Gå til sidens hovedinnhold

Enklest ikke best i politikken

Slagordet «Det enkleste er ofte det beste» gjelder ikke når politikere skal forholde seg til markeder, skriver NA24s kommentator.

NA24-KOMMENTAR: Et eksempel på politikernes kompliserte forhold til markeder finner man innen energi. I Norge er strømprisen et brennbart politisk spørsmål. I USA er det bensinprisen. Begge steder utviser politikerne fantastisk kreativitet når de går rundt grøten. På et skilt plantet i grøtfatet står det: «Høyere pris er det eneste som gir lavere forbruk». Men det later politikerne som de ikke ser.

Etter at vi fikk uvanlig høy strømpris i noen uker vinteren 2003, har norske politikere gått i konstant frykt for en ny strømkrise, og velgernes vrede mot dem som da måtte sitte med makten.

I vår har strømprisene steget igjen. Det førte til at olje- og energiminister Odd Roger Enoksen innkalte til hastepressekonferanse en søndag for å fortelle at han setter opp et fond på 20 milliarder kroner for å stimulere til utvikling av alternative kraftformer. Dette skal gi nye arbeidsplasser og ny optimisme over hele landet, sa Enoksen.

Mulig det, men det kommer ikke til å gi nordmenn tilbake de lave strømprisene de ble vant til. Ingenting annet enn store vannkraftprosjekter, som det uansett er begrenset tilgang på, kan gjøre det.

Gitt at man ikke ønsker å demme ned det som finnes av fosser og stryk i Norge, er det bare en ting som hjelper: La høyere pris dempe etterspørselen og gjøre alternative energikilder lønnsomme. Men det er det nesten ingen norske politikere som har ryggrad til å si høyt og tydelig.

Det enkleste er ikke det beste i politikken.

Hvem kan vi skylde på?
I USA er det bensinprisen politikerne frykter. En liter bensin koster nå snaut fem kroner, svært lavt i forhold til i Norge. Men den stiger relativt mer når oljeprisen stiger fordi en større del av bensinprisen i USA er relatert til råvaren og mindre til avgifter.

Dette har skjedd det siste året, og det har medført en rekke høringer og pr-utspill fra politikere. Skylden legges primært på oljeselskapene, som ikke finner nok olje, ikke bygger nye raffinerier, jekker opp bensinprisen urimelig og tar ut for store overskudd – ifølge politikerne.

Men samtidig har amerikanske politikere i årevis blokkert oljeleting i områder med stort potensial, for eksempel i Alaska (av miljøhensyn) og utenfor Florida (av turisthensyn).

Og heller ikke i USA har de ryggrad til å si til velgerne: La høyere pris dempe etterspørselen. Med en høyere oljepris, for ikke å snakke om en miljømessig fornuftig økning av bensinavgiften i USA, ville man fått færre bensinslukende «stridsvogner» på veiene. Og alternative energikilder ville bli konkurransedyktige.

Politikerne vil ikke dempe etterspørselen, og de vil ikke øke tilbudet. De vil i stedet skylde på noen andre.

Det enkleste er ikke det beste, ikke i USA heller.

Vil dekke etterspørselen, senker prisen
Et besynderlig fravær av markedsforståelse så man også i det såkalte barnehageforliket mellom FrP, SV, Sp og Ap for tre år siden. Her stod politikerne overfor en situasjon hvor etterspørselen var større enn tilbudet.

Så bestemmer de seg for at de skal øke tilbudet for å dekke etterspørselen innen 2005. Greit nok. Men samtidig bestemmer man at prisen skal kuttes kraftig, til 2.750 kroner måneden.

Det fører selvsagt til at etterspørselen øker kraftig, og det gjør det mindre fristende for private å bidra med nye barnehager.

Målet om full barnehagedekning ble selvsagt ikke nådd i 2005, til tross for kraftig økning i pengebruken.

De siste dagene har Aftenposten meldt at det heller ikke ser ut som målet blir nådd i 2007 og at regjeringen bryter sitt eget løfte ved ikke å senke prisen en gang til.

Kristin Halvorsen har sagt at hun trekker seg fra regjeringen hvis målet om full dekning ikke er nådd innen to år. Vel har hun halvannet år igjen, men hun kan like godt begynne å pakke.

Trygd og arbeid
I arbeidsmarkedet er det også en del ganske åpenbare og enkle sammenhenger. Ifølge Morgenbladet har Statistisk sentralbyrå beregnet at for en del i Norge lønner det seg ikke å jobbe fremfor å gå på trygd. For andre er fordelen svært liten.

Samtidig kan Dagbladet melde over hele førstesiden at «Unge orker ikke jobben». På fem år har antallet unge uføretrygdede økt med 70 prosent.

Når dette skjer mens undersøkelser ikke klarer å påvise at arbeidslivet er blitt tøffere og mens arbeidsmarkedet er godt, er det temmelig enkelt å se hva som må gjøres: Gjør det mer lønnsomt å jobbe og/eller mindre lønnsomt å være på trygd.

Men det er vanskelig å si uten å tråkke potensielle velgere på tærne. Så da holder man i stedet festtaler om inkluderende arbeidsliv og mangfold.

Det enkleste er ikke det beste – når man skal bli gjenvalgt.

Are Slettaner tidligere leder for TV 2 Nettavisens økonomiseksjon og redaktør for iMarkedet.no. Han jobber nå for NA24 fra Houston, USA, og skriver blant annet kommentarartikler. Her kan du lese de siste dagenes kommentarer:

Full fiasko – kjører videre
Heldigvis ble Union nedlagt
Dobbeltmoral i Dagbladet
Himmeltittere og radiolyttere
Juksemaker pipelort
Monstre i styrerommet
Vil gjenta fiaskopolitikk
Det lukter krakk
Selg denne galskapen!
Regjeringen ofrer forbrukerne
Hjelp, vi flyr!
Tilfeldig etikk
Når kapitalisme blir moralisme
Skål for verdensøkonomien!
Pause etter flause
Forståelig Odfjell-kritikk
Når bonden blir polsk
Vil ha urettferdig politikk
Kvinner i drømmeland

Reklame

NÅ: 30 % rabatt på alle Kastel-modeller

Kommentarer til denne saken