Gå til sidens hovedinnhold

- Ingen grunn til obamania

Barack Obama er en hauk.

Verden vil ha Barack Obama. Spørsmålet jeg reiser i denne artikkelen er hvor bra Obama vil bli for verden. Jeg tror det er farlig å ha noen illusjoner om det. Etter en Obama-seier vil vi få oppleve en bølge av obamania som kommer til å gå som den reineste tsunami kloden rundt. Motforestillinger mot Obama vil bli feid vekk.

Jon Michelet og Kristin Clemet skriver om valget i Nettavisen. Les Clemets artikkel her.

Etter min mening er det ingen grunn til å la seg slå over ende av en slik obamania. Det er tvert imot nødvendig å ta til motmæle mot den militærpolitikken Obama har signalisert at han står for, og som han utvilsomt vil sette ut i live dersom han blir valgt.

Dette skrives få timer før presidentvalget i USA skal avgjøres. Meningsmålingene tyder på at USA også vil ha Obama. Han har en ledelse som intet tyder på at John McCain kan ta igjen. Målinger foretatt i mange land på kloden viser at verdens folk foretrekker Obama.

Sterkest står han i Frankrike. Der viser en måling at 84 prosent av befolkningen ville stemt på Obama, mens bare en fattig prosent ville stemt på McCain.

Det er to hovedgrunner til at Obama står så sterkt i verdensopinionen. For det første er verdens folk møkka lei av den republikanske politikken til George W. Bush, og tror ikke McCain vil representere noe som er særlig bedre. For det andre betraktes Obama som et frisk pust, som noe nytt og løfterikt.

La det med en gang være sagt at også jeg ser at en farget mann som USAs president vil representere noe nytt. På noen innenrikspolitiske områder vil Obama helt sikkert gjennomføre en politikk som tjener folkeflertallet i USA bedre enn McCains politikk.

Men for meg er det helt avgjørende militærpolitikken. Og Barack Obama er ingen due, han er en hauk. I all viraken omkring Obama har det gått mange hus forbi hva han egentlig vil gjøre med USAs militærvesen. Han har aldri sagt at han vil ruste ned. Tvert imot har han utvetydig sagt at han vil ruste opp det som allerede er verdens suverent største militærmakt.

Obama har under valgkampen satt en tidsfrist for når han vil trekke de amerikanske troppene ut av Irak. Vel på plass i Det ovale rommet i Det hvite hus kan han komme til å foreta endringer i det skjemaet han har trukket opp. Han kan velge å trekke kamptroppene ut og forsøke å fylle disse plassene med irakiske soldater. Men dette vil ikke avslutte den amerikanske okkupasjonen av Irak. Det er sannsynlig at det i flere år framover under et Obama-styre vil bli stående en betydelig amerikansk sikringsstyrke i Irak.

De kamptroppene Obama trekker ut av Irak vil etter alt å dømme bli sendt til Afghanistan. Obama har ved alle anledninger slått fast at han vil øke USAs krigsinnsats i Afghanistan, og gjøre dette landet til en hovedarena i det amerikanerne kaller krigen mot terror. Krigen i Afghanistan har allerede vart lenger enn 2. verdenskrig. Stadig flere vestlige militærstrateger hevder at det er en krig som de utenlandske styrkene ikke kan vinne, selv om de økes i antall.

Afghanistan er i ferd med å bli en militærpolitisk hengemyr for Vesten. Dersom Obama, slik han har sagt, vil satse sterkere der, kan det også få konsekvenser for Norge. Som USAs allierte i Nato og i Afghanistan-krigen kan vi bli bedt om å øke innsatsen vår, og kanskje overføre styrker til kampavsnitt som er farligere enn de områdene der norske styrker i dag befinner seg. Fortsatt krig i Afghanistan vil nære den uroen som allerede finnes i nabolandene Pakistan og Iran.

Obama har aldri brukt uttrykket ondskapens akse slik Bush gjorde. Men han vil arve det problematiske forholdet USA har til Iran. Krig mot Iran på omtrent de samme – falske – premissene som mot Irak (trusselen om masseødeleggelsesvåpen, som ikke fantes) er ikke utenkelig under Barack Obama.

Obama har erklært at han vil øke den amerikanske hæren med 65.000 soldater. Han ønsker også å øke marinekorpset, US Marines, med 27.000 soldater. Han vil at investeringene i avansert våpenteknologi skal økes. USAs militære slagkraft skal ikke bare bevares, den skal styrkes. Dette er Obamas program. Det er et program for å sikre og videreutvikle USAs rolle som knusende overlegen militær supermakt.

Israel er et av de få landene i verden der folk ville valgt McCain. Men forskjellene på Obamas og McCains politikk overfor Midtøsten er knapt registrerbare. Det er ingenting som tyder på at Obama vil presse Israel til å gi de konsesjonene til palestinerne som er nødvendige for å sikre en varig fredsløsning og en selvstendig palestinsk stat. Dermed vil det ulmende bålet fortsette å ulme.

Obama vil ta over et USA der den markedsliberalistiske kapitalismen er blitt rystet i sine sammenføyninger gjennom finanskrisen som oppsto i USA og spredte seg til resten av verden. Ferske meldinger viser en liten, men betydningsfull, tilbakegang i amerikansk økonomi. Denne tilbakegangen kan raskt blir forverret, til en resesjon eller til en depresjon.

USA holder ennå posisjonen som verdens økonomiske supermakt. Men denne posisjonen blir truet av framveksten av sterke økonomier i Kina og India. Verdensordenen slik vi kjenner den er i ferd med å bli endret.

Imperiet USA vil ikke oppgi sitt verdenshegemoni uten sverdslag. Dersom økonomien i USA svekkes samtidig som det militære potensialet økes, vil vi kunne stå overfor en meget farlig situasjon der USA tar i bruk militær makt for å sikre sin fortsatte økonomiske makt.

Hadde Obama gått inn for nedrustning og en antiimperialistisk amerikansk politikk, ville også jeg ha hilst ham som en nyskaper og blitt med på bølgen av obamania.

Men dersom han vinner, tar han over et imperium som han ønsker å styrke militært.

Derfor har jeg ingen illusjoner om Barack Obama.

I likhet med mange andre har jeg stundom latt meg sjarmere av hans vinnende vesen og blitt henført av talegavene hans. Men så har jeg summa meg, studert militærprogrammet hans og tenkt at bak den smilende fasaden finnes en skarp klo, som er farlig for verdensfreden.

Reklame

Enormt salg på alt du trenger til løping

Kommentarer til denne saken