Gå til sidens hovedinnhold

Hvorfor skal Marit fortsette?

Hvis Marit Breivik drømte om et perfekt punktum, har hun bare én ting å gjøre.

KOMMENTAR:
Anders Skjerdingstad
Sportssjef, Nettavisen

Nils Arne Eggen og Egil Olsen får ha meg unnskyldt. Tidenes lagbygger i norsk idrett er Marit Breivik.

Sannsynligvis har hun vært det lenge. Etter det som har skjedd det siste halvåret, finnes det ikke lenger grunnlag for å diskutere.

OL-gullet i Beijing var det som skulle til for å gjøre merittlista komplett. Likevel er det faktisk enda mer imponerende, det Breivik fikk til i EM – der Norge altså gikk helt til topps med festhåndball i andreomgangen av søndagens finale mot Spania.

For utgangspunktet var mildt sagt vrient. Tre av de aller viktigste spillerne fra gullaget i Beijing takket nei. Gro Hammerseng, Katja Nyberg og Else-Marthe Sørlie Lybekk er spillere som rett og slett ikke lar seg erstatte.

Samtidig var bare gull godt nok. En hel nasjon forventet det. For ikke å si krevde.

Og nær sagt selvfølgelig leverte Marit Breivik varene. Hun lot seg ikke stresse av 21-21 mot Spania i åpningskampen, og hadde som vanlig is i magen til å få i gang hele troppen i gruppespillet.

Får ansvar - tar ansvar
Nettopp det har vært nøkkelen for de fleste av Breiviks suksesser: Ved å gi alle spillerne tillit og ansvar innenfor tydelige rammer, har hun opplevd at stadig nye spillere har tatt ansvar og blomstret. De ferskeste eksemplene er Heidi Løke, som sto fram som en av verdens beste strekspillere offensivt i sin mesterskapsdebut, og Tonje Nøstvold, som til tross for tresmak i rumpa gjennom hele mesterskapet knallet inn sju av sju straffekast i finalen.

For å si det med eggenske postulater:
* Involvering er den beste kvalitetssikring!
* Bare den som er gitt ansvar, tar ansvar!

Selv om Nils Arne Eggen har copyright på formuleringene, har jeg en følelse av at Marit Breivik har vært enda flinkere til å fylle dem med innhold. Det finnes ikke gratispassasjerer eller overflødige brikker i en Breivik-tropp. Derfor blir også produktet noe langt mer enn summen av individer.

Nå står Breivik uten kontrakt. Først i februar får Håndballforbundet vite om suksesstreneren fortsetter, eller om de må på trenerjakt.

De håper selvfølgelig på et ja. Det gjør spillerne også, det skulle bare mangle. Og et samstemt ekspertkor. For ikke å si en hel nasjon som samles foran TV-skjermen i desember hvert år for å bli underholdt av verdens beste håndballjenter.

Betenkningstid
Likevel: Det er ikke rart Marit Breivik har bedt om betenkningstid.

Hvorfor i all verden skal hun fortsette?

Hun har oppnådd alt med dette laget. Absolutt alt. Hun har ikke bare skapt suksess. Hun har gjenskapt den. Gang etter gang.

Finnes det noe mer å strekke seg etter?

Jeg mistenker overhodet ikke Marit Breivik for å være mett av suksess. Men det er til å forstå om hun er enda mer sulten på å bruke kompetansen sin på andre arenaer, enten det gjelder nye oppgaver innen idretten, humanitær innsats eller det private næringsliv.

Den som eventuelt skal overta for Marit Breivik, må kunne litt om å håndtere forventningspress. «Å hoppe etter Wirkola,» er et kjent begrep. Den som blir landslagstrener etter Marit Breivik, må være forberedt på å bli målt i gullmedaljer.

Til dekket bord
Men det går også an å se det fra en annen side. En eventuelt ny trener kommer til dekket bord. Vedkommende overtar en spillergruppe med store individuelle og enda større relasjonelle ferdigheter. Vedkommende overtar en spillergruppe som strutter av individuell og kollektiv selvtillit. Forutsetningene for å kunne lykkes kan vel knapt bli bedre.

Dessuten er det grunn til å tro at vedkommende selv har gått en god skole under Marit Breivik i mange år. For det er naturligvis Thorir Hergeirsson som blir spurt først hvis forbundet må på trenerjakt.

Undertegnede håper Marit Breivik fortsetter som landslagsstrener. Rett og slett fordi hun er den best tenkelige treneren håndballjentene kan ha.

Samtidig er det sånn at hvis Breivik er mer motivert til å gjøre noe helt annet, kan det være best for alle parter at hun gjør det.

Uansett hva hun bestemmer seg for, er det en avgjørelse alle må respektere. Ingen har rett til å stille flere krav.

For varene er så til de grader levert.

Les alt om EM på Nettavisens håndballsider!

Kommentarer til denne saken