SEHESTEDS PLASS (Nettavisen): Etter 20 minutter spurte avtroppende Venstre-leder Lars Sponheim om han hadde snakket for lenge, før han forsikret seg selv og sitt trofaste og lattermilde pressekorps om at han knapt hadde begynt.
Lars Sponheim og hans penneknekt Thomas Havro Hansen lanserte onsdag biografien Sponheim i Gyldendals lokaler i Oslo.
- Jeg har en form, som er direkte og litt rå. Den fungerte utad. Og dere pressefolk likte det godt. Men det fungerte ikke like godt i eget parti, sa Sponheim.
- Blodet rant hele tida
Når Sponheim skulle oppsummere sine år på «hovedscenen» i norsk politikk, så betegnet han særlig Bondevik 1-regjeringen som en fantastisk tid.
- Det var et kjærlighetsprosjekt. Vi var så små. Vi kikket ut bak gardinene i regjeringskontorene og følte oss som husokkupanter, sa Sponheim om de første dagene som næringsminister i 1997.
Les også:- Støre blir neste statsminister
Han fortalte at det ble holdt interne veddemål om hvor lenge det ville vare. Til jul, ble det sagt, men det varte til 2000. I 1998, sa han, da gikk alt galt.
- Høyet var vått, Bondevik ble sjuk og oljeprisene stupte, oppsummerte Sponheim.
I butikken skrek VGs forside at han måtte gå av og Sponheim dekket til avisstativet så ungen slapp å se det. Lykkelig år, kalte Sponheim dette, fordi «blodet rant hele tida».
- En liten sigarillos
Lederen for kjærlighetsprosjektet, statsminister Kjell Magne Bondevik (KrF), var som en politisk storebror for Sponheim. Han fortalte hvordan Bondevik og han gjerne slo av en prat over «en liten sigarillos».
- Han ringte meg ofte og spurte om jeg fortsatt satt på kontoret og om vi skulle ta en prat. Ikke hver dag, men flere ganger i uka. Kom opp til meg, så tar vi en prat og oppsummerer dagen, sa han, fortalte Sponheim.
- Jeg glemmer ikke
Sponheim la ikke noe skjul på at han har hatt et trøblete forhold til eget parti. Han betegnet lederstriden med Olaf Thommessen i 2004 - som Sponheim gikk seirende ut av, som et vendepunkt overfor offentligheten, media og internt i partiet.
Men han selv var preget av alle årene med «oppholdende strid».
- Jeg måtte omgås mange mennesker som hadde undergravd meg. Jeg glemmer ikke, sa Sponheim.
Da Thommessens skrev om striden i en bok i 2007, og ingen i partiet forsvarte Sponheim, så følte han seg sviktet. Onsdag sa han at dette var et skifte i hans politiske liv, det var da han mistet viljen i forhold til Venstre:
- Det var dråpen.
- På overflaten
Etter 40 minutter med politiske og personlige flanerier, erklærte Sponheim at han nærmet seg en slutt. Da tok han opp sitt forhold til pressen og at han fått kritikk for å stå på for god fot med journalister.
- Da jeg kom til Stortinget alene i 1993, så satt jeg med ned og leste dokumenter. Det har jeg prøvd en stund, fortalte Sponheim.
Han måtte jo ha en mening om sakene, for å stemme riktig i Stortingssalen, forklarte han.
- Jeg oppdaget at dere kunne mye. Og jeg har ører. På fem minutter i stortingsrestauranten kunne jeg bli oppdatert på hva som skjer i en komité. Jeg fikk svaret på: «Hva er det som skjer i parlamentet?» Det var en symbiose. Dere hadde tid og ressurser til å følge med. Nå er også dere på overflaten. Mitt forhold til pressen tar jeg ingen selvkritikk på. Om jeg skulle ha gjort det igjen, så ville jeg ha gjort det samme - enda mer, sa Sponheim.
- Ja til EU
Det har blitt skrevet mye om Sponheims fisketur med Jens Stoltenberg (Ap). Og jaggu fikk pressen onsdag høre av Sponheim, at Stoltenberg lett kunne ha vært venstremann.
- Jens kunne stått tungt inne i Venstres partiprogram, forsikret Sponheim.
At Fremskrittspartiet er verre enn Arbeiderpartiet, var Sponheim klar på, men Venstre i regjering med Ap? Nei, det tror ikke Sponheim noe på. («Purka ligger i hjel ungene sine.») Pressen fikk også vite litt om forskjellen på Senterparti-mennesker og dannede Høyre-folk.
- Senterpartiet er krevende for de som er i nærheten. Du kan være enig om kvelden, men neste dag starter du med blanke ark. Senterpartiet er et problematisk parti å samarbeide med. Men Høyre er til å stole på, når man først har blitt enig, sa Sponheim.
Han gleder seg til bli fylkesmann i Hordaland, sa han, og erklærte at han mener Norge må si ja til EU:
- Når Tyrkia er på vei inn i EU, så handler det ikke lenger om agurker og landbruk.