Gå til sidens hovedinnhold

Gir Jens svarteper for nytt rentehopp

Du må betale mer - myndighetene får skylden.

For en uke siden la Norges desidert største bank, DnB, frem sitt resultat for fjerde kvartal. Her ble det klart at det lønner seg å drive med utlån. I løpet av fjorårets tre siste måneder tjente banken vel 3,8 milliarder kroner.

Men selv om banken håver inn enorme summer og vil tappe egenkapitalen med vel 3,5 milliarder kroner i utbytte varslet den også at det skal bli dyrere å låne penger.

Skylden for dette legger banken på myndighetene.

- DnB bruker det meste av overskuddet til å bygge opp mer kapital, slik myndighetene legger opp til. De siste fem årene har vi bygget opp 50 milliarder kroner ekstra, men med de nye reguleringene myndighetene signaliserer er ikke dette nok. Derfor må eierne våre få mindre utbytte, DnB må kutte kostnader og kundene må belage seg på dyrere lån, sier Thomas Midteide, konserndirektør kommunikasjon, til Nettavisen NA24.

At politikerne har skylden for at folk flest må betale mer for sine lån mener også finansnestor Peter Warren.

- Det er myndighetene som gjør at bankene kan øke rentemarginen de tar på lån. Finansdepartementet har sagt rett ut at bankene kan få gjøre hva de vil for å styrke sin kapitaldekning. Det er således ikke bankene som er problemet her, men myndighetene. Alle vil jo prøve å selge produktet sitt høyest mulig, og når politikerne fører en politikk som gir dem en slik gavepakke er det naturlig at bankene tar dette imot med åpne armer, sier Warren hos Warren Capital til Nettavisen NA24.

De siste månedene har bankene måttet betale mindre for å få låne penger selv. De har imidlertid ikke gitt bankkundene denne goden - i form av lavere rente.

- Uten de nye reguleringene hadde prisen på lån vært billigere enn i dag. Finanstilsynet sier også at etter en lang periode med lave marginer for bankene må lånekunder forberede seg på høyere marginer. Til tider har boliglån hatt negativ margin de siste årene, sier Midteide.

Konkurranse i fokus
Peter Warren peker på at de store forretningsbankene har fått så gode vilkår at de dreper konkurransen.

- Myndighetene og politikerne verner om de store bankene på samme måte som indere verner om sine hellige kuer. Man har ikke forstått at ved å subsidiere og beskytte de største bankene mot konkurranse, så blir samfunnet sårbart på alle måter. For det første blir det mindre konkurranse, noe som gjør at forbrukerne betaler mer for banktjenester enn de ellers ville. Dernest gjør vi det vanskelig for mindre banker å konkurrere ettersom det kun er de største som får særbehandling. For det tredje betyr denne særbehandlingen at de store blir enda større. I kraft av sin størrelse og «samfunnsmessige betydning» ender man opp med å ikke ha reelle maktmidler å bruke når disse kolossene ikke oppfører seg etter forutsetningene eller bryter lover og regler, sier Warren.

DnB på sin side mener at sikre banker er bra for konkurransen, men de lurer på om de blir tvunget til å spare for mye.

- Solide banker er både fornuftig og bra for konkurransen. DnB er allerede en av de mest solide bankene i verden. Det er derfor verdt å diskutere hvor mye mer solid banken skal bli, og hvor mye strengere kravene til norske banker skal være enn til svenske banker, sier Midteide.

Avviser at skattebetalerne er garantister
Warren tror at dagens krav fra myndighetene vil føre til en ny finanskrise og at følgende da vil komme til syne.

- Da tvinges skattebetalerne til å komme bankene til unnsetning gjennom tilskudd og lån fra staten. I realiteten betyr dette at norske skattebetalere forsikrer banker uten å få noe igjen for det. Har du noen gang hørt om et forsikringsselskap som er villige til å forsikre huset, båten og bilen din uten at de skal ha noe for det? spør han.

Midteide avviser at det er tilfelle at banken tar gevinsten når det går bra mens skattebetalerne forventes å ta risikoen når det går dårlig.

- Det er ingen slik assymetri, og det går heller ikke dårlig for norske banker. Saken er at myndighetene legger opp til å doble norske boliglånsvekter, og da går også prisen på lån opp. Dette er altså et myndighetskrav, og ikke noe DnB har tatt initiativet til.

Staten er for øvrig DnBs desidert største eier og mottaker av utbytter, da Nærings- og handelsdepartementet sitter på 34 prosent av aksjene.

Mer fra Nettavisen:

Reklame

Kurs: Dette må du vite om vin og bobler til 17. mai

Kommentarer til denne saken