betalt for informasjon av irakerne. Under sin tid som ambassaderåd i FN fikk han gode penger for å levere informasjon til Irak. Det benekter han ikke.

- Du har erkjent at du gjorde noe ulovlig i forhold til Irak. Er du redd for at folk vil tenkte ”han gjorde det med Irak så hvorfor gjorde han det ikke med Sovjetunionen”?

- Ser man strengt formelt på dette med Irak så var det kritikkverdig. Rent formelt kan dette rammes av tjenestemannsloven, men det hadde ikke noe med spionasje å gjøre.

- Jeg foretok analyser for Irak; Hvilke varer kunne importere og eksportere med de skandinaviske landene; Hvilke regler gjaldt for eksport av våpen til en krigførende stat. Dette var opplysninger og informasjon som ikke var hemmelige. Jeg opplevde at jeg drev med frittstående konsulentvirksomhet ved siden av jobben, sier Treholt.

Mandag får vi vite om Kommisjon for gjenopptakelse av straffesaker også mener at bevisene mot Treholt er så tynne at saken må opp på nytt.

Kommentarer til denne saken