Gå til sidens hovedinnhold

Frykter mobilmast på Bygdøy skole - kaller inn til folkemøte

Hevder mobilmaster kan innebære helsefare for skolebarna.

OSLO (Nettavisen): - Jeg bodde selv nær en slik mobilmast og var syk i tre år. Symptomene var kvalme, hodepine og utmattelse. Nå vil de sette opp en mobilmast på taket på Bygdøy skole, og mange i skolekretsen er fortvilte.

Det sier Bygdøy-beboer Mona Hartmann til Nettavisen. Hun er en av dem som kaller inn til møte på Bygdøy skole torsdag, der nye mobilantenner og stråling er tema. Hun forteller at hun selv fikk diagnosen el-overfølsom for flere år siden. Nå vil hun hindre at andre skal bli utsatt for det samme som henne.

Mast vekker bekymring

Ifølge arrangøren av møtet har Undervisningsbygg sagt ja til å sette opp en 3,5 meter høy mobilmast på skolens tak for å bedre mobil- og trådløsdekningen i området.

Denne masten og bekymringen den har utløst er bakgrunnen for møtet, som har fått overskriften «Hva vet vitenskapen egentlig om helsevirkningene?»

- Ingen helserisiko

Nettavisen har kontaktet fagmyndigheten på området, Statens strålevern. De er klare på at basestasjoner som dette ikke representerer noen helserisiko. De sier at «det per i dag ikke finnes vitenskapelige holdepunkter for at eksponering fra basestasjoner forårsaker negative helseeffekter», dette så lenge anbefalte grenseverdier fra den internasjonale kommisjonen ICNIRP ikke overskrides.

«Vurderingen er basert på kvalitetssikret forskning på mulige helseeffekter av slik eksponering», skriver Statens strålevern på sine hjemmesider.

Delte meninger blant foreldre

Foreldre på skolen er etter det Nettavisen vet delt i synet på hvorvidt mobilmasten er noe å uroe seg for. Noen har gitt uttrykk for at de ikke vil ha noe med dette initiativet å gjøre. Møtet finner sted på skolen, men Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) er ikke involvert. Foreningen for el-overfølsomme og organisasjonen Folkets strålevern er medarrangører.

- Forskning viser helsefare

Einar Flydal, som tidligere jobbet i Telenor og har 40 års erfaring fra IKT-sektoren bak seg, skal innlede på møtet. Som pensjonist har han de siste årene viet mye tid til å advare mot helsefarene knyttet til mobilmastene og radiobølgene som omgir oss.

- Siden 2010 har jeg jobbet en god del med dette. Det er massive mengder forskning som helt klart viser økt helsefare, hevder han.

Flydal er samfunnsviter og er tidligere NTNU-lektor og mener selv han har grunnlag for å vurdere status for forskningen på feltet.

- Vi snakker om titusenvis av forskningsrapporter og sammendrag. For eksempel finnes det gode faglige begrunnelser for at basestasjoner faktisk kan være mer helsefarlige enn mobiltelefonbruk, sier han til Nettavisen.

Han viser til en WHO-rapport fra 2011, der WHO-organet IARC plasserer mikrobølger (radiofrequency electromagnetic fields), som blant annet mobiltelefoner utstråler, i kategorien som kan innebære en helserisiko.

Les pressemeldingen fra WHO her.

- Her klassifiseres mikrobølget stråling i klasse 2b, som betyr mulig kreftrisiko. Hvis vi videre ser på Europaparlamentets anbefalte grenser, så anbefaler de at grenseverdien settes ned fra 10 millioner mikrowatt per kvadratmeter til 10.000, sier Flydal.

Avviser å være stålingsfantast

Folkets Strålevern er av kritikere omtalt som strålingsfantaster, men Flydal avviser dette:

- Jeg er ikke medlem i noen av disse organisasjonene, men strålingsfantaster er de ikke. Skepsisen bør i stedet rettes mot skråsikre organer som Statens strålevern, sier han.

Flydal hevder at anbefalingene fra den tyske stiftelsen ICNIRP, som Statens strålevern bygger på, ikke er relevante.

- Ikke føre-var

- ICNIP ser på hva som er bombesikker vitenskap målt med fysikkens gammeldagse briller. Biologenes verden er langt mer kompleks og nyansert. ICNIP gir grenseverdier bare knyttet til faren for akutt varmeskade. Du må stille deg foran en militær radar eller omfavne en basestasjon for å bryte de grensene, mens det vi snakker om er langtidsvirkningene av langt svakere mikrobølget stråling. ICNIRP overlater det å sette grenser for slikt til lokale myndigheter eller andre organer. Etter norsk lov og helsepolitikk skal Norge føre en føre-var-politikk. Det gjør vi ikke når vi bare beskytter mot akutt varmeskade, sier Flydal.

- Feil premisser

- Hvorfor skulle Statens strålevern være interessert i å holde tilbake fakta om mulig helsefare?

- Det er ikke klart for meg, men noe av forklaringen kan være at de sitter fast i den gamle fagtradisjonen og at det ikke er mange i Statens strålevern som jobber med dette.

Flydal viser til at flere land - som Frankrike, India og Belgia - har inntatt en langt mer forsiktig linje når det gjelder mobilmaster og sikkerhetsavstander til skoler, sykehus og lignende. Han viser videre til en appell 200 internasjonale forskere rettet til FN og WHO i mai i år. Der oppfordret de til strakstiltak mot eksponering fra såkalt ikke-ioniserende elektromagnetiske felt. Dette er forskere som studerer biologiske og helsemessige effekter av slik stråling.

Einar Flydal har lagt ut en oversatt versjon av denne appellen på sin blogg.

Hva mener du? Er det grunn til bekymring for økende eksponering fra elektriske og trådløse enheter som mobiltelefoner, basestasjoner og trådløsnettverk eller skal vi stole på forsikringene fra Statens strålevern? Si din mening i kommentarfeltet!

Reklame

Ekstremt høy strømpris – slik kutter du regningen

Kommentarer til denne saken