OSLO (Nettavisen): Tone Tellevik Dahl (45) er Oslo Arbeiderpartis ordførerkandidat og dama som håper å overta Fabian Stangs kontor i 1. etasje i Oslo rådhus etter høstens valg og 18 år med borgerlig styre. Nå kommer hun på to hjul med sykkelhjelm og sommerkjole og svinger inn foran kafe Peloton i Torggata. Der hilser hun blidt og triller sykkelen inn i kafeen. Hennes ærend er nemlig todelt. Hun skal møte Nettavisen for å snakke politikk, og hun skal bytte bremseklosser. Kafeen serverer både kaffe og sykkelservice.

- Bremseklossene slites fort på vei ned fra Torshov til rådhuset, forklarer hun.

-Men i politikken vil du ikke stå på bremsene?

-Nei, der er det full gass!

Ikke gjenkjent

Hun slår opp en latter som etter hvert er velkjent i Arbeiderpartiets fløy i sjuende etasje på rådhuset. De som jobber sammen med henne sier hun alltid har godt humør. I tillegg er hun en som kan politikken dypt og godt, sies det. Hun har 16 års fartstid som Oslo-politiker, åtte av dem som heltidspolitiker. Hun har permisjon fra jobben på Universitetet i Oslo, der hun har vært administrativ instituttsleder. Som politiker har hun ledet bydelsutvalget i bydel Sagene, og denne perioden er hun leder i kommunens helse- og sosialkomite, den eneste av komiteene der Arbeiderpartiet har lederen.

Men alle årene i Oslo-politikken til tross: Mange vet ikke hvem Tone Tellevik Dahl er. Da Nettavisen gikk ut på gata med et bilde av henne, var det vanskelig å finne folk som dro kjensel på ansiktet. Byrådslederkandidat Raymond Johansen, mangeårig partisekretær i Ap, er det flere som drar kjensel på.

Hun forklarer sin manglende kjendisstatus slik:

- Som opposisjonspolitiker i bystyret er det vanskelig å nå gjennom i riksmediene. Det er de ulike byrådene og kanskje ordføreren som er mest profilert. Det er jo et problem at det ikke finnes lokale medier som ser oss mer i kortene. I Bergen har de to regionaviser. Vi har ingen.

- Så det som skjer på rådhuset i Oslo går ganske upåaktet hen?

- Egentlig gjør det det. Det bør alle mediehus i Oslo tenke over. Oslo er Norges største kommune og forvalter 50 milliarder kroner, og nesten ingen bryr seg. Det er mye som går bra i Oslo, og mange synes at Høyre må få fortsette. Men det er også fordi mange ikke vet hva de borgerlige gjør. Det er mye de ikke gjør.

Les også - Hvem er hun? Hun ser litt politikeraktig ut

-Som hva?

- De gir ikke alle barn i Oslo en barnehageplass. De gir ikke alle eldre en verdig eldreomsorg. De ansatte har for dårlig tid. De gir ikke Oslos innbyggere en bedre mulighet til å velge sykkel eller kollektivtilbud, fordi de har bygd ut for lite og for seint, mens har vokst. De bygger heller ikke skoler tidsnok. Derfor byttes det skolegrenser nesten hvert år mens foreldre og barn er fortvilet hver sommer. De vet ikke hvilke skole de skal gå på.

- Så opplever også Oslo en kraftig befolkningsvekst som forklarer noen av disse utfordringene?

- Det er et tempo her som dagens byråd ikke henger med i. De har lent seg for mye på markedskreftene og håpet at de skal løse dette. Det viser for eksempel boligkrisen. Vi mangler 20.000 boliger i dag, og bare av den grunn stiger boligprisene. Reguleringsprosessene går for tregt. Markedet løser ikke alt dette. Politikerne må også ta grep.

- Og dere vil gjøre det dyrere å ha bolig ved å innføre eiendomsskatt?

- Vi vil gjøre det billigere å kjøpe bolig ved å regulere mer og sørge for at det blir flere tilgjengelige boliger på markedet. Da tenker vi at det er rimelig at en av fem må betale boligskatt for å sikre at de faktisk får barnehageplass eller den eldre de er glad i får den omsorgen de fortjener. Det er snakk om et spleiselag og en moderat eiendomsskatt for å tette viktige hull på barnehagesiden og eldreomsorgen samtidig som vi skal ruste oss for å møte veksten.

- Det kan virke enkelt og forutsigbart at Ap skal skrive ut nye skatter for å møte disse utfordringene. Er det ikke mulig å gjøre det på andre måter?

- Jeg hører de borgerlige si at de har nok penger. Jeg kan forstå at de ikke trenger eiendomsskatt når de for eksempel har vedtatt at de ikke skal bygge kommunale barnehager. Men da får du ikke full barnehagedekning, for private klarer ikke å dekke opp veksten og etterspørselen. Det har vi sett både i år og i fjor. Vi vil sikre barn barnehageplass uavhengig av når på året de er født. Da må både kommunen og private bygge barnehager. Det koster penger. Vi trenger ekstra inntekter for å løse det.

