Fredag ble det kjent at Steven Gerrard forlater Liverpool etter den inneværende sesongen. Midtbanemannen vil alltid bli husket som en leder, en helt, et forbilde, et ikon og en legende i den røde Merseyside-klubben.

Snaue ti år tidligere kunne imidlertid historien om Steven Gerrard tatt en brå og uventet vending. Uker etter at Gerrard hadde ledet Liverpool til en smått sensasjonell Champions League-seier over AC Milan i Istanbul, begynte ryktene å gå. Gerrard var misfornøyd og ønsket seg til en annen klubb.

Stjernen takket nei til en ny kontrakt med barndomsklubben og det så ut til at det ikke var noen vei tilbake. Fansen både raste, gråt og fortvilte.

- Den sommeren er den tøffeste tiden i karrieren min. En dag så jeg en fyr som brant en Gerrard-trøye med nummer 17 på ryggen, forteller Gerrard.

- Min beste avgjørelse
Rick Parry var daglig leder i Liverpool på denne tiden. Han var helt overbevist om at Gerrard var tapt for klubben og la ikke skjul på det overfor pressen.

Den 5. juni 2005 uttalte han følgende:

- Nå må vi bare komme oss videre. Vi har gjort alt vi kan, men Gerrard har gjort det klart at han vil dra. Det ser ut til å være helt avgjort nå.

Bare én dag senere kom imidlertid kontrabeskjeden. Liverpool og Gerrard var enig om en ny avtale. Gerrard har i ettertid forklart det hele som en misforståelse og dårlig kommunikasjon, men det stakk nok dypere.

- Usikkerhet kan snike seg inn på alle, selv en type som Gerrard. Han trengte en bekreftelse. På en eller annen måte hadde han overbevist seg selv om at han ikke var så viktig her, som det han faktisk var, minnes Rick Parry.

Gerrard har senere innrømmet at han var nær ved å dra. Chelsea, som også året før hadde forsøkt å friste Liverpool-kapteinen sørover, hadde penger og satset beinhardt. Gerrard følte at Liverpool ikke hadde samme ambisjoner.

- Chelsea forsøkte å hente meg i både 2004 og 2005. Selv om jeg er en Liverpool-mann, tvers igjennom, var jeg fristet. Det var store ting som skjedde i Chelsea, de brukte mye penger, mens vi slet i Liverpool. Forholdet mitt til Rafael Benitez var heller ikke det beste, husker Gerrard.

- Men nå, i ettertid, må jeg ærlig innrømme at det er den beste avgjørelsen jeg har tatt i hele mitt liv, det å takke nei til Chelsea, fortsetter Gerrard.

Avgjørelsen om å velge med hjertet foran lommeboken er nok en svært viktig grunn til at Gerrard har oppnådd den statusen han nå har på Anfield. Herlige scoringer og viktige seirer har selvsagt bidratt mye, men for de trofaste supporterne på ærverdige The Kop er det ingenting som kan trumfe lojalitet og klubbfølelse.

- Hold kjeft
Liverpool-supporternes kjærlighetsforhold til Gerrard startet for alvor i 1998, da han debuterte for A-laget som 18-åring, men allerede fire år tidligere gikk det for alvor opp for trenerne i Liverpool at de hadde en juvel i sine rekker.

Han kom til klubben fra Whiston Juniors som niåring, men blomstret ikke opp umiddelbart. Først da han kom opp i tenårene kunne de som jobbet med ham se de trekkene som senere har gjort Gerrard til en verdensstjerne.

- Det var noe helt spesielt med Steven. Du kan jobbe i fotballen et helt liv uten å komme over slike spillere. Jeg sa til foreldrene hans: Stol på meg, så skal vi sørge for at han blir en toppspiller for både Liverpool og England. Det sa vi da han var 14 år, sier tidligere ungdomstrener Steve Heighway.

Det var også som 14-åring at Gerrard fikk lærlingkontrakt med Liverpool, etter at han i forkant hadde vært på prøvespill i flere klubber, deriblant hos rivalen Manchester United. Gerrard har senere fortalt at dette i all hovedsak var et forsøk på presse Liverpool til å gi ham lærlingkontrakt.

Med årene ble Gerrard en viktig skikkelse både på Liverpools U-lag og på de engelske ungdomslandslagene. Den 5. november 1997 fikk han sin første proffkontrakt med Liverpool. Et drøyt år senere kom altså A-lagsdebuten.

