Gå til sidens hovedinnhold

- Her ble over 200.000 jenter og kvinner voldtatt

Når du kjøper en mobiltelefon, risikerer du å bidra med å forverre situasjonen, mener CARE, som krever Solheim på banen.

Minst 200.000 kvinner har blitt voldtatt i Kongo de siste ti årene. Mange av voldtektene skyldes at voldelige grupper bruker voldtekt som våpen. De væpnede gruppene ønsker å sikre tilgang til verdifulle mineraler som brukes i hele verden.

Det er spesielt mineralet koltan som er ettertraktet på verdensmarkedet. Koltan brukes i alt fra mobiltelefoner, PC-er, DVD-spillere til spillkonsoller.

Voldtekt som våpen
Ifølge hjelpeorganisasjonen CARE bruker væpnede grupper i Kongo voldtekt som en bevisst stridstaktikk for å tvinge mennesker på flukt, tvinge mennesker til å arbeide i gruvene, ødelegge den sosiale ordenen, og ta over jord, eiendeler og ressurser.

- Vi vet det pågår en stor aktivitet knyttet til ulovlig handel i Kongo som vi kan se sammenheng med bruken av voldtekter, sier generalsekretær i CARE, Torild Skogsholm, til Nettavisen.

Tidligere FN-topp og påtroppende Europa-direktør for organisasjonen Human Rights Watch, Jan Egeland, har i flere år forsøkt å få verdenssamfunnet til å reagere på uretten som skjer i Kongo.

- Generelt for Kongo så er det for lite oppmerksomhet i forhold til antall liv som blir tatt og kvinner som blir voldtatt. Det er for lite ressurser som blir brukt for å hindre dette. Og man må komme den ulovlige utbyttingen og plyndringen av Kongos ressurser til livs, sier direktør for Norsk Utenrikspolitiske Institutt, Jan Egeland, til Nettavisen.

- Dokumentasjon fra bedrifter
Koltan fra den ulovlige handelen i Kongo forekommer trolig i norske elprodukter. Derfor mener CARE at norske myndigheter må pålegge bedrifter å dokumentere at de ikke bruker mineraler fra Kongo i sine produkter.

- Jeg mener det er vår plikt å reagere på dette internasjonalt, og da må vi se hva det (mineralene) brukes til. Og vi vet at disse mineralene brukes i produkter som mobiltelefoner og PC-er, sier Skogsholm.

Saken ble drøftet i Stortinget tirsdag denne uken, men CARE var ikke fornøyd med svaret de fikk fra utviklingsminister Erik Solheim.

- Jeg synes det bare skulle mangle at myndigheter i land som i Norge har en reaksjon og gjør noe aktivt for å bedre disse forholdene. Som jeg har fått referert fra Stortinget i går (tirsdag), så har Solheim forståelse, og det er bra. Men man kan ikke sitte og se på dette videre, og vente på at andre skal ta initiativ. Det er for passivt. Her mener jeg Solheim må sette i gang og ta initiativ, sier Skogsholm.

Skogsholm mener blant annet at Norge må gjøre som USA, og innføre reguleringer som pålegger bedrifter å dokumentere at de ikke bruker ulovlige mineraler.

- Vi vet om bruken av voldtekt i Kongo, og jeg vil bare sende en appell til Solheim om at Norge må på banen, sier Skogsholm.

- Norge skal være i fronten
Utviklingsminister Erik Solheim (SV) mener imidlertid at Norge allerede er på banen, og jobber for å få tilrettelagt et internasjonalt system som kan spore produktene tilbake til kilden.

- På Stortinget gikk jeg inn for at Norge skal være i fronten, men på en sånn måte at det ikke skal ramme den fattige befolkningen i Kongo, sier Solheim til Nettavisen.

Solheim ønsker foreløpig ikke å pålegge norske bedrifter å dokumentere at deres produkter ikke stammer fra den ulovlige handelen.

- Hvis selskapene som bruker slike mineraler går til andre land, så vil kongoleserne selvfølgelig bli fattigere, sier Solheim.

- Må gjøre mer for å spore mineraler
Egeland mener også at Norge må ta en mer aktiv rolle for å opprette internasjonale sporingsmekanismer som kan fastslå om mineraler stammer fra ulovlig handel i Kongo.

- Kongoleser er lutfattig til tross for at de har enorme naturressurser. På mange måter er jo Kongo nordmennenes ekstreme motpol. Vi ble søkkrike og kunne få utnytte våre naturressurser i fred og ro, mens de blir luttfattige og i tillegg plyndret fordi det er lokale og internasjonale interesser, sier Egeland.

- Jeg mener man må gjøre mer for å spore mineralene, og det er type Norge som sammen med EU må gå videre for å spore disse kostbare og verdifulle metallene, slik at de ikke blir utnyttet, sier han.

- Avhengig av inntektene
Solheim er enig at de trengs tiltak for å stanse den ulovlige handelen, men understreker at det ikke må skje på bekostning av den fattige befolkningen i Kongo.

- Vi må bidra til å få et regelverk på plass, men gjøre det på en måte hvor man skal spore opp hvor de (mineralene) kommer fra. Det er store deler av Kongo med fattige mennesker som er avhengig av inntektene fra mineraler. Men det er også sant at væpnede grupper kontrollerer flere gruver, sier Solheim.

- Så hva er den beste løsningen, Solheim?

- Det er jo ikke noen tvil om at den viktigste løsningen er fred i området, men det vil ikke skje over natten. Det er selve grunnløsningen, og dette ville ikke ha skjedd hvis det var en effektiv stat og at det var fred med nabolandene. Og på veien dit må vi bidra til at den internasjonale teleindustrien, og andre industrier som benytter seg av disse mineralene, får åpne systemer så vi kan se hvor det spores fra, sier han.

Kongo har enorme mineralreserver
Kongos mineralreserver, som består av koltan, tinn, kobber, kobalt, diamanter og gull, har en anslått verdi på 24.000 milliarder dollar, ifølge CARE.

- Når vi kjøper mobiltelefoner, PC-er, DVD-spillere eller spillkonsoller med koltan, kan vi bidra til å forlenge konfliktene og forverre situasjonen for mennesker i Kongo. Å få slutt på den ulovlige handelen med mineraler fra Kongo, er et viktig steg på veien for å gjøre livet tryggere for kvinner og barn i Kongo, lyder en pressemelding fra hjelpeorganisasjonen CARE.

Kommentarer til denne saken