TEST DEG SELV:Kan du egentlig kjøre bil?

Det er blitt bestemt at i år skal Vegvesenet sette opp nye typer fotobokser på norske veier, såkalt strekningsbasert automatisk trafikkontroll.

Disse måler kjøretøyets gjennomsnittshastighet mellom to punkter, og tar bilder av alle forbipasserende kjøretøy.

- Holder man fartsgrensen, så blir bildet slettet der og da. Men overskrider man fartsgrensen, så blir bildene videresendt til Statens vegvesen for behandling, forteller seksjonsleder for trafikksikkerhet i Statens vegvesen, Finn Harald Amundsen til Nettavisen.

Vegvesenet har tidligere prøvd ut de nye fotoboksene nord for Lillehammer i 2005 og 2006.

- I første omgang skal vi sette opp de første fotoboksene før sommeren på E18 i Telemark i nærheten av Bamble, og på E6 nord for Lillehammer, sier Amundsen.

Han forteller at det vil komme flere etter hvert, men selve plasseringen må diskuteres grundigere.

- Det må være strekninger som upåvirket av svingete veier og store kryss. De vil bli satt opp på rette strekninger på 3-5 kilometers lengde. I tillegg skal de kun settes opp på ulykkesstrekninger, med unntak av noen tunneler som vi vet det råkjøres i, forteller Amundsen.

Vegvesenet regner med at de nye fotoboksene vil redusere antall ulykker med 30-40 prosent. De vanlige ATK-punktene har vist seg å redusere antall ulykker med rundt 20 prosent.

Bekymret for personvernet
Datatilsynet uttrykker bekymring overfor det nye fotobokssystemet.

- Det går på det rent prinsipielle ved at alle skal fotograferes. Vi vektlegger at anonymiteten må beholdes, forteller informasjonsdirektør i Datatilsynet Ove Skåra til Nettavisen.

Han forteller at all erfaring viser at der hvor man har slik type lagring av data, kan det dukke opp krav og ønsker i fremtiden som kan gå bekostning av personvernet.

- Vi er bekymret for at noen i fremtiden vil argumentere godt for at når det først tas bilder av alle bilene, så er det meningsløst at de skal slettes, sier Skåra.

Slike bilder kan for eksempel være til nytte dersom man skal fange kriminelle på flukt, og identifisere de mistenktes kjøretøy.

- Eller så kan skattemyndighetene komme på banen og ønske dokumentasjon på passeringspunkter, og veimyndigheter kan komme til å ønske å kontrollere kjøre- og hviletid, påpeker Skåra.

Han legger til at ved slike ønsker kan iblant være vanskelig å argumentere i mot.

- Vi har jo sett at dette er blitt gjort ved Auto-PASS punktene i bomringene. Skattemyndigheter har i visse tilfeller hatt rett til å bruke data herfra, sier Skåra.

Datatilsynet vektlegger også at man må sikre det nye fotobokssystemet så godt at det blir umulig for utenforstående å hente ut informasjon om privatopplysninger.

Det er dette Vegvesenet selv har hatt størst bekymring omkring.

- Vi har jobbet lenge med å sikre disse systemene på en slik måte at det blir umulig for uvedkommende å logge seg inn på systemet og hente ut informasjon. Dette er jo data som går fra ett punkt til ett annet, og man trenger skikkelig kryptering, påpeker Amundsen i Statens vegvesen.

Skåra i Datatilsynet nevner et eksempel fra Australia, hvor man for noen år siden hadde satt opp master som registrerte store kjøretøy for å kontrollere kjøre- og hviletiden.

- Det ble gjort fordi det er utrolig lange strekninger der, og trøtte sjåfører kunne utgjøre en trafikkfare. Men så hendte det et drap på en diplomat som rystet hele samfunnet. Og da kom veimyndighetene på banen og fremla bilder av drapsmannens bil. Det betydde at de i praksis hadde tatt bilder av alle bilene, påpeker Skåra.

Datatilsynet har imidlertid stor tro på at Vegvesenet skal opprettholde anonymiteten til de passerende bilene.

- Vi tror heller at problemene kan komme i fremtiden, hvor slike system kan brukes mot vanlige bilister, sier Skåra.

Vegvesenet på sin side gjør alt de kan for å oppfylle Datatilsynets ønsker, opplyser Amundsen.

- For vår del trenger vi for eksempel ikke blits på disse fotoboksene. Men Datatilsynet ønsker at føreren skal bli varslet om at de er blitt tatt, så vi kommer til å montere en kunstig blits på boksene. Et annet eksempel er forvarslings-skiltingen. Vi syntes det er helt greit med vanlig ATK-skilt, men dersom Datatilsynet ønsker et bestemt type varslingsskilt, så skal vi ta hensyn til det, sier Amundsen.

Det siste fra Nettavisen Motor:

Ikonbilen gjenfødes

Det finnes åtte The Stigs

Halvert bilsalg i januar

Mer om bil, MC og trafikk finner du i Nettavisen Motor