Gå til sidens hovedinnhold

- Fører «krig» med hemmelige agenter

Varsler flere attentater begått av etterretningsorganisasjoner.

Konfliktnivået mellom Israel og Iran nådde nok en høyde mandag etter to koordinerte aksjoner mot israelske diplomater i India og Georgia.

I New Delhi i India var det en motorsyklist som hadde festet en magnetbombe på en israelsk ambassadebil. Kona til en israelsk militærattaché ble alvorlig skadd i eksplosjonen, da hun var på vei for å hente barna i barnehagen. Sjåføren og forbipasserende ble også skadd i eksplosjonen.

Samtidig fant israelsk ambassadepersonell i Tbilisi i Georgia en granat under en ambassadebil. Granaten ble uskadeliggjort før den kunne utgjøre noen skade.

Israel anklager Iran for å stå bak drapsforsøkene, men iranerne benekter påstandene.

- En form for gjengjeldelse
I forrige måned ble en iransk atomforsker drept i et attentat i Iran. Iran var raskt ute med å legge skylden på Israel. Dette var den tredje iranske atomforskeren som hadde blitt drept i løpet av de siste tre årene.

- Det er nærliggende å tenke at det er relatert til Iran og at det er en form for gjengjeldelse for de attentatene, som i hvert fall iranerne mistenker Israel for å stå bak, på iransk personell som er involvert i det kjernefysiske programmet, sier utenrikspolitisk forsker og kommentator Helge Lurås til Nettavisen.

Men Lurås mistenker at både Israel og Iran benytter seg av stedfortredere i attentatene, slik at aksjonene ikke kan spores direkte tilbake til deres egne regjeringer.

- Mossad (israelsk etterretning) benytter seg antakelig av iranske motstandsgrupper, sannsynligvis av kurdisk opprinnelse, mens Iran benytter seg trolig av grupper relatert til Hizbollah i Libanon, som muligens har et nettverk av operatører flere steder i verden, sier han.

Etterretningskrigføring
De siste månedene har konfliktnivået i Midtøsten tilspisset seg kraftig som følge av blant annet Irans påståtte atomvåpenambisjoner. Iranerne har flere ganger truet med å angripe såkalte myke jødiske mål rundt om i verden, samt truet med å stenge Hormuzstredet for skipstrafikk dersom sanksjonene mot Iran fortsetter. Men hittil har det ikke vært noen direkte militærkonfrontasjoner.

- Jeg tror definitivt at man kan si at det er en etterretningskrigføring som pågår, sier Lurås.

- Og min oppfatning er at det ser ut til å være en stigende tendens i øyeblikket.

- Det som blant annet er en fordel ved å drive fiendtlig aktivitet gjennom en etterretningsorganisasjon, er at det kan gi et skinn av normalitet. Det er en lavere skala av konflikt med større spillerom for diplomatiske virkemidler enn en direkte militær konfrontasjon, sier Lurås.

- Det politiske klimaet kommer sannsynligvis til å hardne til, og derfor kan vi se mer av slike typer attentater, med eller uten bruk av stedfortredere.

Har mange dimensjoner
Lurås sier at konfliktene i Midtøsten har mange dimensjoner i øyeblikket.

- Det er til dels en genuin folkelig frigjøringskamp fra autoritære regimer, men mellomstatlige kamper om makt og ressurser er minst like bestemmende for hvor oppmerksomheten rettes og hvilke regimer som blir utsatt for fordømmelse.

- På regionalt nivå er det en kamp mellom det sjiamuslimske Iran og det sunnimuslimske Saudi-Arabia. Denne utkjemper de en rekke steder, ikke minst i Irak, Syria og Libanon. Israel har sin egen agenda for motstanden mot Iran. USA er på mange måter en involvert spiller i dette regionale motsetningsforholdet. Men i tillegg kjemper stormakter som USA, Russland og Kina om global innflytelse i området.

«Kjemper» mot hverandre
Vestlige makter har gjentatte ganger forsøkt å innføre sanksjoner mot Syria og Iran via FN-systemet. Men Kina og Russland, som er faste medlemmer i Sikkerhetsrådet, har ved flere anledninger benyttet seg av vetoretten.

- Det er blant annet en kamp om global innflytelse mellom USA og Kina. Det er ødeleggende for Kina om USA er i stand til å ta knekken på Iran fordi det vil understreke hvor lite det betyr å være under beskyttelse av Kina, sier Lurås.

- Og dersom Bashar al-Assad faller i Syria, vil det svekke Iran. Så indirekte kjemper derfor USA og Kina mot hverandre i spørsmålet om Syrias skjebne også, selv om det er Russland som har mest direkte prestisje på spill mot USA i Syria.

- Vil ikke bruke atomvåpen
Tilhengerne av et militært angrep på Iran, rettferdiggjør dette ved å henvise til Irans atomvåpenambisjoner. Lurås mener retorikken i noen grad kan være overdreven.

- Det er en slags oppfatning i Vesten og i Israel om at regimet i Iran er irrasjonelle, og at de kommer til å bruke atomvåpen om de får det. Men det tviler jeg på ut ifra hva vi har sett fra Teheran de siste 30 årene. De er meget glad i makt og egen overlevelse. Skulle de bruke atomvåpen, vil de i så tilfelle bli utslettet av det langt større arsenalet til Israel eller USA, og det vet de godt selv, sier han.

- Det handler selvfølgelig om å redusere iranernes makt og den geopolitiske betydningen Iran har og kan komme til å få. Hovedsaken er ikke at Iran vil bruke dem, men hvis de får dem, så vil det være uaktuelt å true Iran med militært angrep. Da blir de umulige å angripe, sier han.

- Men jeg tror ikke det er riktig å si at atomsaken brukes av USA og Vesten som et skalkeskjul. Det er nok en genuin bekymring for at Iran skal få atomvåpen.

Avlede oppmerksomhet
- Men for Israel så tror jeg det blir brukt for å avlede oppmerksomheten for det de selv driver med i De palestinske områdene. Skulle de få en krig mellom Iran og USA, så ville det være mindre oppmerksomhet på det Israel driver med i De palestinske områdene, som er problematisk i forhold menneskerettighets- og rettferdighetsdiskursen, sier Lurås.

Flere vestlige makter, spesielt atommaktene, mener det blir større fare for spredning av atomvåpen i Midtøsten dersom Iran blir en atommakt. Blant annet så er det kritiske røster som mener Saudi-Arabia vil skaffe seg atomvåpen dersom atommaktbalansen i regionen endres.

- Spredningsfaren er nok noe overdreven. Atomvåpen er allerede introdusert i den regionen. Israel har hatt det i vel 40 år, sier Lurås.

- Jeg tror ikke den situasjonen vi har nå er levedyktig. Katten er ute av sekken. Det er ikke noe vei tilbake igjen til en atomvåpenfri verden, sier han.

- Potensial til å bryte sammen
Lurås sier at det ikke er nærliggende å tro at stabile stater vil benytte seg av atomvåpen. Han mener det er mer bekymringsfullt med atommakter som Pakistan, som har et potensial til å bryte sammen. I tillegg tror han at den arabiske våren kan føre til at flere stater i regionen blir ustabile som følge av maktkamp og interne uroligheter.

- Stater som har atomvåpen og bryter sammen, er bekymringsfullt, for da kan de komme i hende hos grupper som ikke bryr seg om det blir slått tilbake med samme mynt, sier Lurås.

Reklame

Nå kan du chatte med United-legender før storkamper

Kommentarer til denne saken