Problemene knyttet til at landene i Europa har for mye gjeld og driver med store underskudd har i lang tid preget finansverden.

Torsdag advarer Mervyn King, sentralbanksjef i Bank of England, om at krisen har tiltatt i styrke.

Han sier at problemene i finansmarkedene nå er så unormalt alvorlige at de er truende, og at den viser tegn på at Europa både opplever en kredittkrise og en systemkrise. Krisen dreier seg om solvens, ikke likviditet, og er nå så omfattende at den påvirker hele verden, ifølge Dow Jones Newswire.

For å hindre at dette ikke skal forplante seg inn i realøkonomien er det viktig at politikerne tar grep og konfronterer de underliggende problemene. Og at de ikke bare driver med brannslokking etter at det kommer reaksjoner i markedene, mener King.

Han påpeker at politikerne ikke er tomme for ammunisjon som kan takle krisen. Men utelukker heller ikke at det hele kan ende med en oppsplitting av eurosonen, og at land misligholder gjelden sin (går konkurs).

Mislykkes politikerne vil det få dramatiske konsekvenser - også her hjemme.

- Tilbake til bankkrisen
- Situasjonen kan bli betydelig verre dersom ikke EU-lederne i løpet av få uker vedtar et troverdig opplegg for kjøp av statsobligasjoner kombinert med tøffe budsjettiltak og omfattende reformer i de søreuropeiske landene, mener sjeføkonom Steinar Juel hos Nordea Markets.

I sin siste oppdatering ser analytikerkorpset til Nordea for seg at fremtidsutsiktene kan være svært mørke.

- Et fall i BNP i Eurosonen samlet på rundt 15 % over et par år fremstår som et mulig utfall. Det vil være svært dramatisk og vil kunne gi ledighetsrater på over 20 % i Euroområdet. Norge vil rammes av et slik utfall, med et fall i BNP på i størrelsesorden 4-5 % over et par år, og arbeidsledighet på 6-8 %. Vi må tilbake til den norske bankkrisen tidlige på 1990-tallet for å finne noe lignende her i landet.

Skjer dette ser Nordea for seg at regjeringen vil komme på banen, slik de gjorde under finanskrisen.

- Norges Bank vil kutte mer, men viktigere regjeringen vil legge fram en tiltakspakke med kraftig omlegging av finanspolitikken i ekspansiv retning. Nye tiltak for å sikre bankene rimeligere innlånskostnader vil også komme på plass for eksempel i form av en ny runde med «gullkortet». Det vil begrense effekten på norsk økonomi av en eventuelt mer alvorlig krise, men langt fra hindre at den rammer oss, melder de.

Les mer: - Nå skal renten kuttes kraftig

Usikker storavtale
Mervyn King mener at det også er betydelig usikkerhet knyttet til avtalen som eurosonen inngikk i oktober.

Les mer: - Dette er ikke slutten på gjeldskrisen

Denne avtalen innebærer at private banker og forsikringsselskaper, som sitter på gresk gjeld, må akseptere et tap på 50 prosent av sine greske statsobligasjoner. Ettersom Hellas også skylder penger til andre blir det reelle kuttet i gjelden på nærmere 30 prosent.

Disse kuttene er foreløpig ikke vedtatt, men dersom de blir det er tanken at det skal skje på en såkalt «frivillig» basis. For dersom dette ikke skjer er frykten at det vil utløse forsikringene som kreditorene har på den greske gjelden. Skulle disse forsikringene utløses vil det sette enorme krefter i sving.

Les mer: Denne grafen kan få verden til å kollapse

King sier at de som har lånt penger til landene må være med på en løsning.

Men han peker også på at dersom avtalen med Hellas blir inngått, uten at disse forsikringene utløses, kan det føre til enorme salg av statlig gjeld.

Årsaken til dette skyldes at obligasjonseierne ser at de forsikringene de har for at land ikke vil gjøre opp for seg i praksis er verdiløse.

Ettersom prisene beveger seg motsatt vei av rentene vil dette føre til at rentene de gjeldstyngede landene må betale vil stige ytterligere.

Bankskvis
Når det gjelder det enorme britiske finanssystemet sier King at det nå befinner seg i et ekspesjonelt truende klima og at det er tegn på at faren mot finansiell stabilitet har blitt mer akutt.

Han peker også på følgende:

* Svekkede utsikter for bankers inntjening
* Innlånsrentene til bankene vil stige i 2012
* Bankene bør i større grad hente kapital fra eksterne kilder
* Engleske banker eier gjeld tilhørende Hellas, Portugal, Italia, Spania og Irland for 15 milliarder pund
* Engelske bankers totale eksponering til disse landene er på 191,8 milliarder pund
* Engelske bankers eksponering til franske, tyske, nederlandske og belgiske banker er på 181,1 milliarder pund
* Engelske banker må refinansiere lån på 140 milliarder pund i 2012
* Banker i eurosonen må refinansiere gjeld på 600 milliarder euro i 2012

De enorme summene som må refinansieres av bankene til neste år gjør at bankenes lånemarkeder er sårbare for kommende sjokk, og at stress i pengemarkedene kan føre til at bankene i Europa blir mindre villige til å låne ut penger igjen, ifølge King.

Dersom bankene kutter på sine utlån, noe det allerede har vært signaler om at skjer nå, vil det kunne ramme den økonomiske veksten og igjen forsterke problemene i pengemarkedene.

Etter tegn på at dette allerede nå er i gang kom det nye krisetiltak fra flere sentralbanker onsdag.

- Krisehjelpen ingen løsning
Da gikk sentralbankene i eurosonen (ESB), England, Japan, Sveits, Canada og USA sammen om å redusere prisen for å kortsiktig låne valuta av hverandre, samt at de senker sikkerheten som kreves. Med andre ord blir det både billigere og enklere for bankene å få fatt i mer dollar.

Les mer: Global krisehjelp sender børsene til himmels

I takt med at landene i eurosonen i økende grad har slitt med å få tilgang på lån til bærekraftige renter har også bankene i stadig økende grad blitt mindre interesserte i å låne ut penger. Dette skyldes både at de styrker sin egen situasjon og fordi de er usikre på andre bankers evne til å betale tilbake.

Samtidig har amerikanske pengemarkedsfond, som er en nøkkelleverandør av likviditet i banksektoren, helt siden mai redusert sin eksponering mot europeiske banker. Nå får de altså muligheten til å bytte euro i ESB å få tilbake dollar. Ikke-amerikanske banker trenger dollar for å finansiere driften sin i USA og for å finansiere selskaper som trenger den amerikanske valutaen.

Ettersom banker er avhengige av kortsiktig finansiering i sin drift vil en uttørking her fjerne oljen i maskineriet til finansmarkedet.

King sier torsdag at tiltaket er ment å rette opp i markedet for dollarlikviditet, men at det kun skaper en bedring her og at det ikke kan løse de underliggende problemene som har forårsaket at pengetørken har tiltatt.

Sentralbanksjefen mener også at det viktigste nå er at sentralbankene fortsatt stoler på hverandre og at de jobber tett sammen.