Ingen av dem finner tegn på at bildet er manipulert.

Tre fotoeksperter har på Nettavisens oppfordring gransket mms-fotografiet der ordfører Eva Kristin Andersen poserer med en supportergenser for mc-klubben Bandidos.

Her kan du se bildet slik det er distribuert av Scanpix. Det er denne versjonen av bildet ekspertene har vurdert.

- Jeg er tilbøyelig til å tro at bildet er ekte, sier daglig leder CF-Wesenberg ved Kolonihaven Studio i Oslo.

Wesenberg har jobbet som fotograf i 25 år og var blant de første da han for sju år siden begynte å legge inn blå himmel på boligfotografier. Han holder workshops i digital fotografering og bruk av Photoshop.

Han sier at han ved første øyekast tenkte at bildet av Eva Kristin Andersen kunne være falskt, på grunn av den harde komprimeringen som er synlig rundt logoen på genseren.

- Men pikseleringen rundt øredobbene hennes, rundt taklampa, dørhåndtaket til venstre på bildet og rundt logoen stemmer overens med hverandre. Det er forbausende hvor godt alt stemmer, sier Wesenberg.

Han noterer seg også at repetisjonen av røde og grønne felter er jevnt distribuert over hele bildet.

- Høy kontrast
Wesenberg forklarer at det er blitzen, trolig fra et mobilkamera, som har utløst de grove pikselfeltene rundt logoen på genseren og andre steder.

- Blitzen smeller tilbake fra hvite og lyse felter. Det gir høy kontrast som igjen fører til hard komprimering, sier Wesenberg.

Han har også finstudert bildet for å se om noen piksler er forskjøvet i forhold til andre. Det har han heller ikke funnet tegn på. Wesenberg ser heller ikke noe i forhold til lyssetting eller perspektiv som skulle tyde på at bildet er manipulert.

- Er du dyktig, så kan du forfalske det meste av bilder. Og er dette bildet falskt, så er det dyktig gjort. Det er så dyktig gjort at du ikke kan se det. Da må det være en proff som står bak, sier Wesenberg.

- Svakt grunnlag
Fotohistoriker Robert Meyer, som er redaktør for nettstedet Foto.no, har tidligere jobbet som fotograf i Kripos og blir brukt som sakkyndig i rettssaker der det er tvil om et bildevis.

- Jeg har sett på piksler og farger i dette bilde, men finner ikke noe åpenbart som tyder på at bildet er manipulert. Hvis det er manipulert, så er det dyktig gjort. En eventuell manipulering vil da dessuten være godt skjult av komprimeringen, sier Meyer.

Han understreker at mms-bildet - i den versjonen han har tilgang til det, gir et for svakt grunnlag til å felle en endelig dom i saken. Bildet er åpent for tolkninger, mener han.

- Men jeg tror ikke bildet er manipulert. Det er iallfall ikke noe som tyder på det, sier Meyer.

- Ingen tegn
Fotograf Isidor Åstrøm, som i ti års tid har undervist i bruk av Photoshop ved blant annet Institutt for Journalistikk, finner heller ikke noe ved bildet som avslører at det er falskt.

- Nei, jeg finner ingen tegn på at det er manipulert. Og da kan man ikke vite om det er ekte eller falskt. Hadde bildet hatt en bedre oppløsning, ville det ha vært lettere å se spor etter eventuell manipulering, sier Åstrøm.

Han har i dag eksperimentert med å ta bilder med et mobilkamera av en genser som ligner på den ordfører Andersen bærer på mms-bildet.

- Nå hadde ikke jeg en Bandidos-genser, men brukte en tilsvarende genser. Da får jeg den samme type pikselering rundt mønsteret som den du ser på bildet av ordføreren. Denne effekten er et resultat av hard jpg-komprimering og det er den som gjør at bildet ved første øyekast virker manipulert, sier Åstrøm.

- Som tekst
Åstrøm sier at det nå er så lett å manipulere bilder godt at fotografiet i pressesammenhenger får samme kildekritiske status som tekst.

- Du må forholde deg til fotografen som har tatt bildet på samme måte som du forholder deg til journalisten som har skrevet teksten. Å sette på trykk et bilde tatt av en ukjent opphavsperson er galskap, sier Åstrøm.

Han er ikke uten videre enig med Wesenberg og Meyer i at den som eventuelt har forfalsket ordførerbildet må ha lagt mye ressurser i det.

- Vi må ikke undervurdere hvor flinke mange folk er i å bruke Photoshop. Foto er en av de store hobbyene i vår tid. Om ordføreren hadde hatt på seg en gulstripete genser på et originalbilde, så hadde det vært vanskelig å gjøre genseren blå og legge på logoen. Men om hun i utgangspunktet ble fotografert med en blå genser, så er det ikke spesielt vanskelig å legge på logoen og få det til å se riktig ut. Jeg tror at en tiåring kunne ha klart det etter en enkel innføring på noen timer, sier Åstrøm.

Det har ikke lyktes Nettavisen å komme i kontakt med Eva Kristin Andersen tirsdag.