En død og svart katt, et avkappet grisehode og verdensherredømme. Tre elementer som kjennetegner karrieren til portugisiske Luis Figo.

Vi kommer tilbake til de uheldige dyrene, og starter heller denne utgaven av «Sportens legender» slik den skal startes: Med det sportslige.

- Når han har ballen i beina, kan alt skje. Han er et fenomen.

Slik beskrev Adriano sin lagkamerat da de begge spilte for Inter Milan.

Den portugisiske fotballguden la opp i 2009, men vil for alltid ha et navn blant de store i internasjonal fotball. Med sine ballferdigheter, kreativitet og øyeblikk av magi, ble han raskt et ikon verden over. At han ser ut som en gresk gud, la heller ingen demper på stjernestatusen.

Det var lenge klart at Portugal hadde en spesiell spiller i emning, for Figo var et supertalent fra barnsben av.

Han herjet med langt eldre spillere før han gikk videre og skrev sin første avtale med Sporting Lisboa som 11-åring. Som en del av Portugals gylne generasjon, ble han også svært ettertraktet hos større klubber på utsiden av landegrensene.

«Mannen var Iniesta før begrepet Iniesta ble oppfunnet», er det sagt om Figo.

Men at turen skulle gå til Barcelona, er faktisk veldig tilfeldig. Figo hadde egentlig tenkt til å prøve seg i Serie A, men forvirringen ble total det kom frem at han hadde underskrevet en kontrakt med både Juventus og Parma.

Det resulterte i at han fikk en to-årig karantene fra å spille i Serie A, og da kom den spanske giganten på banen. For 25 millioner norske kroner kjøpte Barcelona den unge portugiseren, og det ble en umiddelbar eventyrhistorie.

Han vant to strake La Liga-titler og cupvinnercupen, og ble for alvor et beryktet navn i Fotball-Europa.

Figo blir ofte beskrevet som en mann med få kontroversielle sider, men det er ikke helt sant. Han har stadig stjålet spalteplass etter utenomsportslige hendelser, noen mer sanne enn andre.

For eksempel: Da Barcelona og Figo vant La Liga i 1999, løp han rundt på banen i gledesrus og sang «Sutreunger, hyll mesterne» rettet mot rivalene Real Madrid.

Det skapte selvsagt ramaskrik, og Figo har senere angret på egen oppførsel.

- Hele sesongen hadde de (Madrid) klaget på dommerne og sagt at Barcelona fikk alle fordeler. I kampens hete sang jeg derfor de ordene. Jeg burde ikke ha gjort det, for i fotball skal man alltid respektere motstanderne, har Figo senere forklart.

Judas-stempelet
Kontroversielt ble det også i årtusenskiftet, da han gjennomførte den berømte overgangen fra Barcelona til Real Madrid. En overgang som er beskrevet som en av tidenes mest kontroversielle. Selv forklarer han valget om å forlate Barcelona slik:

- Barcelona behandlet meg ikke bra. Jeg fikk ikke en lønn som tilsvarte viktigheten min. Da jeg fikk sjansen til å dra til Real Madrid, trodde Barcelona-direktørene jeg bløffet. Da jeg til slutt ble enig med Real Madrid, tilbød Barca meg endelig en lønn jeg følte var riktig. Jeg hadde sjansen til å bli værende. Men det var for sent, jeg valgte å dra til Real Madrid, sier han.

Barcelona hadde heller ingenting de skulle sagt, siden Madrid betalte det Figo hadde i utkjøpsklausul med katalanerne (cirka 450 millioner kroner).

Det ble et voldsomt rabalder. Er det én ting man ikke gjør, er det å bytte klubb fra Barcelona til Real Madrid og omvendt. I hvert fall ikke om man er en av klubbens beste spillere og en supporterfavoritt. Men Figo ga blaffen, og det fikk han merke konsekvensene av.

I dagene før han returnerte til Camp Nou for første gang, brukte de spanske avisene metervis med spalteplass på «svikerens» hjemkomst. Side opp og side ned handlet om «The return of Judas», som Barca-fansen kalte det.

Grisehodet
Sikkerhetsoppbudet var enormt. Mange rådet ham til å stå over kampen. Figo fikk personlige livvakter, tilskuerne ble nøye sjekket før de fikk komme inn på stadion, men det hjalp lite. Hver gang Figo gikk ut for å ta et hjørnespark, ble det kastet gjenstander mot ham. Det var også i forbindelse med et hjørnespark det berømte grisehodet dukket opp.