I tiden før han fikk sin første A-lagskamp, hadde Gerrard brukt tiden godt og skapt seg et rykte blant sine langt mer profilerte lagkamerater. Stjernen Paul Ince var blant dem som fikk et uventet møte med unggutten på trening.

- Jeg husker godt en kamp på trening, da en rakker av en unggutt dundret inn i meg. Jeg ble forbannet og spurte hva han drev med, men fikk klar beskjed tilbake: Hold kjeft, for helvete! Jeg spurte Jamie Redknapp hvem denne oppkomlingen var og han svarte kontant: Det er Stevie G! husker Ince.

- Det var tydelig at han virkelig ønsket å bli en fotballstjerne. Det han nå har oppnådd for Liverpool, vil ingen noen gang kopiere, mener Paul Ince.

Ifølge Gerrard slengte Ince også noen gloser tilbake.

- Det han sa til meg kan jeg ikke repetere høyt, gliser 34-åringen.

Derbymareritt
Ikke lenge etter episoden på treningsfeltet fikk Gerrard altså sjansen av daværende manager Gerard Houllier. Unggutten ble byttet inn for Vegard Heggem i et møte med Blackburn og fikk noen minutter helt på tampen.

Både i den og i noen kommende kamper spilte Gerrard høyre back, men han har senere medgitt at han ikke følte seg helt komfortabel i den rollen.

- I min første kamp fra start (mot Tottenham) hadde jeg David Ginola på min kant. Det ga meg problemer, jeg følte ikke at jeg taklet nivået og var nervøs. Jeg gjorde noen feil og fikk litt kjeft av lagkompisene. Jeg gikk av banen med litt blandede følelser. Jeg ble gratulert med min første kamp fra start for Liverpool, men jeg følte ikke at det gikk så spesielt bra, forteller Gerrard.

I løpet av 1998/99-sesongen fikk han likevel skikkelig fotfeste i Liverpool og ble etter hvert flyttet inn i en defensiv midtbanerolle. Med kraft, fart og driv var han likevel mye involvert offensivt og scoret sitt første ligamål i et møte med Sheffield Wednesday på Anfield. På typisk Gerrard-vis tok han med seg ballen gjennom midten, løp lett forbi Des Walker og banket kula i mål.

Det var også denne sesongen Gerrard fikk sin første derbykamp mot Everton. Han startet på benken, ble byttet inn for Robbie Fowler og ble så utvist.

- Det var mitt første derby og jeg var helt knust etterpå. Jeg var skuffet, fordi jeg måtte starte kampen på benken. Det påvirket meg da jeg kom inn. Det var en helt korrekt avgjørelse av dommeren å vise meg ut. Det var et mareritt å tape for Everton, sier Gerrard.

Det var spissen Kevin Campbell som fikk et ublidt møte med Gerrards knotter denne dagen. De to møttes faktisk igjen litt senere samme dag.

- Vi møttes igjen på en restaurant samme kveld. Vi tok en prat. Han viste meg knottemerkene og sa at det var helt riktig å sende meg av banen.

- Jeg ba ham om unnskyldning, forteller midtbanemannen.

I løpet av sine drøye 400 ligakamper for Liverpool har Gerrard totalt blitt utvist fem ganger. Han har pådratt seg 59 gule kort i løpet av ligakarrieren.

Og selv om det prestisjefylte Merseyside-derbyet ikke åpnet så bra for Gerrard, har nabokampene med tiden blitt en av hans favoritter.

Kun én Liverpool-spiller, Ian Rush, har scoret flere mål for Liverpool mot Everton enn Gerrard. Rush banket inn 25 totalt. Gerrard står med ti.

- Kevin Keegan?
Gerrard spilte totalt 13 kamper for Liverpool i sin første sesong. Den påfølgende ble det over 30 og siden har han stort sett spilt fast så lenge han ikke har slitt med skader. Landslagsdebuten kom i mai 2001 mot Ukraina.

Tidligere Liverpool-helt Kevin Keegan ledet Englands landslag.

- Jeg ble ringt opp av Keegan, men jeg trodde det var noen som tullet med meg. Det var skjult nummer. Han sa det var Keegan og jeg svarte: Ja, hva kan jeg gjør for deg? Kevin sa han hadde fulgt meg lenge og at han trodde jeg var klar for å trene med landslaget. Så fikk jeg sjansen i en treningskamp.

Gerrards første landslagsmål kom i en av de mest minnerike landskampene av England, da selveste Tyskland ble slått med 5-1 i München i 2002.

