Gå til sidens hovedinnhold

- Frp-politikk vil gi økt innvandring

Møt Høyres 7. far i huset, Kåre Willoch, i «Det Store Intervjuet».

Nettavisen møter Høyres tidligere statsminister, Kåre Willoch, akkurat rundet 84 år, i Stortingets personalkantine.

Ikledd grå dress med blått tilbehør og med rask gange, geleider han oss til et bord i enden av kantinen.

- Se, så fint! Her er det godt å sitte, sier han.

- Jeg har det aldeles utmerket
- Hvordan vil du beskrive livet på det stadiet du er nå?

- Det er aldeles utmerket! Jeg har vært heldig i livet, fått mange muligheter – og det var en helt spesielt stimulerende atmosfære og engasjement i politikken i årene etter krigen, med miljøer som jeg fikk ta del i, minnes han.

Men når Willoch ser utover sin egen sfære, rynker han brynene:

- Det er klart jeg er bekymret, både for Norge og Europa. I Norge er statens utgifter blitt for høye. Det er en grunn til innvandringen – som i og for seg er verdifull – også blitt for stor. Og den økonomiske krisen i Europa kan få dystre virkninger. Den er først og fremst alvorlig for dem som rammes direkte, men kan fort ramme også norsk næringsliv mer alvorlig enn hittil, sier han.

- For høy innvandring
Willoch er opptatt av at vi har en for høy innvandring til landet:

- Vi skal være glade for arbeidsinnvandring, men ikke så stor som den er blitt. Det paradoksale er at det nettopp er en slik politikk som Frp krever, som vil gi høyest innvandring til Norge, fordi de er villige til å bruke mest oljepenger og dermed øke behovet for arbeidskraft sterkest, sier han.

- Det ser ut som mange ikke tenker over det, bemerker han.

Hvis innvandringen fortsetter på samme nivå som i 2011, vil vi passere 6 millioner innbyggere i 2027, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). I 2045 vil vi få 7 millioner og i 2086 9 millioner.

Høyre-Frp?
- Men hvordan skal det gå med en Høyre-Frp-regjering, hvis du har rett i ditt resonnement?

- I Oslo har vi sett at de to partiene har klart å samarbeide om mye, så det kan gå. Men vel å merke når Høyre er stort nok til å sikre en ansvarlig økonomisk politikk, mener Willoch.

I en meningsmåling fra Norfakta 8. oktober, fikk Høyre 33,5 prosent, Frp 18,7 prosent, Venstre 4,1 prosent og KrF 5,0 prosent oppslutning.

Erna
Med Willoch som statsministerkandidat, fikk Høyre i 1981 et valgresultat på 31,7 prosent ved stortingsvalget den 12. september 1981.

- Ifølge de siste meningsmålingene topper Høyre ditt rekordresultat. Er du overrasket?

- Nei, slik Høyre arbeider er det naturlig at så mange har tillit til det. Jeg tror folk er lei sløsing, og vil ha en langsiktig og ansvarlig, liberal politikk, men ikke populistiske forslag.

- Hva tenker du om Erna som statsminister?

- Erna vil klare oppgaven som statsminister meget bra. Det er veldig nyttig at hun har erfaring som kommunalminister, i en stilling der hun fikk utrettet mye. Men vi velgere må være klar over at forandringer tar tid. Slik fungerer demokratiet.

- Ikke for Siv som finansminister
Men Willoch har ikke noe tro på Siv Jensen som finansminister i en blå-blå regjering.

- La meg først understreke dette: Om man mener at en person ikke passer til en bestemt post i en regjering, betyr det ikke at man har noen negativ vurdering av personen i andre sammenhenger. Jeg tror ikke Siv Jensen kan følge en tilstrekkelig moderat linje som finansminister, med full respekt for handlingsregelen, og uten å la seg friste til å foreslå populistiske tiltak. For øvrig har sentralbanksjefen rett i at bruken av oljepenger bør begrenses til tre prosent av «oljefondet», ikke fire prosent som hovedregelen lyder nå.

Handlingsregelen (innført i 2001) tillater at man i statsbudsjettet kan ha et underskudd i størrelsesorden fire prosent av kapitalen i «Oljefondet» ved inngangen til budsjettåret, inntektene fra oljevirksomheten holdt utenfor.

Utover det vil ikke Willoch kommentere navn som egner seg i en blå regjering, utover å understreke at det er mange utmerkede kandidater til alle postene.

- Gjørv-rapporten
Mange vil huske at Willoch deltok med partiledere i en NRK-overført debatt om 22. juli-rapporten, hvor justisminister Grete Faremo (Ap) på direkten meddelte at politidirektør Øystein Mæland trakk seg.

Willoch ledet i sin tid Sårbarhetsutvalget. Han sier han gjerne deltar i noen debatter, men at han får mange forespørsler han takker «nei» til.

22. juli 2011 var han på hytta på Sørlandet og fulgte nøye med. Både før og siden har han uttalt seg skarpt om den mangelfulle beredskapen – og slik kommenterer han Gjørv-rapporten:

- Den var presis, detaljert, grundig og veldig god – og var nok enda tøffere enn de fleste ventet.

- Var du overrasket over innholdet?

- Nei, dette stemte med inntrykket mitt av alt som gikk galt den tragiske dagen. Jeg tror det er veldig nyttig at vi har fått den rapporten.

Les hele 22. juli-rapporten her

- Har du tro på at tiltakene som foreslås blir gjennomført?

- Faren er at når det har gått noe tid, så glemmes «beredskapen» igjen. En annen fare er at man blir så opptatt av å unngå gjentakelse av en tragedie i fortiden, at man ikke legger tilstrekkelig vekt på risiko for helt andre typer fremtidige hendelser.

- På sin plass – ikke uthenging
Willoch synes debatten i kjølvannet av rapporten om ansvarlige personer bør gå av, er på sin plass:

- Det er helt naturlig å stille spørsmålet: «Hvis en person er ansvarlig for en forsømmelse – er vedkommende da beste person til å lede arbeidet videre?»

Willoch mener likevel at det er viktig ikke å ta det for personlig.

- Det betyr jo slett ikke at vedkommende som bør gå, ikke duger til mye annet. Jeg har for eksempel ment siden lenge før 22. juli at tidligere justisminister Knut Storberget (Ap) ikke passet til jobben. Men han er sikkert en utmerket mann, som kan passe til meget annet.

Storberget trakk seg av «familiære grunner» 11. november i fjor.

Vil ikke uttale seg om Faremo
Nåværende justisminister Grete Faremo (Ap) har møtt mye kritikk i sin håndtering av både sin egen habilitet i forhold til tidligere avgått politidirektør Øystein Mæland, og sin ledergjerning i så måte.

- Hva vil du si om hvor trygt Grete Faremo sitter?

- Det er bare halvt spøk at jeg svarer at der regner jeg meg selv som inhabil. Jeg kjente faren hennes, og satte stor pris på ham. Så gammel er jeg, sier Willoch – som dermed ikke vil gå nærmere inn på Faremos stilling.

- Vi hadde vært døde, alle sammen...
Willoch ser ingen grunn til å svartmale norsk helsevesen, selv om han ser klare behov for rasjonalisering og forbedringer.

- Hele min familie, kanskje med unntak av min hustru, hadde vært døde hvis det ikke var for helsevesenet, ler Willoch.

Ulastelig antrukket, med humoren lett på lur, vil han ikke snakket om sitt privatliv.

- Det er ikke interessant, svarer han bestemt.

Politiske venner?
-Har du gjennom politikken fått mange gode venner?

- Jeg har alltid forholdt meg til to oppløftende kretser: «politiske venner» og «venner», noe som jeg tror også har vært viktig for å være tilstrekkelig robust.

- Mange av mine venner i politikken er dessverre døde nå, skyter han inn.

På spørsmål advarer Willoch spesielt mot spesielt nære vennskapsforhold til enkelte blant en krets av medarbeidere, hvis du er leder.

- En ufravikelig regel bør være at en leder ikke er enda mer «venn» med noen medarbeidere enn andre. Det skaper lett frustrasjon hos dem som ikke føler seg innenfor den nærmeste krets, sier Willoch.

Han forteller at han møtte sin hustru Anne Marie Jørgensen i 1953.

Vil ikke være «ekteskapsrådgiver»
- Hva er oppskriften på å holde sammen så lenge?

- Det har ikke vært vanskelig, men jeg ønsker ikke å prøve meg i rollen som «ekteskapsrådgiver», så du får ikke mer ut av meg om dette, humrer han.

Latteren sitter løst hos trebarnsfaren.

Han sier at de begge er glade for å bo i det samme hjemmet som de etablerte som unge – i huset på Ullern i hovedstaden.

- Min kone og jeg bor faktisk på tre plan. Mange mener visst at det må være mye lettere å ha alt på ett plan. Egentlig ikke så lenge man er så heldig å være fullt bevegelig! Trappene holder oss i form – enn så lenge. Og med en have, som andre hjelper til med å holde ved like, men som vi alltid kan gjøre noe i, får vi også viktig mosjon. Og ved å gå til trikken, fremfor bilen i garasjen (som også brukes), blir det riktig så bra, enda, humrer han.

- Vi reiser ikke meget til utlandet lenger. Vi liker oss best hjemme og på Sørlandet, hvor vi har en hytte på grensen mellom Lillesand og Grimstad. Svært trivelige byer!

