Gå til sidens hovedinnhold

- Erna, vi må ha svar nå!

- Det er ikke bare å kutte 100 milliarder uten at det går ut over noe.

Finansminister Sigbjørn Johnsen er ikke nådig i sin kritikk av Høyre-leder Erna Solberg og det blågulgrønne regjeringsalternativet.

- Det som er interessant er ikke hva de fire partiene mener hver for seg, men hva de mener felles.

- Summen av skatte- og avgiftsløfter som Fremskrittspartiet har gitt, er på 100 milliarder kroner. Hvor skal de hente dette fra?

- Det er ikke bare å kutte 100 milliarder eller 20 milliarder eller 12 milliarder, uten at det går ut over noe. Det er vanskelig å se for seg.

Nettavisen møter Sigbjørn Johnsen vegg i vegg med hans kontor i den såkalte G-blokka i Akersgata 40. Han har akkurat flyttet tilbake etter at lokalene ble totalt ramponert av Anders Behring Breivik.

Trolig har kofferten hans blitt hentet på morgenen klokken 07.10 av en privatsjåfør utenfor hans leilighet på Gimle Terrasse på Frogner, så har ministeren selv spasert til jobb.

- Ha, ha. Det tar 30 minutter til jobb. En fin spasertur.

På turen har han fått nok tid til å tenke, ikke bare på Fremskrittspartiets økonomiske politikk, men også sine egne samarbeidspartners utspill.

Nettavisens økonomiredaktør Ole Eikeland møter finansminister Sigbjørn Johnsen til «Det Store Intervjuet».

Vil ha svar nå

Johnsen mener det er ganske oppsiktsvekkende at de fire partiene Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, ikke vil gi et klart svar på hvordan den økonomiske politikken vil se ut, hvis de får makten.

- Dette vil de først gi svar på etter valget. Velgerne har krav på å få svar før valget.

- Så Erna. Vi må ha svar nå. Hva vil du?

Det Sigbjørn Johnsen vil ha svar på, er pengebruken til en eventuell blågulgrønnregjering. Vil Erna & Co holde seg innenfor den såkalte handlingsregelen.

Handlingsregelen høres veldig kjedelig ut, men det er noe du kommer til å høre mye om fram mot valget til høsten. Det er selve ryggraden i den økonomiske politikken her hjemme.

FØLG NETTAVISEN NA24 PÅ FACEBOOK

Kort fortalt går den ut på at statsbudsjettet over tid, ikke skal ha et underskudd på mer enn fire prosent av kapitalen i oljefondet når inntektene fra oljevirksomheten holdes utenfor.

Det betyr at i dårlige tider, som under finanskrisen, kan man ha et større underskudd enn fire prosent, mens man i gode tider, som nå, skal ha et mindre underskudd. Årsaken til regelen er at man frykter overoppheting av den norske økonomien, hvis for mye kapital strømmer inn.

I norsk politikk har handlingsregelen hatt bred støtte blant samtlige politiske partier, med ett unntak. Fremskrittspartiet.

De mener at regelen skiller for dårlig mellom forbruk og investeringer, og ønsker å bruke mer penger på blant annet infrastruktur.

- Har ikke Fremskrittspartiet et poeng?

- Det Fremskrittspartiet driver på med er først og fremst at de bare vil bruke mer penger.

- Hva er investering og hva er forbruk? Er det å investere i en barnehage eller skole, investering eller forbruk? Er det å investere i en veistrekning en investering eller forbruk? Det er ikke åpenbart at svaret er gitt.

- Fremskrittspartiets øvelse er rett og slett å øse ut mer penger på område etter område, og det går ikke i hop.

Driver Høyre ansvarlig politikk?

Tidligere i vinter la Høyre fram et forslag om å øke bunnfradraget i formuesskatten fra 870.000 kroner til mellom 20-25 millioner kroner og mer enn halvere skattesatsen fra 1,1 prosent til 0,5 prosent.

Det vil redusere provenyet fra formuesskatten fra 15 milliarder kroner til under tre milliarder.

- Jeg har forstått det slik at det kuttet skal Høyre dekke inn. Problemet er at de ikke har sagt hvor?

- Er det ansvarlig økonomisk politikk?

I «Det Store Intervjuet» for litt over en uke siden advarte SV-leder Audun Lysbakken mot det han kalte «norskesyken» - at Norge blir altfor avhengig av oljen.

LES «DET STORE INTERVJUET» MED LYSBAKKEN HER:

- Har Lysbakken et poeng?

- I Norge har vi laget en egen regel for bruken av oljepengene, handlingsregelen. Det som er viktig er at man skiller mellom det man tjener på oljen i løpet av året og forbruket.