Innen eldreomsorgen beskriver Tellevik Dahl en virkelighet der mange ansatte løper fra bruker til bruker uten nødvendigvis å få gjort det de skulle.

- Samtidig vet vi at andelen eldre i befolkningen øker kolossalt. Den vil øke med 50 prosent de neste 20 årene. Vi sier at vi skal ansatte 500 nye årsverk i fireårsperioden i hjemmebaserte tjenester. Det skal dempe tidspresset, gjøre at brukerne får færre ansikter å forholde seg til, gi dem muligheten til å bestemme mer og møte det økende behovet i eldreomsorgen.

Som leder av Oslo kommunes helse- og sosialkomite har Tellevik Dahl god kjennskap til eldreomsorgen, og i valgkampen snakker hun om stoppeklokkeomsorgen i de hjemmebaserte tjenestene.

- De ansatte gjør en kjempeinnsats, men sier at de ofte går hjem med dårlig samvittighet. De skulle gjerne ha gjort mer. Vi hører historier om at de må forlate brukere med tomt kjøleskap fordi tiden er ute. I forgårs var jeg hos en bruker som fortalte at han skulle dusjes, og da kreves det litt omsorg og tid. Plutselig sier pleieren at nå har 10 minutter gått, så da måtte vedkommende ut av dusjen. Han hadde ikke en gang fått skylt av seg såpen. Et annet eksempel: Det fattes vedtak om at det skal ta to minutter å ta øyedråper, mens det på pakningen kan stå at øyedråpene må tas med fem minutters mellomrom. Da ryker jo tidsskjemaet umiddelbart. Slike historier får jeg høre hele tiden, og de ansatte er fortvilet. Vi er nødt til å ha tillit til de ansatte. Rekker de dagens gjøremål på denne tiden eller trengs det mer tid for å gi omsorgen på en god og forsvarlig måte? Mange av dem som får hjelp hjemme er syke eller har nedsatt funksjonsevne, så dette stresset kan også forverre deres helsetilstand. Vi vil gi tilliten tilbake til de ansatte og gi brukeren styring med hva man skal bruke tiden på i samarbeid med de som er ansatte. Jeg hører de borgerlige si at det ikke er behov for disse 500 årsverkene, men jeg skjønner virkelig ikke hvordan de har tenkt å gi en god eldreomsorg uten de grepene vi foreslår. Vi sier ærlig og åpent hvordan vi skal finansiere dette, nemlig gjennom å øremerke deler av eiendomsskatten.

- Siden vi er her, la oss snakke om sykler. Venstres Guri Melby er Oslos sykkelpolitiker i dag som byråd for miljø- og samferdsel. Gjør ikke hun en god jobb?

-Hun har styrt sammen med Høyre og Frp, og vi er fortsatt langt unna de målsettingene som bystyret er enige om at vi skal nå. De har ikke nok gjennomføringskraft.

- De har en vedtatt sykkelstrategi. Dette er omstendelige og tunge planprosesser, og det tar vel tid uansett?

- Ja, men det er flere som styrer sammen, og det er ikke alle der som er like enige når det gjelder å fjerne gateparkering og ekspropriere. Det er virkemidler vi ønsker å bruke, nettopp for å få fortgang i utbyggingen av sykkelveinettet. Så handler det om å få fart på reguleringsprosessene, slik at de kommer fort til politisk behandling og samtidig ha høyt trykk på byggesiden.

- Men har dere mer penger enn det sittende byrådet på dette området?

- Vi har prioritert litt mer penger til sykkel i de alternative budsjettene enn det de har, og vi har også en mer ambisiøs målsetting. Det er pinlig at vi ikke har en høyere sykkelandel i dag. Vi ønsket en målsetting på 25 prosent sykkelandel, mens byrådet la seg på 16 prosent. De har altså lavere ambisjoner, og de velger bort virkemidler som gjør det mulig å nå målene.

- Ekspropriasjoner og færre parkeringsplasser, dette er virkemidler noen vil mislike?

- Ja, men det er mange som vil sykle, men som velger det bort fordi de opplever det som utrygt. Det forstår jeg. Når det er sykkelvei, føler jeg meg også tryggere. Selv har jeg syklet i Oslo i 25 år og aldri hatt en ulykke. Bank i bordet! Men jeg bruker bremsene, da, og sykkelhjelm.

Tone Tellevik Dahl bor i en leilighet i en av de klassiske Torshovgårdene med to sønner på 15 og 18 år. Hun føler seg ganske urban etter 25 år i hovedstaden og kaller seg skikkelig torshovpatriot med et bankende hjerte for bydelens parker, kulturtilbudet der og Akerselva. Men hun er født og oppvokst på Karmøy. Det er det ikke så lett å høre. Det er stort sett bare hennes skarre-r som har overlevd.

- Det var mange som ikke skjønte meg da jeg kom til Oslo som student, så jeg tilpasset meg. Først forsvant «ikkje», så forsvant «eg», sier hun.

Nå er det små sjanser for at det kommer noen dialektgloser, selv når hun blir engasjert. Heller ikke på hjemtraktene slår hun om.