En Barcelona-supporter hadde på beste Gudfaren-vis smuglet et avkappet grisehode inn på stadion og kastet det mot Figo.

- Det var en spesiell kamp for meg, og den gjorde meg mer moden. Jeg er trolig den eneste spilleren i verden som har hatt 100.000 mennesker som alle var imot meg. Men jeg forberedte meg til kampen på vanlig måte, og mitt eneste fokus var på å gjøre en god kamp. Likevel var jeg naturligvis redd for å bli «tatt», for man vet aldri om det er en gal fyr på tribunen som kommer til å gjøre noe dumt, sa Figo etter kampen.

Barcelonas direktører ble bedt om å forklare klubbens sviktende sikkerhet i forbindelse med grisehodet, og de valgte en spesiell varient da de anklaget Madrid-baserte journalister for å ha plantet grisehodet på gressmatta.

- Vi spiser ikke engang cochinillo (den typen gris) i Barcelona, sa direktør Jose Maria Minguella.

Barcelona-trener Louis van Gaal mener Figo kun hadde seg selv å takke etter kampen.

- Figo provoserte fansen. Han gikk fryktelig sakte bort til hjørneflagget, brukte lang tid på å drikke vann, alt med vilje for å provosere og uten at dommeren gjorde noe med det, sa nederlenderen etter grise-episoden.

Daværende Barcelona-president Joan Gaspart skyldte også på Figos oppførsel da han ble bedt om å kommentere grisehodet.

- Figos provokasjon var unødvendig og hører ikke hjemme noe sted. Jeg aksepterer ikke at folk kommer til mitt hus for å provosere, uttalte han, og det ble tydeligere og tydeligere at overgangen til Real Madrid var et sårt tema langt inn i Barcelonas klubbkorridorer.

Selv tok Figo til motmæle da han fikk høre om kommentarene fra Barcelona-leiren.

- Jeg tror ikke Gaspart tror på det pisset han leverer. Når det gjelder Louis Van Gaal, sa han ingenting om tidsbruken min da han var manageren min i to år. Og jeg reddet ræva hans mer enn én gang.

Den dag i dag er Figo et hat-objekt på Camp Nou. Da han returnerte i 2010 som Champions League-ambassadør for Inter, var pipekonserten like stor som i 2000.

EM-skuffelsen
Det året ble for øvrig ytterligere dramatisk for den portugisiske vingen. EM i 2000 ble nemlig en svart prikk på Figos imponerenede CV. Ikke på grunn av egen innsats, for Figo briljerte og ble til slutt tatt ut på EMs drømmelag, men fordi Portugal røk ut mot Frankrike i kvartfinalen på mest dramatisk vis.

Det sto 1-1 og klokka viste tre minutter igjen av av ekstraomgangene da dommeren ga Frankrike et billig straffespark etter en hands av Abel Xavier. Zinedine Zidane scoret sikkert fra ellevemeteren og Portugal ble slått ut. Figo så ikke straffesparket, for han gikk rett av banen i protest da dommeren pekte på straffemerket. Han skjønte at EM var over.

- Jeg følte meg rundstjelt og ekstremt kvalm. Det var linjemannen som ga straffesparket, og han kan ikke ha vært sikker i sin sak, for alt skjedde så fort. Jeg klarte aldri å få meg til å se den situasjonen på TV, sier Figo.

Beckham-bråket
Livet gikk videre, og i 2003 fikk han en smått berømt engelskmann som ny lagkamerat.

David Beckham ble hentet til Madrid fra Manchester United, og det tok ikke lang tid før spansk presse rapporterte om en personlig feide mellom de to vingene.

Det ble blant annet hevdet at Figo og Beckham kranglet om hvem som skulle ta dødballene, og avisene skrev at de slåss om å være den største sportskjendisen i Spania.

- Det var totalt konstruert av pressen. Jeg lo mye og ofte av de artiklene. Mange skrev historier uten å ha en anelse om hva som foregikk i Madrid-garderoben. Jeg har alltid hatt et strålende forhold til David, og vi holder fortsatt kontakten. Han er en fin person som er enkel å være sammen med. Det ble også påstått at Zinedine Zidane og jeg aldri sentret til hverandre, men statistikken viste tvert imot at vi var spillerne som oftest sentret til hverandre, sier en oppgitt Figo.

At pressen finner på historier, kommer neppe som en overraskelse for dem som følger internasjonal fotball. Tilgjengeligheten på spillerne er minimal, avisene har et produksjonskrav og leserne sulter etter innside-informasjon fra de respektive klubbene.