- Jeg har ikke angret
Fra 1951 til 1989 var Willoch i den politiske manesjen, først i bystyret i Oslo, og med første møte i Stortinget i 1955. Som 61-åring ga han seg som aktiv politiker og ble fylkesmann i Oslo og Akershus.

Ved stortingsvalget i 1953 ble han varamann, og ved valget i 1957 fast representant i Stortinget. Med sine 29 år ved valget var han datidens yngste stortingsrepresentant og hadde samme alder som Norges nye kulturminister, Hadia Tajik (Ap).

- Jeg har ikke angret på at jeg ga meg, og i årene som fylkesmann kunne jeg fokusere på saker i mitt eget interessefelt. Fra et prektig kontor med utsikt over Piperviken, ler han.

Willoch understreker at de politiske forskjellene mellom partiene ikke lenger er så store som de var da han begynte i politikken.

- Særlig siden siste del av 1980-tallet har det jevnet seg ut mellom partiene. Da sluttet Ap å være «sosialdemokrater», i ordets opprinnelige betydning, som var sosialisme med demokrati. Ordet sosialdemokrati ble opprinnelig valgt i siste del av 1800-tallet, for å markere forskjellen fra dem som var sosialister med krav om «proletariatets diktatur». Det er visst ikke mange i Arbeiderpartiet i dag som husker at det også var for proletariatets diktatur i en kort periode i 1920-årene, mens kravet om sosialisme faktisk ble stående til og med 1970-årene. Men efter vår regjeringstid i 1980-årene skjønte de omsider at sosialisme, det vil blant annet si meget ren statsdrift i næringslivet, og detaljert statlig styring av resten av næringslivet, var en dårlig idé. Men da Arbeiderpartiet omsider gikk bort fra sosialdemokratiet i den opprinnelige mening, fikk de folk flest til å tro at sosialdemokrati alltid hadde betydd sosialt demokrati, og at velferdsstaten var deres idé. Da må jeg minne om at Norges første sosiale trygdeordning ble innført i 1895, efter forslag fra en høyreregjering, åtte år før Arbeiderpartiet fikk sin første representant i Stortinget, resonnerer Willoch.

- Betyr det også at Høyre har vært for svake til å korrigere inntrykket?

- Det kan det bety, men det går nok!

Gro & Kåre
- Flere har håpet på at Erna & Jens i duell kunne matche deg & Gro. Hva tenker du om de debattene?

- Jeg har gode minner fra debattene, jeg synes de hadde viktig innhold.

- Prøvde du ikke erte henne littegrann?

- Det er visst ikke mange som vil tro det når jeg svarer nei. Men det er svaret.

- Men det ble resultatet?

- Det har jeg ingen kommentar til. Jeg synes det var mye innhold i debattene våre, gjentar han.

- Har dere kontakt i dag?

- Vi ses og har det hyggelig på ulike arrangementer, som for eksempel utdelingen av Nobels fredspris.

Carl I. Hagen
Etter stortingsvalget i 1985 ble regjeringen Willoch en mindretallsregjering, med parlamentarisk støtte fra to Frp-representanter. Våren 1986 falt oljeprisen fra 29 til 15 dollar fatet, noe som førte til at Willoch ønsket å øke bensinavgiften med 42 øre literen, som ett av 16 innstrammingstiltak. På grunn av billigere råolje, ville det ikke gjøre bensinen nevneverdig dyrere, men hindre prisfall. Regjeringen gikk så langt i retning av forlik med Arbeiderpartiet, at SV mente at Ap burde godta regjeringens justerte forslag. Og FrP og Carl I. Hagen hadde lovet i valgkampen aldri å stemme mot en borgerlig regjering, hvis statsministeren stilte kabinettspørsmål. Så stilte statsministeren kabinettspørsmål for å få til tilstramningstiltak. Dagen før Willoch stilte kabinettspørsmål om innstrammingene, sendte Frp ut en presse-melding om at «velgerne kunne stole på Hagen i spørsmålet om bensinprisene». Resultatet ble at Ap og Frp gikk sammen mot regjeringen, og man fikk en Arbeiderpartiregjering. Den gjennomførte de tiltakene som Ap hadde stemt mot for å styrte den borgerlige regjeringen.

Willoch gikk av som statsminister 9. mai 1986.

- Hva slags kontakt har du med Carl I. Hagen i dag?

- Ikke mye, vi vanker ikke på de samme stedene og jeg er ikke så ofte i sentrum, så det blir heller sjelden, svarer Willoch.

- Angrer ikke noe jeg kommer på
- Er du fornøyd med ditt ettermæle som statsminister?

- Jeg finner lite å ergre meg over – og meget å trives med, svarer Willoch.