- Vi hadde aldri drømt om at vi kunne slå tyskerne 5-1. Vi ga dem en leksjon. Det var en stor dag og jeg er fortsatt stolt av det, forteller Gerrard.

Svenske Sven-Göran Eriksson hadde tatt over Englands landslag på den tiden og Gerrard ble en sentral spiller på laget til den svenske ringreven.

(artikkelen fortsetter under bildet)

- Han er en spiller som har alt. Han kan forsvare, han kan angripe, han er aggressiv og han takler. Det er ikke lett å møte ham. Han kan også spille fotball, med pasninger, crossballer og løp. Det finnes ingen andre som Steven Gerrard i hele England, mener den tidligere landslagssjefen om veteranen.

Gerrard fikk med seg både EM- og VM-sluttspill i landslagskarrieren. Totalt endte han på 114 landskamper og scoret 14 mål. I en periode var han også kaptein med flagget på brystet. Han ga seg for England etter VM i 2014.

- Sa aldri noe
For Gerrard var det selvsagt stort å være kaptein for England, men for 34-åringen har ingenting vært større enn å lede Liverpool som kaptein.

Han overtok jobben fra finske Sami Hyypia i 2003. Det var Gerard Houllier og Phil Thompson som tok avgjørelsen om å forfremme den lokale gutten.

- Det var et stort øyeblikk for meg. Jeg ønsket virkelig den rollen, men jeg sa det aldri til noen. Jeg jobbet bare hardt og ville være en leder både på og utenfor banen. Jeg var helt desperat etter å bli Liverpool-kaptein.

Phil Thompson avslører at det ikke var et enkelt valg. Hyypia var på den tiden én av Liverpools beste og en naturlig sjef bak i klubbens forsvar.

- Det var vanskelig. Jeg og Houllier diskuterte det lenge, men vi følte at Gerrard var klar. Hyypia tok det hele veldig bra. Gerrard hadde blomstret, han var allerede en stor spiller og han var også en bra person. Da han fikk ansvaret som kaptein, tok han ytterligere steg som spiller, sier de daværende assistenten.

Som kaptein inspirerte Gerrard Liverpool til en helt utrolig snuoperasjon mot AC Milan i Champions League-finalen i 2005. Han reduserte selv til 3-1 tidlig i andre omgang og måten han manet sine menn til krig etter scoringen kommer for alltid til å være et av de mest ikoniske øyeblikkene i Liverpools historie.

I 2006 ledet han også klubben til seier i FA-cupen med noen vidunderlige mål i finalen mot West Ham. Som kaptein løftet Gerrard i tillegg ligacuptrofeet i 2012, men var ikke på banen under Community Shield-finalen i 2006 og UEFA supercupfinalen i 2005, som Liverpool også vant, under Gerrards tid. Før han ble kaptein var Gerrard med å finne ligacupen, FA-cupen og UEFA-cupen i 2001.

Liverpool spilte også Champions League-finale i 2007, men tapte.

Listen over individuelle priser er adskillig lengre. I 2007 og 2012 ble Gerrard kåret til årets spiller i Premier League. I 2006 ble han kåret til årets unge spiller. Hele åtte ganger har han vært på årets lag i Premier League.

Gerrard har scoret årets mål i Premier League (2006), vært på UEFAs årets lag tre ganger (2005, 2006, 2007). Han har også blitt stemt fram som årets spiller av medspillerne i Premier League én gang, det skjedde i 2006.

Et drøss av andre prisen har han også blitt tildelt i løpet av karrieren.

- Skapt for hverandre
Gerrard har mange ganger takket Gerard Houllier for at han fikk sjansen i Liverpool, men det var likevel under spanske Rafael Benitez, mannen som etterfulgte Houllier, og som Gerrard hadde et noe turbulent forhold til, at midtbanemannen spilte sin beste fotball. Det var i Benitez-æraen at Gerrard virkelig ble en målscorer og spesielt i sesongene 2007/08 og 2008/09 var han giftig foran kassa. Han scoret henholdsvis 21 og 24 mål totalt disse årene.

Samarbeidet med Fernando Torres var et høydepunkt og måten de to terroriserte lag som Inter og Real Madrid i Champions League kommer nok til å bli husket av mange generasjoner i Beatles-byen. Etter at Torres kom til Liverpool opererte Gerrard mye i rollen bak spissen og trivdes godt der.

De to ble gode venner på og utenfor banen og da Torres i 2011 valgte å gå til Chelsea for 50 millioner pund, tok Gerrard det ganske tungt.

