Gå til sidens hovedinnhold

En uke etter denne mailen var han innlagt

Gjeldsofferet forsøkte å ta sitt eget liv. Les gjeldsslavenes hjerteskjærende historier her.

(iOslo.no) Daglig leder Marit Pettersen i Økonomiakutten AS forteller til iOslo.no at de til tider mottar 15-20 henvendelser per dag fra gjeldsofre på kanten av stupet, eller deres pårørende. Og historiene er skremmende!

- Vår første kontakt handler i mange tilfeller om å berge liv, forteller hun.

Ville ta sitt liv
Den 17. juni fikk hun for eksempel en mail fra en mann, med følgende korte beskjed:

«Kontakt meg angående: gammel skattegjeld. Ønsker en time for en samtale. Dette haster, da det nå går på helsa løs».

- På grunn av at vi hadde mye å gjøre, tok det en uke før vi fikk tatt kontakt med ham. Da var han innlagt på psykiatrisk sykehus. Han hadde forsøkt å ta sitt eget liv, sier Pettersen.

Har du hatt problemer i forbindelse med høy gjeld? Tips iOslo.noeller iBergen.no!

Etter å ha lest iBergen.nos historie om «Silje», som får angst av regninger, reagerte Marit Pettersen umiddelbart.

- Jeg opplever ungdom helt ned i tjueårene som allerede er i alvorlig gjeldskrise. I starten på livet står de uten muligheter til nødvendig finansiering av det videre liv. Og jeg vet at det er mange som vurderer selvmord som den eneste utvei. Selvmordsstatistikken er høy, og jeg mener definitivt mange gjeldsofre befinner seg her, sier Pettersen, og påpeker at hun mener at vi ofte vet lite om årsaken til selvmord, og må begynne å ta det på alvor.

Ifølge gjeldseksperten er alvorlige gjeldsproblemer et tabubelagt område for de aller fleste.

Frykter dødsfall
Bare i juli 2008 har tre uavhengige foreldre i fortvilelse tatt kontakt med gjeldseksperten, hvor de har fryktet for barnas liv. En far satt vakt over sin sønn i frykt for at det verste kunne skje.

- Det er ikke alle som har en bemidlet mor eller far som ordner opp, og det skal vi neimen heller ikke forvente. Men at dagens ungdomskultur, hvor det kun det beste er godt nok, skaper mange gjeldsofre, det er det ingen tvil om, sier hun.

Pettersen får i tillegg henvendelser fra psykiatere og leger, som har innsett at de kan hjelpe pasienten til et bedre liv ved å ta tak i de økonomiske problemene. Senest på mandag denne uken fikk hun en slik mail.

- Jeg kunne sittet i flere timer og fortalt om slike desperate rop om hjelp, sier Pettersen.

Uforutsigbart
En annen gruppe er de mennesker som ved sykdom havner i økonomisk uføre.

- Jeg gikk selv ut og inn av Radiumhospitalet i to år i forbindelse med sykdom og død i nær vennekrets, og fikk oppleve på nært hold hvilke utfordringer syke og pårørende står overfor, sier Pettersen, og mener det er en skam at ikke rike Norge kan legge forholdene bedre til rette for familier som for eksempel bor på hver sin kant av landet.

Hun har selv kjent hvor uforutsigbart livet er, når sorgen og økonomiske problemer går hånd i hånd.

- Blir syke
Hun tror at dersom mennesker som havner i alvorlig økonomisk ubalanse hadde fått hjelp tidligere, ville samfunnet spart mye penger. Hun oppfordrer derfor politikerne til å legge mer penger i økonomisk rådgivning, kanskje allerede i grunnskolen.

- Jeg er redd at diagnosen til mange av de uføretrygdede i dag burde vært «finansfobi». Jeg er enig i at dette burde bli anerkjent som en offisiell psykiatrisk diagnose, men jeg mener det er så utrolig mye som kan gjøres i forebyggende arbeid.

Hun ser for seg at legene kunne blitt litt mer bevisste på denne type problematikk.

- Det er klart folk blir syke når de må skjule gjeldsproblemene for venner og familie, sier hun.

- En stor vits

De offentlige tilbudene til gjeldsofre fungerer dårlig, skal vi tro Pettersen.