- Så lenge en klarer det og er lojal mot prinsippene i handlingsregelen, vil man klare å forvalte oljeformuen på en god måte fremover.

- Måten vi forvalter oljeinntektene på er jo noe vi høster stor internasjonal anerkjennelse for.

Formuen som ligger nede i hullet

Johnsen presiserer at oljevirksomheten er utrolig viktig for Norge.

- Ikke bare gir den oss store inntekter, men også en meget avansert industri. En stor eksportindustri, som ikke bare produserer for vår egen sokkel, men som også er i verdensklasse når det gjelder innovasjon og kunnskap. Vi leverer derfor også til oljevirksomhet i mange andre land.

- Men poenget til Lysbakken er at siden vi allerede har så mye oljeinntekter, er ikke utvinning av olje i Lofoten så viktig. Ofrer man Lofoten presser det Norge til å bli mindre avhengig av oljen. Kjøper du det?

- Mitt poeng er at vi bytter formue som ligger nede i oljehullet, med penger. Da må vi gjøre det på en måte, slik at vi klarer å forvalte det på en fornuftig måte på vegne av neste generasjon.

- Så har det vært diskusjoner hele veien, om hvordan vi skal gjøre dette. Jeg har vært med på å diskutere om det skulle være oljeboring nord for 62. breddegrad, vært med på diskusjoner om hvor mye man skulle produsere per år og diskutert en såkalt køordning av felt, slik at vi kunne ha oljen lenger.

Finansministeren mener det er flere hensyn å ta, når man skal vurdere oljeutvinning i Lofoten.

- Et er det miljømessige, mens et annet er behovet for å holde aktiviteten på norsk sokkel på et bra høyt nivå. Dette kommer jo opp nå på vårt landsmøte.

- Men når oljeprisen er så høy som den har vært de siste årene, er det klart at det bidrar til å skape press i norsk økonomi.

«Den største finansielle katastrofen»

For å dempe på presset har Norge skapt oljefondet, som for noen år siden passerte sjeike-fondet Abu Dhabi Investment Authority som verdens største.

Per dags dato er det på hele 4.100 milliarde, kroner. Det kontrollerer over to prosent av verdien på de europeiske børsene og 1,2 prosent av selskapene på verdens børser. Til sammenligning utgjør nordmenn rundt 0,07 prosent av verdensbefolkningen.

Det har vært mange kritikere til forvaltningen av fondet. Tidligere har superinvestor og milliardær Øystein Stray Spetalen kalt det «den største finansielle katastrofen». Blant annet kritiserte han fondet for å betale over 15-20 milliarder kroner til utenlandske forvaltere.

Også Nettavisen-blogger Jan Petter Sissener er kritisk. I sin første blogg på Nettavisen som publiseres denne uken mener han blant annet at fondet er blitt for stort og at det må splittes opp.

Finansministeren avfeier all kritikk.

- Du viser til en kronikk som jeg ikke har lest. Men generelt kan jeg si at jeg mener at Norges Bank gjør en kjempejobb og er fremst i verden. Fondet får skryt. Ikke bare for forvaltningen, men også for åpenheten det har. Vi er tydelige på hva vi driver med, på etikk og investeringer.

- Bør ikke oljefondet splittes opp i mindre enheter?

- Det er ingen lur idé.

- Fordi?

- Det å splitte fondet opp i mindre miljøer vil trolig øke kostnadene. I Sverige har jo diskusjonen vært om de bør slå sammen AP-fondene, blant annet for å spare kostnader.

- Vi hadde en stor diskusjon rundt dette i 2010 og konkluderte med at oljefondet drives bra. Den forankringen oljefondet har til Norges Bank, som er en bauta i økonomien, er veldig viktig.

Sheikhene splitter opp

- De andre «oljelandene» som Abu Dhabi, Kuwait og Qatar har alle splittet om sin oljeformue i ulike selskaper og fond og bruker dem aktivt til å tilegne seg ikke bare god avkastning, men også kunnskap som de kan ta med hjem. Hvorfor gjør ikke Norge det samme?

- Selv om vi har mer og mer forvaltning internt i Norges Bank, så har vi fortsatt mange eksterne forvaltere som har egne mandater.

- Men det er fortsatt passive investeringer?

- Det kan du si. Et riktigere ord er vel finansielle investeringer

- Kineserne kommer og kjøper opp oljerigger og norske selskaper som Elkem.

- Jeg ser den. Men vi har lagt i bunn at det skal være langsiktig- og forutsigbarhet bak våre investeringer.

- Vi har jo to miljøer i Norge også. Vi må ikke glemme Folketrygdefondet, som forvalter 145 milliarder kroner i Statens pensjonsfond Norge

- Det er klart, at jo større fondet blir, jo mer kan den diskusjonen bli aktualisert. Men vi bør ha gode grunner før vi endrer en forvaltningsmodell som fungerer bra og som er vel ansett.

