OSLO (Nettavisen): På Eidsvolls plass, rett foran den ruvende stortingsbygningen og med statuen av kong Christian Frederik som fast nabo, har det reist seg en gammel, forfallen stue.

Er det kunst? Hva gjør huset der? Hvor kommer det fra?

Det er billedkunstneren Marianne Heske (69) som har sørget for å plassere den der - med velsignelse fra Stortingets presidentskap. Bygget skal få stå til januar, og hva som deretter skal skje med det er ikke avgjort. Huset var klart for riving da kunstneren kastet sine øyne på det og ble hentet fra Hobøl i Østfold.

- Ting er ikke alltid sånn man tror. Er huset malplassert? Hva er malplassert? Noe som er malplassert ett sted, kan passe inn et annet sted, sier kunstneren selv når Nettavisen møter henne foran Stortinget.

Heske er en anerkjent norsk kunstner som har lagd bilder, installasjoner og gjort prosjekter på tvers av etablerte teknikker og kunstgrenser. I Torshovparken i Oslo står en av hennes verk, et gigantisk dukkehode i bronse.

Hun har hatt utstillinger rundt om i verden og hun er kjøpt inn av Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet og Norsk kulturråd.

Hun forteller om stort engasjement og mange reaksjoner på den uvanlige husbyggingen foran Løvebakken.

- Snekkerne her har nesten ikke fått jobbe i fred. Folk kommer bort og spør og forteller om sine reaksjoner. Mange er opptatt av hvor fint det og sier det minner dem om historier i eget liv, sier Heske.

Hun drister seg til en tolkning av sitt eget prosjekt.

- Huset er et tankesprang om et kvantesprang i norsk økonomi. Dette huset er like gammelt som Stortinget. Det er Norge før oljen. Det representerer noe annet enn Norge i dag. Det er et hus som handler om å overleve med det man trenger.

- Hva har vi mistet på veien?

- Roen? Harmonien? spør Heske og inviterer Nettavisen inn i stua. Innvendig er huset også forlatt og forfallent, men med spor av det livet som en gang levde her. Statens vegvesen, som har flyttet bygget, og håndverkerne som har satt det opp, har anstrengt seg for gjenreise huset slik det sto langs veien i Hobøl. Et gammelt strykejern står på kjøkkenbenken sammen med noen rustne malingspann. Noen rester av noen gardiner henger i et vindu som vender mot Stortinget. Lydene fra byen utenfor dempes, og klokka er med ett skrudd tilbake i tid.

- Har huset sjel?

- Ja, tror du det? spør Heske tilbake.

Huset har i alle fall mus. De har blitt med hele veien fra Hobøl, ifølge kunstneren. Hun har med seg en ostepakke under intervjuet og sørger for å legge ut noen godbiter.

- Men er det kunst?

- Nei, sier kunstneren selv. - Jeg har ikke skapt noe. Jeg har bare flyttet det hit.