Professor i sosialmedisin, Per Fuggeli, er ikke nådig mot en av Norges mest populære fastleger, Jørgen Skavlen.
- Er det ingen som har mot nok til å si at det er noe fundamentalt galt med både individets og samfunnets holdninger til terskelen for sykmelding, spør Skavlan i en kronikk i Aftenposten torsdag.
Les også: Skavlan hamrer løs på syke-Norge
I debattinnlegget i Aftenposten peker legen på de titusener av nordmenn som nå er i ferd med å «underminere velferdsøkonomien vår».
Skavlan mener at dette er mer eller mindre friske middelaldrende mennesker som har jobbet i årevis og nå ønsker at livet skal være mer enn jobb.
- Spa neste
«Det er oss som i 40–50 år har stappet i oss fra verdens mest sjenerøse buffet, og nå ser frem til en alderdom på spa (...) Jeg snakker også om de titusener som for 25 år siden hadde vondt i ryggen, fikk trygd og som i 25 år aldri er blitt spurt om ryggen fortsatt er like vond.»
Det får Fuggeli til å se rødt:
Les også: Smittsomt å være ufør
- Bløtdyr som ikke tåler noe
- Skavlan fremstiller en stor del av pasientgruppen som «bløtdyr», som ikke tåler noe og er innbilt syke. Jeg kjenner meg ikke igjen i denne virkeligheten overhodet, sier professoren til Nettavisen.
- Jeg reiser mye rundt i Norge uten å se det han sier. Hvor henter Skavlan sine skumle erfaringer fra, spør Fuggeli.
Han mener Skavlan rammer de som er aller mest sårbare i samfunnet:
- Hvem rammes av forslaget om å innføre karensdager, for eksempel? Jo, det er de med lavest inntekt. Dette ville være et grunnleggende brudd med solidaritetsprinsippet.
Les også: Alle skal med - på trygd
Professoren er sjeleglad for at tiden da vi skulle lide i stillhet, er over.
- Folk sier fra om plagene sine nå, det er en stor forandring til det bedre i vårt samfunn. Vi har utviklet et system som skal ta vare på enkeltmenneskene, sier han.
- Arbeid er en kilde til helse
Tirsdag skrev Nettavisen 123 milliarder kroner av statsbudsjettet for 2010 går med til å dekke trygden til syke, uføre og folk på attføring/rehabilitering.
Les: Sluker all skatt fra 1,5 millioner nordmenn
- Hva er din kommentar til den summen, Fuggeli?
- Hipp hurra! Det forteller at vi har klart å bygge et velferdssamfunn hvor det å skape og dele dominerer, sier han begeistret.
Han tror vi grunnleggende sett har lyst til å jobbe:
- Arbeid er en kilde til helse. Det gir mening, stolthet og fellesskap, det vet vi. Derfor vil det store fellesskapet av mennesker stå i arbeid. Og da må vi ha plass til de som ikke er kloninger av supermann og superkvinne. Vi må rette pekefingeren mot arbeidslivet og skape mer inkluderende ordninger, sier Fuggeli.
Alias Supermann
Ifølge ham, retter Skavlan en moralsk pekefinger mot enkeltmennesket.
- Jeg vil rette en pekefinger mot arbeidslivet, som er blitt kresent, krever 100 prosent effektivitet og stenger ute alle som ikke passer inn i kloden av en supermann eller -kvinne, sier Fuggeli.
Statsminister Jens Stoltenberg er også bekymret for utviklingen:
- Den utviklingen er ikke god for noen, verken for individet eller samfunnet. Vi må finne ut hva det er som gjør at så mange støtes ut, sa Stoltenberg i en kommentar onsdag.