- Noen nevner i slik sammenheng bankkrisen som kom fire år etter min avgang.

- Jeg mener at den hadde både politiske og andre årsaker, og at de politiske blant årsakene var grep som ble tatt - eller forsømt - etter at vi gikk av. Når noen spør om de viktigste «seire» i vår tid, må jeg svare at jeg liker ikke trangen til å trekke frem enkelte forhold som viktigere enn alt annet. Virkeligheten er ikke så enkel, sier Willoch.

Med Willoch ved roret, ble lukkeloven erstattet av åpningstidsloven. NRKs kringkastingsmonopol ble opphevet, og det offentlige monopolet på levering av helsetjenester måtte konkurrere med private medisinske klinikker. Restriksjoner på eierskap og salg av eiendom ble redusert, og næringslivet gitt større handlefrihet. Kulturinnsatsen ble styrket, og kampen mot statsdirigering av språkutviklingen ble ført nesten helt frem til den endelige seieren.

- Det var selvsagt viktig for oss å redusere den offentlige styringen som begrenset individets handlefrihet. Jeg mener vi fortsatt bør gå lenger på dette feltet.

- Barnefamiliene svekkes
I tillegg til å engasjere seg i Israel-Palestinakonflikten, naturvern og menneskerettigheter, mener han én gruppe er særlig forsømt i Norge i dag:

- Det er skolebarnefamiliene, de kommer for dårlig ut – og har det for travelt til å protestere selv, sier han engasjert.

Han etterlyser både bedre rammebetingelser for dem, og savner at ikke flere taler deres sak.

- Ingen av de rødgrønne er synlig opptatt av andre spørsmål som angår barnefamiliene enn fødselspermisjoner og barnehager. Det er viktig, men svært langt fra nok, sier Willoch.

- Skaper klasseskiller
- Dette er alvorlig og skaper klasseskiller: Stadig flere barn vokser opp i fattigdom, sier Willoch – som allerede i 2009 tok til orde for å gi denne gruppen skattelette. Utspillet kom etter at en fersk Fafo-rapport hadde slått fast at antall fattige barn i Norge hadde økt fra 58.000 i 2000 til 85.000 i 2006.

- I forhold til andre, får barnefamiliene stadig mindre å rutte med: De får både mindre i skattefradrag og i realverdien av barnetrygd. Det vil si at de betaler mer nettoskatt enn før, mens personer uten forsørgeransvar som regel ikke gjør det. Fordelingen er ikke rettferdig, sier han.

- Gode kår for barn må prioriteres. Derfor bør man innføre skattelette etter forsørgelsesbyrde. For familier som har for lav inntekt til å få utbytte av lavere inntektsskatt, bør det gis økt kontantutbetaling i stedet, sa Willoch til Aftenposten i 2009.

- Skyhøyt aborttall
En annen bekymring han har, er det høye aborttallet i Norge, 32 år etter at KrF ikke ville danne regjering med Høyre fordi de ikke ville fire på loven om selvbestemt abort inntil 12. uke, som ble bestemt to år tidligere – i 1978.

-15.000 årlige aborter i Norge er skyhøyt. Jeg tror også det følger mange problemer i kjølvannet av dette, som vi ikke snakker så mye om, sier han. - Men elendig støtte til dem som føder barn uten å ha vært seks måneder i lønnet arbeid, er nok en av årsakene.

Ny bok?
Kåre Willoch har skrevet en rekke bøker, og den siste kom ut for et par år siden og heter «Erfaringer for fremtiden».

- Kunne du tenke deg å skrive flere bøker?

- For ett år siden ville jeg svart nei, men nå er jeg mer usikker. Jeg vil gjerne berette om minner og erfaringer fra mine barne- og ungdomsår til den yngre garde, men kanskje uten å utgi noe.

- Hvorledes holder du deg oppdatert?

- Jeg leser to faste norske aviser per dag: VG og Aftenposten, og «Foreign Affairs» og «The Economist». I tillegg til det vanlige, har Stortinget et fremragende bibliotek, med både bøker, tidsskrifter og aviser.

- Man bør ikke gå rundt å være redd!
- Frykter du alderdommen, Kåre Willoch?

- Nei, det gjør jeg ikke. Man bør ikke gå rundt å være redd! Jeg tar livet som det kommer, avslutter Willoch.

FAKTA:
Kåre Isaachsen Willoch (født 3. oktober 1928 i Oslo) var Høyres generalsekretær fra 1963 til 1965, leder av Høyre fra 1970 til 1974, handelsminister i 1963 og 1965–1970 og Norges statsminister fra 1981 til 1986. Etter at han trakk seg fra rikspolitikken var han fylkesmann i Oslo og Akershus (1989–1998) og styreleder i NRK (1998–2000).

Kommentarer til denne saken