NETTAVISEN MENER: Empati er sympatisk, men det er på tide med litt økonomisk edruelighet. Norske politikere må fortelle hvordan de over tid skal betale regningen for en flyktningestrøm uten sidestykke.
Finansavisen har gjort regnestykket norsk offentlighet kvier seg for å gjøre. Dersom de syriske flyktningene som kommer nå har like lav sysselsetting som tidligere ankomne syriske flyktninger, blir belastningen for den norske velferdsstaten enorm.
- I så fall vil 100.000 syriske innvandrere bety en nettokostnad på totalt 430 milliarder kroner, skriver Finansavisen. Regnestykket er basert på tall fra Statistisk sentralbyrå.
SSB har tidligere anslått at en gjennomsnittlig ikke-vestlig innvandrer i løpet av et livsløp får 4,2 millioner kroner mer i ytelser fra staten enn vedkommende yter tilbake i skatt.
Les: Her skal 1000 asylsøkere innkvarteres
En hovedårsak er at bare 54 prosent får lønnet arbeid, og det er stor variasjon mellom landene innvandrerne kommer fra.
Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at akkurat nå har syriske innvandrere den laveste sysselsettingen av samtlige grupper. Det henger naturlig nok sammen med at mange nettopp har kommet til landet.
Men selv når vi ser på de som har vært her noen år, så er sysselsettingsgraden lav og på rundt 43 prosent.
Hvis fremtiden blir som fortiden, er det rimelig å regne med rundt 45 prosent sysselsetting. - Den mest sammenlignbare gruppen er irakere, sier sjefsforsker Erling Holmøy i Statistisk sentralbyrå til Finansavisen.
Regnestykket gir enorme kostnader for 100.000 syriske flyktninger:
- Ved sysselsetting på 54 prosent (som snittet av ikke-vestlige), blir kostnaden 430 milliarder kroner.
- Ved sysselsetting på 43 prosent (historisk riktig for syrere), blir kostnaden 600 milliarder kroner.
- Hvis ikke dagens sysselsetting på 28 prosent forbedres, blir kostnaden 1.000 milliarder kroner.
Det kan godt være at Stortinget likevel vil ta imot så mange flyktninger, men da må de si hvor pengene skal tas fra.
Hvis vi legger til grunn «best case» på 430 milliarder kroner, så tilsvarer det rundt åtte ganger årets samferdselsbudsjett. I statsbudsjettet for 2015 foreslo regjeringen å bruke 54,5 milliarder kroner på veier og samferdsel.
Hvis vi skal finansiere det ved skatter, så tilsvarer 430 milliarder kroner omlag all skatt på formue og inntekt i to år. Det er et regnestykke alle kan ta inn over seg. Å ta imot 100.000 syriske flyktninger betyr at alt du betaler i skatt de neste to årene går til dette formålet.
LES: Betaler 679 kroner dagen per flyktning til kristen menighet
For å gi et inntrykk av belastningen på velferdsstaten, kan regningen også sammenlignes med totale ytelser fra Folketrygden. Regningen for 100.000 syriske flyktninger vil koste vesentlig mer enn alle utbetalinger fra folketrygden på ett år.
De enorme kostnadene skyldes at asylsøkere og flyktninger som regel blir permanente innvandrere med rettigheter til norske sosiale ytelser. Trolig er også det en av årsakene til at nesten ingen søker asyl i Slovenia eller Kroatia, men gjør hva de kan for å komme til Skandinavia.
Europa har råd og en moralsk forpliktelse til å gi flyktninger asyl. Men det må være midlertidig, og målet må være at syriske flyktninger vender tilbake til Syria når det blir fred. Rett til asyl er ingen automatisk rett til å velge det EØS-landet med best sosiale ordninger.
Hvis Norge skal åpne grensene for en ubegrenset strøm av nye innvandrere med rett til norske sosiale ytelser, så vil velferdsordningene bryte sammen.
Nettavisen mener at ledende politikere må forholde seg til de totale kostnadene ved permament syrisk innvandring, og fortelle innbyggerne i klartekst hvordan det skal finansieres.
GUNNAR STAVRUM
Hva mener du? Vil Norge bli bedre til å integrere flyktninger i arbeidslivet, eller vil dagens syriske flyktninger bli en stor og langvarig kostnad på statsbudsjettet?