Sammen utgjør det en farlig blanding, og det fikk Figo på nytt kjenne på kroppen da han var Inter-spiller i 2008.

Den svarte katten
Det vi nå skal fortelle om, er kjent under navnet «Figo and the Black cat».

Den kontroversielle episoden startet da Vittorio Feltri, redaktør i avisen Libero, skrev at Figo hadde kjørt over og drept en svart katt fordi han trodde den bragte ulykke over Inter Milan.

Slik startet artikkelen skrevet av Vittorio Feltri:

«Jeg skal fortelle dere en trist historie, som kan virke som en skrøne, men faktisk er helt sann. En gang levde det en vakker svart katt. Den bodde på Appiano Gentile (Inters treningsfelt), og elsket å strekke på beina i gresset mens Inter-spillerne trente. Den gjorde aldri noe vondt mot noen. En dag merket spillerne at katten var borte. Vi har kommet til 2000-tallet, men fortsatt finnes det idioter som tror svarte katter betyr ulykke»

3635198

Feltri hevdet at Figo, i et forsøk på å stanse Inters dårlige resultater, hadde kjørt over og drept den svarte katten.

I Italia er svarte katter svært upopulære, siden de ofte forbindes med ulykke og dårlige tider, men historien gjorde likevel Figo mektig upopulær da den ble kjent.

Selv nektet han tvert for at historien var sann, og truet med å gå til søksmål mot avisen som hadde kommet med påstandene.

- Det er helt latterlig, men saken havnet på førstesiden. Å skrive en slik sak er ille, men å sette den på førstesiden ... Det er helt utrolig. Saken fikk så store proporsjoner at jeg måtte koble inn advokatene mine. Jeg snakket med journalisten som skrev saken og ga ham en mulighet til å trekke det tilbake, men det ville han ikke. Da tok jeg saken til retten for å forsvare mitt eget navn. Dermed fikk jeg presset avisen til å skrive et dementi i samme omfang som saken ble presentert, sier Figo.

Nær Liverpool-overgang
Figo la opp i 2009, etter å ha spilt over 20 år på toppnivå. Men han havnet aldri i Premier League, selv om tilbudene var mange. Han ble hevdet å være på vei til Liverpool i 2005, men en overgang skjedde aldri.

- Jeg hadde muligheten til å spille i England da jeg forlot Real Madrid, men endte opp med å dra til Inter. Hvilken klubb? Det spiller ingen rolle nå. Det tilhører fortiden, er alt han vil si om Liverpool-koblingen.

Karrieren hans har for det meste vært preget av sportslige oppturer, både individuelt og lagmessig. Han har vunnet Champions League, La Liga, Serie A og blitt kåret til både verdens beste spiller og Europas beste spiller.

Men det er én ting Figo irriterer seg over, og det er manglende gull i internasjonale mesterskap med Portugal. De var nær et gull i 2004, men det endte med et pinlig og smertefullt finaletap mot Hellas under EM på hjemmbane.

Da han ble spurt i 2013 om hva han savner mest med fotballen, svarte han slik:

- De store kampene, Champions League, El Clasico-kampene.

Vi tror fotballen savner deg minst like mye som du savner fotballen, Luis Figo. Utvilsomt en av tidenes beste fotballspillere.

FAKTA:
Fullt navn: Luis Filipe Madeira Caeiro.
Født: 4. november 1972, Almada, Portugal.
Landskamper: 127 kamper, 32 mål.

Klubber:
1989-1995: Sporting
1995-2000: Barcelona
2000-2005: Real Madrid
2005-2009: Inter

Troféer:
Årets spiller i Europa: 2000.
Årets spiller i verden: 2001.
Champions League: 2002.
La Liga: 1998, 1999, 2001, 2003.
Cupvinnercupen: 1997.
Supercupen: 1997, 2002.
Den spanske supercupen 2001, 2003.
Portugisiske cupen: 1995.
Serie A: 2006, 2007, 2008, 2009.
Coppa Italia: 2006.
Supercoppa Italiana: 2005, 2006, 2008.

Hva gjør han nå?
Figo er ambassadør for «Stop TB», en organisasjon som bekjemper tuberkulose. Han jobber også som ambassadør for Inter Milan. Figo snakker flytende portugisisk, spansk, engelsk, italiensk og fransk, og reiser mye rundt i verden for å jobbe med veldedighet.

Kilder: BBC, Marca, Sky Sports, FourFourTwo, AS.

MER FRA NETTAVISEN: