Gå til sidens hovedinnhold

- Hvis jeg blir statsråd ...

Afshan Rafiq (H) har planene klare.

Stortingskandidat Afshan Rafiq (H) fra Oslo lanserer syv punkter for en bedre integrering av minoritetskvinner i det norske samfunns- og arbeidsliv.

- Hva i din egen bakgrunn gjør det egnet til å vite hvor skoen trykker for minoritetskvinnene?

- Jeg vet hvor skoen trykker siden jeg har inngående kjennskap til forholdene, miljøene og kulturene disse kvinnene lever i, sier 38-åringen til Nettavisen.

- Ikke full underkastelse eller fullt brudd
- For meg, med mitt ståsted, har det vært viktig å vise at det er mulig å skape sin egen plattform med utdannelse og politisk engasjement, og bli akseptert og respektert for det, sier Rafiq - og forklarer hvorfor:

- Valget skal ikke stå mellom full underkastelse eller fullt brudd med egen familie og eget miljø, fordi man ikke velger å følge det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret hvor kvinnens plass er i hjemmet, og hvor en er «dømt» til å leve i familieforhold der kvinnen er underordnet mannen.

Du kan ta Nettavisens valgtest her.

Hun sier det handler om bedre integrering og inkludering av spesielt minoritetskvinner og barn i det norske samfunnet, slik at deres posisjon og deltagelse i samfunnet styrkes. Dette betyr at dersom vi klarer å integrere minoritetskvinnene i samfunnet vil to tredjedel av integreringsjobben være gjort.

«Utdanner du en kvinne, utdanner du en hel familie ...»
Rafiq siterer Ghandi på at: «Utdanner du en mann, utdanner du et individ. Utdanner du en kvinne, utdanner du en hel familie.»

- Hva vil du si til dem som kritiserer Høyre for å gjøre for lite for denne gruppen kvinner?

- Det er en påstand som ikke holder vann. Jeg har vært aktiv i Høyre i over 20 år og kan ikke kjenne meg igjen i den påstanden. Høyre og jeg har satt viktige problemstillinger som tvangsekteskap, dobbel-diskriminering av minoritetskvinner i arbeidslivet, kvinnelig omskjæring, minoritetskvinners frigjøringskamp, målrettet norskopplæring med mer på dagsordenen ved flere anledninger, og jeg har også tatt dette opp flere ganger, i forum som Mira og Lin.

- Hvis jeg blir statsråd ...
- Hvis du blir statsråd, hva kan du love at du vil gjøre for minoritetskvinner?

- Høyre i regjering vil sørge for et samfunn med muligheter for alle, spesielt de som står utenfor. Et viktig virkemiddel i minoritetskvinners selvstendighetskamp er å tilrettelegge for at flere minoritetskvinner får seg arbeid, slik at de blir selvhjulpne. Det er viktig å ta i bruk den arbeidskraftsreserven som Norge allerede har i form av mange minoritetskvinner, sier hun.

Høyre-politikeren er opptatt av at de må få mulighet til deltagelse i arbeidslivet:

- Flere må få jobb slik at de får den styrken og kontakten med samfunnet de trenger for å hevde sin rett til like muligheter som alle andre i dette samfunnet. Slik situasjonen fortsatt er, etter åtte år med den rødgrønne regjeringen, sløses det bort altfor mange menneskelige ressurser, som Norge ikke har råd til. Jeg vil jobbe med å få denne saken høyt på agendaen, blant annet i tett samarbeid med næringslivet og NAV. Dette betyr nye ideer og bedre løsninger for minoritetskvinnene, sier hun energisk.

- Alle kvinner skal ha adgang
-Hvordan skal du og andre motivere kvinnene til å overvinne de barrierene som møter dem i møte med et nytt språk og en ny kultur?

- Jeg er veldig opptatt av at alle kvinner, uansett etnisk tilhørighet, skal ha adgang til den kunnskap og de standarder man har i det norske samfunnet, og det må føres en bevisst politikk som motvirker holdninger og prosesser som spesielt isolerer disse kvinnene bort fra samfunnet. Dette er faktisk noe av det grunnleggende som skal til for å styrke minoritetskvinners rolle i det offentlige rom, mener hun.

Rafiq tror et bedre system for godkjenning av utenlandsk utdanning og kompetanse må på plass.

- Jeg tror i tillegg at motivasjonen vil følge av at de får mer informasjon. Vise gulroten – lær deg norsk, og få en praksisplass eller jobb i belønning. Dessverre er situasjonen for mange i dag at til tross for fullført og bestått norskopplæring har de store problemer med å komme seg inn i arbeidslivet. Mange er helt fortvilet for de må kjempe og søke i flere år før de får en jobb, mens andre aldri får muligheten til å gjøre en arbeidsinnsats. Slik skal det ikke være, sier hun.

- Det er straffbart
- Hva skal dere gjøre i forhold til minoritetskvinner som blir mishandlet?

- Mishandling av mennesker er straffbart. Først og fremst må kvinnene gjøres kjent med sine rettigheter og norsk samfunnsliv, slik at de vet hvor de kan anmelde slike forhold eller få annen hjelp. Når det gjelder tvangsekteskap, som jeg ser på som et overgrep, foreslår jeg en nøytral meglingsinstans med myndighet - som har kunnskap om de ulike minoritetsmiljøene i Norge og som kan forhindre at unge mennesker blir utsatt for tvang fra de voksne i familien eller miljøet ved at denne instansen har oppfølgings- og sanksjoneringsmulighet, svarer Rafiq.

Syv punkt
Så går hun over på sine syv punkter:

- Punkt én: Kvinner må gis tilbud om norskopplæring og samfunnsdeltakelse gjennom arenaer de er «alene» på, eksempelvis på helsestasjonene, slik at de får den informasjonen direkte og uten sensur, sier Rafiq – og utdyper:

- Vi vet at 99 prosent av minoritetskvinnene møter opp på helsestasjonene, så der kan vi møte dem og gjøre dem kjent med både plikter og rettigheter, påpeker hun.

- Er det tilstrekkelig å møte kvinnene på helsestasjonen og på politistasjonene?

- Det er en god start. Vi må også oppsøke kvinnene der de befinner seg for eksempel i Tempelsamfunnet på Alna og moskeene på Grønland har mange kvinner – som vi kan møte der.

- Punkt to: Samfunnsinformasjon om Norge og deres rettigheter og plikter må gis særskilt til kvinner, sier Rafiq.

Hun sier at her er det viktig å bryte språkbarrierer:

- Det neste går på informasjon om plikter og rettigheter. Det er slik at alle kvinnene må personlig møte opp hos politiet når det skal få eller må fornye sin oppholdstillatelse. Der bør det gis et infoskriv på deres språk som veileder dem inn til norsk samfunnsliv, sier Rafiq.

For å understreke hvor viktig hun mener dette er, nevner hun:

- De kvinner som blir mishandlet og som godtar det – som følge av takknemlighetsgjeld til mannen som har fått dem til Norge – tror kanskje det må være slik. Derfor er det utrolig viktig å gjøre kjent hvilke rettigheter de har, slik at de ikke blir utnyttet.

- Utvide antallet norsktimer
- Punkt tre: Utvide antallet norsktimer i INTRO-programmet og gi tilbud om gratis barnehageplass mens mødrene deltar på kurset, sier Rafiq – fordi:

- Mange jeg har snakket med sier at dagens antall norskundervisningstimer ikke er nok. Hvor mye vi skal utvide? Her må vi lytte til fagfolk, mener hun.

- Hvordan vil dere organisere barnepasset?

- På samme sted som mor lærer språket. Mange steder har tilrettelagt for dette, og de har sett at kvinneandelen har økt.

- En av mine hjertesaker
- Punkt fire: Bedre og mer effektiv godkjenningsordning av utenlandsk utdannelse og yrkespraksis er viktig, mener Rafiq – og forklarer hvorfor:

- Det er en av mine hjertesaker å få et bedre system for godkjenning av utenlandsk utdannelse. Etter over 40 år siden de frøste arbeidsinnvandrerne kom hit til landet har vi fortsatt ikke en god nok ordning som gjør at vi kan ta i bruk all kompetansen som blant andre disse kvinnene besitter. Mange av dem har drevet med omsorgsarbeid hele sitt liv, og som kan nyttiggjøres i møte med den norske eldrebølgen som kommer, mener hun.

- Punkt fem: Yrkesrettede kurs blant annet i regi av NAV som øker sjansene for å komme inn på arbeidsmarkedet, og flere og gode praksisplasser for minoritetskvinner.

- Punkt seks: «Ny sjanse-programmet», som ble etablert av Bondevik II-regjeringen, må styrkes og målrettes i forhold til minoritetskvinner, mener Rafiq.

- Punkt syv: Utvidet rett til midlertidige ansettelser vil føre til at flere arbeidsgivere tar «risikoen» med å ansette minoritetskvinner, noe som vil være en vinn-vinn situasjon for alle parter, tror Rafiq.

- Bruke eksisterende midler
- Hvor mye penger vil du bruke på disse tiltakene?

- Jeg tror mye av dette handler om å bruke eksisterende midler mer fornuftig og målrettet, enn å be om «nye penger», avslutter Rafiq.

Reklame

Her får du tak i den nye Pondus-boka

Kommentarer til denne saken