Gå til sidens hovedinnhold

Facebook er ut!

Jeg klarte ikke mer. Etter åtte måneder stengte jeg kontoen på Facebook, og jeg er neppe alene.

Ja, jeg fortalte dere i mai at jeg var blitt bitt av basillen. Det var en gang slik at jeg nesten fikk abstinenser av å være for lenge borte fra nettjenesten. Men det var før, for nå er borte best.

NA24 Propaganda - landets største medienettsted

Phui, snakk om en helvetes rehabilitering. For det var en gang jeg var innom tryneboka opptil flere ganger om dagen, selv midt i arbeidstiden. På fritiden kunne jeg tilbringe flere timer inne i nettverket på jakt etter kjentfolk og snokende på nye bilder. Selv å spille det teite pirates - som må være verdens mest dustete spill - kunne jeg bruke en god porsjon tid på. Derfor tok jeg til å bite negler igjen samme dagen som profilen ble slettet.

Nikotininntaket steg i takt med antall timer og dager jeg holdt med unna nettstedet. Nå begynner det takk og lov å bli litt lettere, det hjalp med Flickr, Linkedin og Underskog ...

LES MER: - Lei av Facebook

Jeg falt for hypen i mai i fjor - slik som så mange andre. Både folk og fe strømmet til nettstedet og NA24 Propaganda kunne fortelle at nordmenn var verdensmestere i Facebook.

LES OGSÅ: Vi er på Facebook-toppen

LES OGSÅ: Jeg gikk på trynet i boka

Hvordan kunne jeg la det ligge når mediene, inkludert dette nettstedet, brukte side opp og side ned til å fortelle om fenomenet. Umulig.

I begynnelsen var det skikkelig artig. Jeg klarte nesten ikke la være å logge meg på for å se hva som hadde skjedd i kretsen den siste timen. Var det kommet noen nye bilder, eller nye «venner» kommet til.

Det var stor stas å samle «venner» i begynnelsen, og da jeg hadde hundre navn på vennelisten var smilet bredt. Og sånn gikk det slag i slag. Hvem kunne jeg signe opp som venner? Letingen gikk hver dag, og en gang i oktober, tror jeg det var hadde jeg over 200 «venner». Mange av dem hadde jeg ikke sett på over 15 år, og hadde ikke engang snakket med dem før de var på Facebook.

Og så begynte kjedemailen å strømme på. Send denne hit og den dit. En dag i begynnelsen av desember lå titalls oppfordringer om alskens gode formål. På det tidspunktet hadde jeg roet ned bruken av det populære nettstedet. Da var jeg vel innom en gang, eller var det to, om dagen. Men så var det alle disse oppfordringene da. E-posten min på jobben blir fylt med spam hver eneste dag, da trengte jeg ikke det på Facebook også.

Jeg vet ikke helt hva som skjedde, men jeg gikk rett og slett lei. I januar ble profilen lagt død, og jeg hadde plutselig tid til andre ting. Men helt død er den jo ikke, for da jeg ba om å få den slettet ble jeg fortalt av de snille menneskene i Facebook at det bare var å logge på igjen med brukernavnet mitt - og alt ville være på plass igjen. Herlig.

Tidligere i uken ble det klart at antallet unike brukere i nettsamfunnet i England hadde falt. Mens fra Norge opprettes det flere og flere profiler. Det er rart hvordan et nettsted som var ment for at studenter ved et amerikansk universitet skulle holde kontakten kan oppta så mange.

Kanskje er hypen omme, men jeg tviler. Selv sverger jeg på at dette er det aller siste jeg noen gang skal skrive om Facebook.

God helg!

Martin Huseby Jensener journalist i NA24 Propaganda.

Reklame

Derfor er den norske ladekabelen så genial