850.000 offentlige ansatte

Siden den rødgrønne regjeringen overtok makten høsten 2005, har statens utgifter økt fra 650 milliarder kroner til 1.000 milliarder. Antall offentlige ansatte har økt med vel 110.000 personer.

Totalt sysselsetter Norge i dag rundt 2,6 millioner personer, hvorav 850.000 jobber innen offentlig sektor.

- Den voksende offentlige sektoren. Bekymrer ikke det deg?

- Brorparten er i kommunesektoren, folk som jobber i barnehager, skole og eldreomsorgen.

- Det har jo kommet litt flere i departementene også?

- Men det er veldig få. Brorparten har kommet innen tjenesteproduksjon som skole, politi, helse og omsorg.

- Men vi må selvfølgelig jobbe for å få mest mulig igjen for de kronene vi investerer. Så det kan fortsatt jobbes med å effektivisere offentlig sektor.

- Men det er ikke alltid like lett å måle. Omsorg er jo blant annet det at du har tid til å prate med folk. Når hjemmehjelpen kommer er mange funksjoner som skal dekkes, ikke bare å vaske gulve.

- Det er derfor vanskelig å sette mål på alle deler av offentlig sektor. Det er klart at et budsjett på over 1.000 milliarder kroner er mye penger. Jeg husker det første budsjettet mitt i 1992 var på 340 milliarder.

- Det er derfor viktig å bruke pengene på en måte slik at du og andre vil kunne slå seg på brystet og si at slik ville jeg også ha brukt pengene. Det er veldig viktig.

Har vi nordmenn det for godt? Er vi i ferd med å bli for slappe? Jobber vi for lite?

En av næringsminister Trond Giskes største bekymringer er de unge asiatiske studentene står på døgnet rundt og utkonkurrerer våre egne unge lovende.

- Folk jobber mye mindre enn før. 270 timer mindre enn i 1974. Kan denne utviklingen fortsette?

- Vi lagde i perspektivmeldingen ulike scenarioer fram til 2060. Den viser at dette gapet øker. Vi blir flere og flere eldre, og den beste måten å minske dette gapet på, er å holde folk lenger i arbeid.

- Men det går jo andre veien. Vi har jo mer fri enn noen gang.

- Det som er viktig er at vi ikke nødvendigvis må jobbe mer hver for oss, men at vi samlet jobber mer. At vi får flere i arbeid slik at vi kan dele på innsatsen som er nødvendig for å finansiere våre gode velferdsordninger. Hvis nordmenn hadde jobbet i gjennomsnitt like mye per år som svenskene gjør, så vil vi være i mål. Eller alternativt, hvis yrkesaktiviteten i alle aldersgrupper hadde vært like høy som på Island, da ville vi også være nær mål. Pensjonsreformen er viktig for å få eldre til å stå lenger i arbeid.

- Men la oss ta for oss oljeindustrien. Det er en internasjonal bransje som du kan utdanne deg til hvor som helst. Er du ikke redd for at sultne asiater kommer og utkonkurrerer vår ungdom?

- Det blir konkurranse om de beste hodene. Det ser vi allerede i dag. Det ligger mange muligheter for dagens ungdom i å få seg en god utdannelse. Det ligger enormt mye for Norge som nasjon med å sørge for å få mange folk i utdannelse.

- Kunnskap er nøkkelen. Det begynner i barnehagen via skolen til universitetet. Derfor er det viktig at vi fortsetter å investere i en god offentlig skole.

- Slik manipulerte jeg renten

Nettavisen NA24 avslørte tidligere i år at den norske pengemarkedsrenten Nibor er blitt manipulert. Finanstilsynet kom sist uke med sin Nibor-innstilling, hvor de ikke kan avvise manipulasjon.

- Det er enkelt å manipulere den norske renten, sa en anonym og sentralt plassert kilde til Nettavisen NA24.

Kilden har i mange år har vært sentralt plassert på innsiden i én av de seks bankene, og sitter med førstehåndskunnskap om hvordan Nibor fastsettes.

Måten dette gjøres på er at en eller flere aktører, før renten fastsettes klokken 12.00, setter den opp eller ned med noen punkter. De andre bankene ser da at noen kjører opp renten og de følger lynkjapt etter i frykt på at det finnes noe informasjon som de ikke vet om.

- Og det gjorde de seks bankene ofte?

- Ja, helt klart, sa han.

LES NIBORSAKENE HER:

Finanstilsynet vil imidlertid fortsatt la bankene overvåke seg selv.

- Sier ikke det seg selv at det er helt bak mål?