- Det virker som at man må være varig uføretrygdet eller ha en uhelbredelig alvorlig sykdom før man får innvilget gjeldsordning, sier hun. (Se faktaboks for forklaring)

Kommunens tilbud om startlån og økonomisk hjelp fungerer ikke, ifølge Pettersen. For det første er det få som vet om denne muligheten, og for det andre er hennes erfaring at rådgiverne har lite å tilby av hjelp, annet enn å åpne all uåpnet post.

- Jeg har ikke opplevd én som har fått hjelp av kommunen. Og jeg har sendt ca. 30 stykker i samtaler med forskjellige kommuner. Hvis Oslo kommune skulle tatt imot alle kommunens gjeldsofre - nei, det er bare en stor vits, sier hun.

Ble gjeldsslave av 600.000
Pettersen trekker fram et eksempel fra en av Oslos nabokommuner. En alenemor med to barn, og en gjeld på 600.000 kroner fordelt på flere smålån, fikk store problemer etter en operasjon og påfølgende rehabilitering. Hun klarte etter hvert ikke betjene disse dyre smålånene, og prøvde etter beste evne å fordele sin lille inntekt hit og dit. Det var imidlertid ikke nok.

Hun prøvde å få gjort fornuftige avtaler med långiverne, men alle ville ha sitt - samtidig og like mye. Da hun satte opp en oversikt over utgiftene, hadde hun brukt opp inntekten bare på de to guttene, ifølge Pettersen.

Da gjeldseksperten tok kontakt med kommunen for kvinnen, skrøt kommunens rådgiver av deres hjelpeordninger. Men dagen før kvinnen skulle møte kommunen for hjelp, hentet namsmannen bilen hun var avhengig av for å komme ut i jobb igjen. Og kommunens rådgiver mente hun hadde altfor høy gjeld til at kommunen kunne hjelpe med refinansiering.

Sosialklient
- Vi hadde da allerede forhandlet fram nedbetalingsavtaler med kreditorene, og således nesten halvert kravene dersom kontant oppgjør. Hun ville spille med åpne kort og jobbe for å få til et fremtidig verdig liv for seg og guttene. Slik skulle det ikke gå, og hun levde langt under fattigdomsgrensa, sier Pettersen.

Istedenfor endte hun opp som sosialklient, hvor kommunen heller hjelper henne med å betale husleie, strøm og lignende.

- Jeg begriper det ikke. Det er så nedverdigende å måtte bli sosialklient, og nå er hun blitt en kostnad for kommunen, istedenfor at hun tilbakebetalte på et lån. Vi må få på plass et ledd lenge før namsmannen, fastslår Pettersen.

- Ta ansvar
Økonomiakutten AS jobber med bedrifter som står overfor økonomiske utfordringer, men for et halvt år siden bestemte de seg for å ta små privatøkonomiske oppdrag i tillegg.

På det halve året har de fått et dypt innblikk i enkeltmenneskers økonomiske problemer.

- Vi roper et varsku med stor, rød skrift. Noen må ta ansvar. Selv vi står mer eller mindre som hjelpeløse tilskuere til en vanskelig del av folks liv. Uten fast eiendom eller ei rik, gammel tante i Amerika ser vi ingen lys i tunnelen for våre stakkars klienter, lenger, sier Pettersen.

- Fulle sjømenn
Hun er svært misfornøyd med bankenes opptreden overfor potensielle kunder.

- Postkassene og internett oversvømmes med reklame og tilbud om markedslån og kredittkort uten sikkerhet. Man er bare et tastetrykk fra 100.000 kroner, eller en velfortjent sydenferie. Bankfolkene opptrer som fulle sjømenn før i tiden, og slår om seg med penger. Forskjellen er bare den at bakrusen er det festkameratene som må ta, når bankene forlanger pengene tilbake, sier hun.

- Er det ikke litt drøyt å skylde på andre fordi man selv er så dum at man tar opp lån man ikke kan betjene?

Ikke alle tenker langsiktig. Dessverre, det er fristende av og til å leve i nuet, tenke at ting ordner seg. Slik er det bare, når tilbudene står i kø, og tilgjengeligheten bare et tastetrykk unna.

Hun råder alle som vurderer å ta opp et lån å være kritiske til lånets størrelse, og kanskje kutte ut de 30.000 kronene ekstra som banken tilbyr i kreditt.

Les flere nyheter fra iOslo.no.

Reklame

NÅ: Enormt salg på alt du trenger til løping

Kommentarer til denne saken