- Det å fortelle Gerrard at jeg ville dra, er noe av det vanskeligste jeg har gjort. Han er den beste lagkompisen jeg har hatt og jeg tror ikke jeg finner noen som han igjen. Vi var som skapt for hverandre, forteller Torres.

Det var usikkerhet rundt klubbens framtid og salg av flere profiler som førte til at Torres dro. Han ønsket å vinne trofeer og trodde ikke det ville skje i rødt.

Året før hadde også Benitez fått fyken i Liverpool og det tok ikke lang tid før Gerrard ble én av få som sto igjen fra laget som hadde gjort stor suksess i Champions League. Roy Hodgson tok over som manager og det var nedgangstider. Liverpool falt fort utenfor det gode selskap i Europa.

Da amerikanske FSG overtok eierskapet i klubben startet mye på nytt. Kenny Dalglish fikk først i oppgave å bygge opp klubben, men ble etter hvert avløst av den unge og ambisiøse Brendan Rodgers. Nye stjerner vokste fram i Liverpool, spillere som Luis Suarez, Raheem Sterling og Daniel Sturridge.

Men gjennom både gode og onde dager sto Gerrard nå fjellstøtt som klubbens leder på banen og frontfigur. Han var «Captain Fantastic», selve symbolet på den tradisjonsrike Merseyside-klubben og den største stjernen.

Den berømte glippen
Det var under Rodgers at Gerrard kom nærmere det ligagullet han alltid har drømt om enn noen annen gang i karrieren. Sist sesong sjokkerte Liverpool hele England med lynrask og effektiv angrepsfotball og med få serierunder igjen toppet Anfield-klubben tabellen. I april 2014 kom Chelsea på besøk.

Med seier ville Liverpool ta et stort steg mot et etterlengtet gull, med tap ville plutselig Manchester City ha et overtak i kampen om trofeet. Kampen skulle etter hvert utvikle seg til et mareritt for Gerrard og Liverpool. Kapteinen hadde i store deler av den sesongen figuert i en langt mer sittende midtbanerolle og imponert, men i møtet med de blå ble han syndebukken.

På overtid i første omgang skulle kapteinen rydde unna på egen banehalvdel, men skled og forærte Demba Ba en gratismulighet. Spissen fra Senegal tok vare på gaven og sendte Chelsea foran. I andre omgang punkterte Chelsea kampen da Liverpool var på desperat jakt etter et utligningsmål.

(artikkelen fortsetter under bildet)

Gerrard hadde dager i forveien skapt overskrifter med en brennende tale til medspillerne etter seieren over Manchester City på Anfield, der han ga klar beskjed om at det ikke var aktuelt å la ligagullet glippe nå. 14 dager senere var det nettopp for Gerrard det glapp og drømmen om ligagullet brast.

I England har Gerrard måtte tåle tyn for dette nesten hver eneste dag etter, og det synges om den ulykksalige glippen på mange fotballarenaer hver helg.

- Jeg tror det er fordi jeg har vært en bra spiller og motstanderens fans ser meg som en trussel. Jeg hadde vært veldig naiv om jeg hadde ment at det var urettferdig, at jeg ikke fortjente det. Supportere liker å rakke ned på de beste spillerne, så jeg antar det er derfor jeg blir kritisert, sier Gerrard om hetsen.

- Hører jeg det? Selvfølgelig hører jeg det. Påvirker det meg? Nei, det gjør meg bare bedre, sier mannen som nå søker lykken andre steder.

I sommer mistet Liverpool nok en stor profil, da Luis Suarez ble solgt til Barcelona og laget har ikke klart å følge opp den gode fjorårssesongen.

Verken Gerrard eller Liverpool har levd opp til forventningene og det er kanskje noe av grunnen til at 34-åringen nå snart søker lykken andre steder.

Men uansett hvordan man vrir og vender på det, vil Steven Gerrard alltid være en del av Liverpool og klubbens historie. Se ikke bort ifra at han en dag returnerer til Anfield i en rolle som trener eller kanskje til og med manager?

- Jeg har en drøm om å bli manager i Liverpool, når den jobben blir ledig. De har en manager i verdensklasse nå, men vi får vente å se, sier Gerrard.

Siste ord er definitivt ikke skrevet i historien om Gerrard og Liverpool.

Kilder: Steven Gerrard - My story, Steven Gerrard - A year in my life, Liverpoolfc.com, Daily Mail, Telegraph, Guardian, Sky Sports.