- Jeg skal være forsiktig med å trekke noen konklusjon. Vi skal ha samtaler med næringen og er det noe som er viktig, er at det ikke kan herske noen tvil om troverdigheten av Nibor.

- Det vil bli stilt strengere rapporteringskrav og rutiner for å kontrollere dette her. Det går i den retningen. Det vil også avhenge litt av hva som skjer i England med Libor.

- Renten betyr enormt mye for bedrifter og for deg og meg.

- Men bankene er interessert i mest mulig profitt. Gir du et barn litt godteri på en tirsdag som det ikke får lov til å spise før lørdagen, så er ikke det godteriet der på lørdagen. Så enkelt er det. Det er menneskelig. Er du ikke enig?

- Ser vi på internasjonal finansnæring så er jeg 100 prosent overbevist på at det vi nå gjør med å styrke kapitalen og bygge mer solide banker, er det både riktig og fornuftig. Dette vil styrke bankene. Solide banker er bra både for bankene, for kundene og for norsk økonomi.

Kostnadsnivået kveler Norge

I Norge har vi det bedre enn noensinne og kronen er sterkere enn på lenge. Det betyr blant annet rekordbillige utenlandsferier på folk flest.

Men det er ikke bare positivt. For eksportindustrien er det krise. Ikke bare blir det de produserer mye dyrere, men det at den regionen norske bedrifter eksporter mest til, nemlig EU, fortsatt befinner seg i en av de dypeste økonomiske krisene i nyere tid, hjelper heller ikke mye.

- Den store utfordringen for Norge er kostnadsnivået. Vi ligger snart 70 prosent over våre konkurrenter i EU når det gjelder lønnskostnader, og det er en stor utfordring for norsk økonomi.

- Jo lenger krisen varer ute, jo større utfordring blir det her hjemme.

- Det andre som kan slå inn, er at renten vil kunne øke og legge ekstra byrde på økonomien. Men jeg er mest opptatt av kostnadssiden og konkurranseevnen der.

- I fjor streiket man for fire prosents lønnsvekst i offentlig sektor, mens våre konkurrenter fikk knappe to prosent, om noe i det hele tatt.

- Det gjenspeiler at det er andre tider i norsk økonomi. Jeg synes fagbevegelsen har gjort en kjempejobb. Det vi har fått til i lønnsoppgjøret i år, står det respekt av.

- Det ser ut til at vi kan få til en lønnsvekst godt nede på tretallet, selv om det fortsatt er en god del over det man får i andre land. Men det viser en vilje og evne til å ta tak i problemet.

- Kronekursen spiller jo også inn med tanke på eksportindustrien?

- Ja, kronen har styrket seg det siste året med 0,5 prosentpoeng, men nå har Norges Bank nedjustert rentebanen.

Vil ha svar nå!
- Kan noen land komme til å gå ut av euroen?

- Det er vanskelig å spå, men jeg tror vi har sett det verste av eurokrisen. Det er ingen lette veier ut av dette. Det å gå ut av en valutaunion har jo også sider ved seg som vil legge enda større byrder på en befolkning.

- Hadde Hellas gått ut av euroen, ville de fått en enorm inflasjon, nedskrivning av valutaen, og bankinnskudd ville blitt mye mindre verdt, noe som hadde lagt ytterligere byrder på befolkningen.

- Ser du for deg at Norge noen gang kan få euro?

- Vi har jo stemt over EU ved to anledninger. Men gjennom EØS-avtalen er vi allerede veldig integrert i den europeiske økonomiske politikken.

- Men den vil jo dine regjeringspartnere ut av?

- Der har Arbeiderpartiet et klart standpunkt. Det er ingen tvil om at EØS-avtalen har tjent Norge godt.

- Europa er viktig for Norge, og Norge er viktig for Europa. Vi er den største enkeltinvestoren i det europeiske aksjemarkedet.

- Da bidrar vi med kapital som skaper arbeidsplasser hos våre konkurrenter?

- Samtidig er Norge avhengig av at det er vekst og gode vilkår for bedrifter i Europa. Det er det markedet vi leverer mest til. 70 prosent av handelen vår går til Europa.

- Hvert tredje fiskemåltid i Frankrike er norsk laks, og 30 prosent av EUs gassforbruk er norsk.

Torsdag starter Arbeiderpartiets landsmøte. Her vil handlingsregelen og ansvarlig økonomisk politikk spille en viktig rolle. Så spørs det om Sigbjørn Johnsen får det som han vil og får svar fra Erna.

- Erna. Vi må ha svar nå. Hva vil du?

LES FLERE «DET STORE INTERVJUET» HER:

Reklame

Regntøyet du trenger til den norske sommeren

Kommentarer til denne saken