- Nei, det sluttet jeg med. Det ble for mye knoting. Men det kommer noen ord etter et par uker på hytta, sier hun.

Bydelen hun sogner til, Sagene, er den i Oslo med størst folketetthet.

- Det er det mange som blir overrasket over, og det viser jo at det er mulig å få til fortetting uten at det blir innestengt. Bebyggelsen på Torshov med bygårder med felles bakgårder med god plass og store, flotte grøntområder.

- Dere vil fortette for å møte behovet for flere boliger. Hvordan?

- Det må gjøres på ulike måter. Vi skal ikke klaske opp ti etasjers blokker alle steder. Rundt kollektivknutepunktene må vi kunne tillate oss å bygge høyere og tettere. Vi vil gjøre det i en større radius enn det dagens byråd går inn for. Vi ønsker også å endre småhusplanen, som i dag har mer preg av en verneplan. Den må bli en utviklingsplan. Det skal ikke ødelegge småhusområdenes særpreg, men vi må kunne tillate rekkehus og terrasseleiligheter også i de nærmiljøene.

- Færre eplehager og mer boliger?

- Vi skal ikke gjøre dette planløst. Det handler om å peke på de riktige områdene. Arkitektene er flinke til å tilpasse dette. Vi må også se på eksisterende bygningsmasse. Er det mulig å bygge på en etasje eller to? Parkeringsplasser kan omgjøres til boligområder med biler under bakken. Vi får det til uten å røre markagrensen. Samtidig vil vi være åpne for å gi mer dispensasjoner når det gjelder utnyttelsesgrad. Det handler om å si ja til de grønne og kloke prosjektene, sier hun.

En av de siste målingene for Oslo (Respons for Aftenposten) viste jevnt løp mellom Høyre og Ap, henholdsvis 31,1 og 30,7 prosent. Her manglet de borgerlige én representant for nytt flertall.

I valgkampen gir ordførerkandidaten full gass for å bli sett og hørt. Torsdag var det Oslo-debatt på NRK. I helga er det valgkamparrangementer. Hun banker på døra og nøyer seg ikke med det: Hun inviterer også seg selv inn i stua til folk for å snakke politikk.

- Jeg elsker valgkamp, elsker å prate med folk, og jeg går litt lenger enn å banke på dører. Jeg går inn. Det er avtalt. Jeg har invitert meg selv, og de har invitert naboene sine. Kanskje er vi 15-20 personer. Helst vil jeg møte folk uten partibok, for jeg vil jo vinne nye velgere. Jeg tenker at det er mange velgere som er opptatt av politikk, men som ikke oppsøker stand eller debatter. Hjemme hos folk kan jeg snakke om politikk, og de kan stille spørsmål om kreti og pleti.

- Hvor lang tid tar disse hjemmebesøkene?

- Vi setter stort sett av to timer, men det går ofte tre. Da må jeg ofte gå for å komme meg hjem.

Så langt har hun vært på hjemmebesøk på Frogner, Holmenkollen og Tåsen. Snart står Mortensrud for tur.

- Det er utrolig gøy. Da blir man enda mer oppmerksom på hva folk er opptatt av.

-Hvis du kunne velge, ville du vært byrådsleder eller ordfører?

-He, he. Nei, du kan ikke spørre meg om det. Jeg har sagt ja til å være ordførerkandidat. Nå har jeg vært folkevalgt i 16 år. Det er et privilegium å være folkevalgt.

- Men du ville vel helst vært byrådsleder og hatt gjennomføringskraften det innebærer?

- Nei, en ordfører har også muligheter, både til å få synliggjort alt det gode man skal gjøre og påpeke utfordringer og si at dette må du som byrådsleder se og få gjort noe med.

- Ordførervervet i Oslo er mye representasjon?

- Ja, det handler mye om å være vertskap. Det vil være en mulighet til å vise fram byen jeg er stolt av og snakke om hva som er bra og hva vi skal få til framover.

- Så skal du lede bystyret, hvis dere vinner?

- Ja, og da er det jo greit at man har litt erfaring fra politikken.

- Der kan det gå unna?

- Ja.

- Og du har de egenskapene som skal til?

- Jeg har ledet bydelsutvalget på Sagene. Det er jo et kommunestyre det også. Og nå leder jeg helse- og sosialkomiteen. Det er ikke noe slinger i valsen der. Demokrati tar tid, men vi trenger ikke å sløse med tid heller! sier hun.

Intervjuet med Nettavisen strekker seg litt over den avtale timen. Da er også sykkelen til Oslo Arbeiderpartis ordførerkandidat ferdig reparert og kjøreklar - både til oppover- og nedoverbakkene som venter. Neste stopp for Fabian Stangs utfordrer denne ettermiddagen er - illustrerende nok for norsk politikk - bursdagsfeiring for Fabian Stang på rådhuset.

Oslo har et parlamentarisk styre. Der er byrådet kommunens regjering og bystyret den folkevalgte forsamlingen. Nå er det Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre som regjerer i Oslo. Frp var budsjettpartner sist. Stian Berger Røsland (H) er byrådsleder, Fabian Stang (H) ordfører.