Mannsforsker og litteraturviter Jørgen Lorentzen mener vår forståelse av fars tilknytning til hjemmet har vært mangelfull og preget av myter. Han har lest seg igjennom mer enn hundre om oppdragelse, ekteskap og familie utgitt i Norge i perioden 1850-1920, det vil si så godt som alt som ble utgitt om temaet, skriver forskning.no.

- Jeg fant en mer synlig tilstedeværende far enn jeg hadde forventet, forteller han.

- For eksempel var det vanlig at fedre var med på fødsler. Kvinnene fødte hjemme på gården, og mange lå til sengs i barsel et par uker etter fødselen. Da var også faren med på å ta seg av mor og barn.

Like viktige
Forskeren hevder at far er nesten like viktig som mor i bøkene han har studert. Han har bare andre oppgaver og spiller en annen rolle enn henne.

- Jeg har ikke funnet noen bok fra perioden som utelukkende tar for seg farens rolle. Men i bøkene om barn og familie er det små forskjeller mellom foreldrene. Far og mor blir begge beskrevet som viktige for barnas oppvekst, sier Lorentzen.

- Bøkene idealiserer hjemmet, men ikke spesielt båndene mellom mor og barn. Det er familien som står i sentrum.

Tydeligere roller
Men etter hvert som rollene ble tydeligere fordelt mellom den utearbeidende faren og den hjemmearbeidende moren, minsket trykket på viktigheten av far i hjemmet.

- Jeg har satt et skille ved den nye ekteskapsloven i 1927, der mor og far likestilles i familien. Med den ble også rollefordelingen i hjemmet tydeliggjort med far ute og mor hjemme, forteller Jørgen Lorentzen.

Forskeren sier videre at fordelingen ble sterkere i løpet av 1900-tallet til den sto som sterkest i 1950- og 1960-årene.